I denne artikkelen skal vi gå dypt inn på hva diabetes hos hunder egentlig er, hvilke årsaker og risikofaktorer som eksisterer, hvilke symptomer man bør se etter, og hvilke behandlingsmetoder som finnes.

Diabetes mellitus er en kronisk sykdom som påvirker kroppens evne til å regulere blodsukkeret på en normal måte. Sykdommen rammer mange arter, inkludert mennesker, katter og faktisk også hunder. Det kan kanskje overraske enkelte hundeeiere at hunder kan få diabetes, men dette er velkjent innen veterinærmedisinen (Catchpole, Ristic, Fleeman & Davison, 2005). I denne artikkelen skal vi gå dypt inn på hva diabetes hos hunder egentlig er, hvilke årsaker og risikofaktorer som eksisterer, hvilke symptomer man bør se etter, hvilke behandlingsmetoder som finnes, og hvordan en hundeeier kan bidra til å forebygge komplikasjoner hos hunden sin. Hensikten er å gi en omfattende og dyptpløyende beskrivelse av temaet, og samtidig belyse nyere innsikter og unike perspektiver knyttet til håndtering av diabetes hos hund.

Hva er diabetes hos hunder

Kroppens regulering av blodsukker

For å forstå hva diabetes er, bør man først forstå hvordan kroppens regulering av blodsukker foregår. Normalt reguleres blodsukkeret av hormonet insulin, som produseres i de langerhanske øyene i bukspyttkjertelen (Rand, Fleeman, Farrow, Appleton & Lederer, 2004). Insulin sørger for at glukosen i blodet kan tas opp i cellene, hvor den enten brukes som energikilde eller lagres til senere bruk. Når produksjonen av insulin er nedsatt, eller kroppen ikke responderer godt på insulin, vil blodsukkeret stige. Dette er kjernen i diabetes mellitus, en metabolsk sykdom som kan deles inn i flere underkategorier.

Definisjon av diabetes hos hund

Diabetes hos hunder kan enklest defineres som en kronisk tilstand der hundens blodsukker er høyere enn det normale området, vanligvis forårsaket av enten utilstrekkelig insulinproduksjon (insulinmangel) eller redusert insulineffekt (insulinresistens) (Behrend, Holford, Lathan, Rucinsky & Schulman, 2018). Uten riktig insulinbalanse vil ikke cellene kunne ta opp nok glukose, og kroppen vil dermed “sulte” på cellenivå, selv om blodsukkerverdien i blodet er for høy. Resultatet blir en kjede av metabolske forstyrrelser som over tid kan gi en rekke alvorlige komplikasjoner, blant annet i nyrer, øyne og nervesystem.

Forekomst og betydning

Forekomsten av diabetes blant hunder ser ut til å være økende (Guptill, Glickman & Glickman, 2003; Mattin et al., 2014). Årsaken til denne økningen er sammensatt. Det er blant annet knyttet til endringer i avlspraksis, økt bevissthet blant veterinærer og hundeeiere, endringer i fôringsrutiner og økt kjennskap til diagnostiske metoder (Hess, 2010). Selv om diabetes ikke er en av de vanligste sykdommene hos hund, er det en lidelse som i betydelig grad kan svekke hundens helse og livskvalitet hvis den ikke blir håndtert riktig.

Ulike typer diabetes

Type 1-diabetes

Hos hunder blir det aller meste av diabetes-tilfeller kategorisert som type 1-diabetes (Catchpole et al., 2005). Dette innebærer en tilstand der bukspyttkjertelens insulinproduserende celler (beta-cellene) har nedsatt funksjon, eller er blitt fullstendig ødelagt, slik at produksjonen av insulin er svært lav eller fraværende. Denne formen for diabetes kan sammenlignes med type 1-diabetes hos mennesker, der man er avhengig av regelmessige insulininjeksjoner for å overleve. Immunsystemet kan være en medvirkende årsak, hvor kroppens forsvarsmekanismer feilaktig angriper sine egne celler i bukspyttkjertelen (Behrend et al., 2018).

Type 2-diabetes

Type 2-diabetes er langt vanligere hos katter og mennesker enn hos hunder. Type 2 kjennetegnes ved at kroppen produserer insulin, men at insulineffekten er redusert, som oftest på grunn av insulinresistens (Rand et al., 2004). Overvekt og fedme er sterke risikofaktorer. Selv om type 2-diabetes er relativt sjeldent hos hund, kan noen overvektige hunder utvikle insulinresistens i varierende grad, noe som i praksis kan gjøre at det kliniske bildet ligner mer på type 2.

Andre underkategorier

I tillegg til de nevnte hovedkategoriene, finnes det andre varianter som gestasjonsdiabetes (diabetes under drektighet) og diabetes indusert av hormoner eller medisiner, for eksempel ved bruk av kortikosteroider. Disse variantene er mindre vanlige, men fremdeles viktige å kjenne til fordi de kan kreve litt annen oppfølging og behandling (Behrend et al., 2018).

Relatert: Symptomer på diabetes hos hund

Risikofaktorer

Genetiske predisposisjoner

Flere studier indikerer at det er en genetisk komponent knyttet til diabetes hos hund (Catchpole et al., 2005). Enkelte raser er mer utsatt enn andre, blant annet Samojed, Dverg- og Mellompuddel, Dachshund, Schnauzer, Beagle og Golden Retriever. Forskning på feltet har forsøkt å kartlegge spesifikke genvarianter, men det er sannsynligvis snakk om et komplekst samspill mellom ulike gener og miljøfaktorer. Man ser også at slektskapslinjer innenfor samme rase kan ha forhøyet risiko for diabetes.

Alder og kjønn

Selv om diabetes kan oppstå i alle aldersgrupper, er det relativt vanlig at tilstanden debuterer i voksen alder eller når hunden er eldre (Mattin et al., 2014). Kjønn spiller også en rolle, og usteriliserte tisper kan ha økt risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med hannhunder eller steriliserte tisper. Noe av årsaken kan være hormonelle forandringer knyttet til løpetid og drektighet, som kan påvirke insulinresistensen i kroppen (Hess, 2010).

Overvekt

Overvekt og fedme er kjente risikofaktorer for en rekke helseproblemer hos hund, og dette kan også øke risikoen for diabetes (Rand et al., 2004). Ved overvekt kan hundens fettvev produsere inflammatoriske signalstoffer som fremmer insulinresistens, slik at hunden trenger mer insulin for å oppnå samme blodsukkerregulering. Dette gir en ekstra belastning på bukspyttkjertelen, og kan fremskynde utvikling av diabetes.

Hormonelle tilstander og andre sykdommer

Sykdommer som påvirker hormonbalansen, for eksempel Cushings sykdom (hyperadrenokortisisme), kan øke insulinresistensen og føre til økt risiko for diabetes (Behrend et al., 2018). Langvarig bruk av visse medisiner, som kortikosteroider, kan også virke inn på insulinnivå og insulinresistens. Derfor er det viktig at hunder med hormonelle lidelser følges opp nøye av veterinær, slik at eventuelle tegn på diabetes blir fanget opp tidlig.

Symptomer på diabetes hos hund

Å kjenne til de typiske symptomene på diabetes hos hund er essensielt for å kunne oppdage sykdommen tidlig. Jo tidligere man oppdager lidelsen, jo bedre er prognosen (Guptill et al., 2003).

1. Økt tørste: Polydipsi, eller økt tørste, er ett av de mest fremtredende tegnene. Hunder med høyt blodsukker har vanskelig for å holde på væske, og kroppen forsøker å kompensere ved å innta mer vann.
2. Økt urinering: Poliuri, altså hyppig urinering i større mengder, henger tett sammen med polydipsi. Når blodsukkeret blir for høyt, skilles glukose ut i urinen. Glukose trekker med seg vann, noe som fører til økt urinproduksjon.
3. Vekttap: Selv om hunden kanskje spiser mer enn vanlig, ser man ofte vekttap. Grunnen er at cellene ikke får nok glukose, og dermed “bryter ned” kroppens egne lagre av fett og proteiner for å skaffe energi.
4. Økt appetitt: Polyfagi, eller økt appetitt, kan forekomme fordi hundens kropp forsøker å kompensere for manglende næring i cellene.
5. Slapphet og redusert aktivitetsnivå: Kronisk høyt blodsukker påvirker hundens generelle energinivå.
6. Endringer i pels og hud: Noen hunder kan få mer matt pels eller tørr hud, grunnet metabolske forstyrrelser.

Det er viktig å merke seg at disse symptomene kan indikere andre sykdommer også, så en veterinærundersøkelse med blod- og urinprøver er helt nødvendig for å få korrekt diagnose (Behrend et al., 2018).

Diagnostisering

Klinisk undersøkelse

En grundig klinisk undersøkelse hos veterinær vil alltid være første steg. Veterinæren vil kartlegge hundens symptomer, sykehistorie, allmenntilstand og vurdering av eventuell overvekt eller unormale funn i munnhule, øyne og hud (Mattin et al., 2014). Allerede her kan det foreligge indikasjoner som økt tørste og urinering, men en sikker diagnose krever videre laboratorietester.

Blodprøver

Blodprøver er en hjørnestein i diagnostikken av diabetes mellitus. Det vanligste er å måle fastende blodsukker (glukose) og vurdere dette opp mot referanseverdiene. Ved mistanke om diabetes, vil veterinæren ofte også analysere innholdet av fruktosamin i blodet. Fruktosamin er et protein som binder seg til glukose, og kan gi et bilde av hundens gjennomsnittlige blodsukker de siste to til tre ukene (Catchpole et al., 2005). Verdier over et visst nivå støtter mistanken om diabetes, da de viser at hundens blodsukker har vært høyt over tid, og ikke bare er forbigående høyt forårsaket av stress eller annet.

Urinprøver

Urinprøver er også svært informative. Et funn av glukose i urinen er et viktig signal om at hunden kan lide av diabetes (Behrend et al., 2018). Noen ganger forekommer det også ketoner i urinen. Ketoner dannes når kroppen forbrenner fett istedenfor karbohydrater som energikilde, noe som typisk skjer ved alvorlig insulinmangel.

Tilleggsundersøkelser

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med ytterligere diagnostikk, spesielt hvis man mistenker samtidig forekomst av andre sykdommer som Cushings sykdom eller problemer med skjoldbruskkjertelen. Veterinæren kan også sjekke for komplikasjoner som grå stær (katarakt), en tilstand som kan ramme hunder med diabetes (Hess, 2010).

Relatert: Avlivning av hund med diabetes

Behandling og håndtering

Insulininjeksjoner

Insulininjeksjoner utgjør selve fundamentet for behandling av de aller fleste hunder med diabetes (Hess, 2010). Siden majoriteten av tilfellene hos hund er type 1-diabetes, innebærer dette at hunden i liten eller ingen grad produserer sitt eget insulin. Behandlingen innebærer tilføring av insulin én eller flere ganger daglig, avhengig av typen insulin og veterinærens anbefalinger. Insulinet gis vanligvis som injeksjon under huden, og de fleste hundeeiere lærer raskt å utføre dette selv hjemme.

Viktigheten av korrekt dosering

Det kan være utfordrende å finne optimal insulindose for en hund, spesielt i startfasen. Veterinæren vil ofte be hundeeiere om å føre dagbok over blodsukkermålinger, matinntak og eventuelle symptomer. Dette brukes som grunnlag for å justere insulindosen til et nivå som holder blodsukkeret mest mulig stabilt gjennom hele døgnet (Behrend et al., 2018).

Blodsukkermåling

Tradisjonelt har man ofte kontrollert blodsukkeret hos veterinæren, men i dag finnes det utstyr for å måle blodsukker hjemme, på samme måte som for mennesker. Blodsukkermåling hjemme har flere fordeler, blant annet kan det redusere stress for hunden, og det gir et mer nøyaktig bilde av blodsukkeret i hundens vante miljø (Guptill et al., 2003).

Kontinuerlige glukosemålere

Nyere teknologiske løsninger som kontinuerlige glukosemålere (CGM) er på vei inn i veterinærmedisinen. Disse enhetene kan festes på hundens hud, vanligvis i nakken eller i flanken, og gir et kontinuerlig datasett av blodsukkerverdier gjennom døgnet. Dette gjør det lettere å identifisere blodsukkertopper og -fall, og dermed finjustere insulinbehandlingen for best mulig resultat (Behrend et al., 2018).

Kostholdsrutiner

Kosthold er en av de viktigste faktorene i håndteringen av hundens diabetes. Et godt kosthold bidrar til å holde blodsukkeret stabilt, optimalisere kroppens respons på insulin, og forebygge overvekt (Rand et al., 2004). Mange hunder med diabetes har godt utbytte av et kosthold basert på:

1. Fiber: Fiber bidrar til langsommere opptak av karbohydrater og kan dempe store svingninger i blodsukkeret.
2. Høyverdig protein: Protein gir hunden nødvendige byggesteiner for muskelvedlikehold og optimal helse.
3. Kontrollert fettinnhold: Unngå unødvendig høyt fettinnhold, siden dette kan bidra til overvekt og insulinresistens.

Rådfør deg alltid med en veterinær om valg av fôr og porsjonsstørrelse. En veterinær kan foreslå reseptbelagt fôr eller spesialfôr utviklet for hunder med diabetes. Et stabilt fôringsregime, gjerne to til tre faste måltider daglig, er ofte gunstig for å samkjøre matinntak med insulineffekten (Behrend et al., 2018).

Mosjon og vektkontroll

Regelmessig mosjon kan forbedre insulinresistensen hos hunder og bidrar til en sunn vekt (Guptill et al., 2003). Selv kortere, men hyppige turer kan ha en betydelig innvirkning på blodsukkerkontroll. Dersom hunden er overvektig, bør man i samråd med veterinær legge opp en gradvis slankeplan. Et kraftig kaloriunderskudd eller for mye mosjon kan i enkelte tilfeller øke risikoen for hypoglykemi (for lavt blodsukker), spesielt hvis insulinbehandlingen ikke justeres i takt med vektendringer.

Oppfølging hos veterinær

Regelmessige kontrolltimer er avgjørende for å overvåke effekten av behandlingen og justere eventuelle medisineringer eller fôringsplaner (Catchpole et al., 2005). I starten kan det være nødvendig med tettere oppfølging, før man finner en stabil rutine. Et mål er å få en stabil “kurve” der svingningene i blodsukker blir små. Veterinæren vil i tillegg undersøke hunden for tegn på komplikasjoner som urinveisinfeksjoner, øyeproblemer eller nedsatt nyrefunksjon.

Fôring og livsstil

Fôringens innvirkning på blodsukker

Ett av de viktigste tiltakene for god blodsukkerkontroll er regelmessige fôringstider. Når hunden får mat til samme tid hver dag, med lik mengde karbohydrater og næringsstoffer, blir det enklere å beregne insulinbehovet (Behrend et al., 2018). Hunder med diabetes bør vanligvis unngå hyppig småspising eller frie fôrtider, da dette kan føre til varierende blodsukkernivå og gjøre insulinreguleringen mer komplisert.

Spesialfôr vs. hjemmelaget mat

Noen hundeeiere foretrekker hjemmelaget mat, men dette krever ofte dietter som er nøyaktig balansert. Feil sammensetning kan gi svingende blodsukker og svekke effekten av insulin. Et spesialfôr utviklet for hunder med diabetes vil i de fleste tilfeller være det mest oversiktlige og trygge valget (Rand et al., 2004). Dersom hundeeieren likevel ønsker å lage mat selv, er det svært viktig å konsultere en veterinær eller en veterinærnæringsfysiolog som kan hjelpe med å utforme en balansert diett.

Rutiner for mosjon

Faste rutiner for tur og aktivitet har flere fordeler: Det forbedrer insulinfølsomheten, fremmer vektkontroll, styrker muskulaturen og har en positiv effekt på hundens mentale helse. For en hund med diabetes kan mosjon også gi forutsigbarhet i blodsukkeret, noe som kan gjøre insulinreguleringen enklere (Guptill et al., 2003). Aktivitetsnivået bør likevel økes gradvis, og hundeeier bør være oppmerksom på at økt mosjon kan endre hundens behov for insulin.

Potensielle komplikasjoner

Katarakt (grå stær)

Katarakt, eller grå stær, er en vanlig og ofte tidlig komplikasjon ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes hos hund (Catchpole et al., 2005). Høyt blodsukker bidrar til at linsen i øyet tar til seg mer glukose, og dette kan føre til at det dannes overskudd av sorbitol, et stoff som kan føre til uklarheter i linsen. Katarakt kan i verste fall føre til blindhet, men det finnes kirurgiske metoder for å fjerne den skadede linsen og erstatte den med en kunstig linse.

Diabetisk ketoacidose (DKA)

Diabetisk ketoacidose (DKA) oppstår når kroppen mangler insulin i så stor grad at den begynner å forbrenne fett i et høyt tempo, noe som fører til opphopning av ketoner i blodet. Denne tilstanden er akutt og potensielt livstruende (Hess, 2010). Symptomer inkluderer kraftig tørste, hyppig urinering, oppkast, slapphet og rask pust. DKA krever øyeblikkelig veterinærhjelp, og behandlingen involverer væsketerapi, insulin og korrigering av elektrolytt-ubalanser.

Infeksjoner

Høyt blodsukker svekker immunforsvaret, noe som gjør hunder med diabetes mer utsatt for infeksjoner, spesielt urinveisinfeksjoner (Behrend et al., 2018). Oppdager man plutselig økt vannlatingstrang, blod i urinen eller uklar og illeluktende urin, bør man kontakte veterinær for en sjekk. Ved dårlig regulert diabetes kan bakterier lettere formere seg i urinveiene på grunn av den høye glukosekonsentrasjonen.

Nevropati

Hos mennesker kan diabetes gi nerveskader (nevropati), men dette er relativt sjeldent hos hunder. Likevel kan det forekomme tilfeller der man ser svakhet i bakparten, nedsatt reflekser eller nedsatt følsomhet. Fornuftig blodsukkerkontroll er det beste forebyggende tiltaket mot nevropatiske symptomer (Rand et al., 2004).

Relatert: Kan hund bli blind av diabetes

Forebygging

Screening av risikogrupper

Har man en hund av en rase som er kjent for økt diabetesrisiko, eller om hunden har andre risikofaktorer (for eksempel er eldre, overvektig eller har hormonforstyrrelser), kan det være fornuftig å gjøre regelmessige helsekontroller (Catchpole et al., 2005). Årlige eller halvårlige blod- og urinprøver kan fange opp begynnende forandringer, slik at behandlingen kan settes inn før sykdommen blir alvorlig.

Sunn vekt og regelmessig aktivitet

Det finnes ingen mirakelkur for å unngå diabetes, men et av de viktigste forebyggende tiltakene er å holde hunden i en normal vektklasse. Dette kan oppnås ved riktig fôring, unngåelse av overdrevent inntak av godbiter, og passe mengder mosjon (Rand et al., 2004). Ved å begrense fedme reduserer man insulinresistensen, og dermed minsker man risikoen for å “overbelaste” bukspyttkjertelen.

Sterilisering av tisper

Som nevnt tidligere kan hormonelle svingninger forverre en eksisterende insulinresistens hos tisper. Sterilisering kan være et viktig tiltak for å redusere risikoen for diabetes og for å sikre en mer stabil blodsukkerkontroll hos hunder som allerede har fått diagnosen (Hess, 2010). En slik avgjørelse bør tas i samråd med veterinær, og vurderes ut fra hundens generelle helse og alder.

Avlsanbefalinger

Unngå avl på hunder med diabetes

Fordi det er en genetisk komponent i diabetesutvikling, anbefales det generelt at hunder med diabetes ikke brukes i avl (Catchpole et al., 2005). Hvis en hund utvikler diabetes, er det lurt å informere oppdretter og eventuelt andre eiere av hundens søsken, slik at man kan være ekstra oppmerksom på symptomer og risikofaktorer i familien.

Ansvarlig avl

For raser som er spesielt utsatt for diabetes, bør avlsarbeidet fokusere på å unngå parringer der begge hundene i linjen har økt risiko. Kunnskap om rasens genetiske anlegg, helsehistorikk og eventuelle genetiske tester kan bidra til å redusere antall nye tilfeller av diabetes. I tillegg bør rasemiljøer og raseklubber spre informasjon om hvilke avlslinjer som kan ha høy forekomst av diabetes (Mattin et al., 2014).

Fremtiden for diabetesbehandling

Ny teknologi

Utviklingen av teknologi har de siste årene gitt håp om mer presise og brukervennlige metoder for blodsukkermåling og insulinadministrasjon. Kontinuerlige glukosemålere (CGM) er allerede nevnt, men i fremtiden kan vi også se for oss insulinpumper som automatisk regulerer insulindosering basert på sanntidsmålinger av blodsukker. Slike løsninger er i dag utbredt innen humandiagnostikk, men bruken hos hund er så langt på forsøksstadiet (Behrend et al., 2018).

Stamcelleforskning

Stamcelleterapi er et felt under rask utvikling innenfor humandiagnostikk, og det har også et potensielt anvendelsesområde for hunder. Målet er å regenerere eller erstatte de tapte beta-cellene i bukspyttkjertelen, slik at kroppen igjen kan produsere sitt eget insulin (Catchpole et al., 2005). Foreløpig er dette på et forskningsstadium, og det er uvisst om eller når dette kan bli et reelt behandlingstilbud for hunder.

Personaliserte helseprogrammer

Med stadig større bevissthet rundt genetikk og individbasert medisin, kan vi i fremtiden se mer skreddersydde helseprogrammer for hunder. Dette kan innebære gentester for å identifisere arvelige disposisjoner, kombinert med individtilpassede fôrplaner, mosjonsprogrammer og forebyggende rutiner. Denne typen personalisert tilnærming kan forhåpentligvis forebygge diabetes hos disponerte individer og gi dem et lengre og friskere liv (Guptill et al., 2003).

Konklusjon

Kan hunder få diabetes? Svaret er et tydelig ja. Diabetes hos hunder er riktignok en kompleks lidelse der flere faktorer spiller inn—genetikk, alder, kjønn, vekt, hormonforstyrrelser og miljømessige forhold. Majoriteten av tilfellene er type 1-diabetes, noe som gjør at de fleste hunder er avhengige av daglige insulininjeksjoner for å kontrollere blodsukkeret.

For å lykkes med behandlingen kreves et samspill mellom veterinær og hundeeier, der både riktig medisinering, nøye overvåking av blodsukker, et gjennomtenkt kosthold og regelmessig mosjon er avgjørende. Dette krever innsats og tålmodighet, men de fleste hunder kan likevel oppnå en god livskvalitet med korrekt behandling. Videre er forebygging, gjennom blant annet vektreduksjon, mosjon og ansvarlige avlspraksiser, et viktig satsningsområde for å redusere forekomsten av diabetes i hundepopulasjonen.

Med stadig utvikling av ny teknologi og medisinsk forskning, er fremtidsutsiktene for hunder med diabetes lovende. Nye metoder for blodsukkermåling og insulinadministrasjon vil sannsynligvis fortsette å forbedre hverdagen til både hunder og eiere. Samtidig fortsetter forskere å undersøke stamcellebehandling og andre banebrytende tilnærminger, noe som gir håp om at vi en dag kan kurere eller forebygge sykdommen mer effektivt.

Gjennom et tett samarbeid med veterinær, bruk av dokumentert kunnskap og ny teknologi, vil hundeeiere kunne bidra til at deres hunder med diabetes lever lange, friske og gode liv—til tross for diagnosen. Det finnes ingen enkel “fasit” på hva som er rett behandling for alle, men ved å ta hensyn til hundens individuelle behov og bakgrunn kan man optimalisere behandlingen og gi hunden de beste forutsetninger for et velfungerende og lykkelig liv.

Referanser

1. American Kennel Club. (2023). Diabetes in dogs. Hentet fra https://www.akc.org/expert-advice/health/diabetes-in-dogs/
2. Behrend, E. N., Holford, A., Lathan, P., Rucinsky, R., & Schulman, R. (2018). 2018 AAHA diabetes management guidelines for dogs and cats. Journal of the American Animal Hospital Association, 54(1), 1–21.
3. Catchpole, B., Ristic, J. M., Fleeman, L. M., & Davison, L. J. (2005). Canine diabetes mellitus: Can old dogs teach us new tricks? Diabetologia, 48(10), 1948–1956.
4. Guptill, L., Glickman, L., & Glickman, N. (2003). Time trends and risk factors for diabetes mellitus in dogs: analysis of veterinary medical data base records (1970–1999). Veterinary Journal, 165(3), 240–247.
5. Hess, R. S. (2010). Insulin treatment of diabetes mellitus in dogs and cats. Journal of Small Animal Practice, 51(6), 299–307.
6. Mattin, M. J., O’Neill, D. G., Church, D. B., McGreevy, P. D., Thomson, P. C., & Brodbelt, D. C. (2014). An epidemiological study of diabetes mellitus in dogs attending primary-care veterinary practices in England. Veterinary Record, 174(14), 349.
7. Rand, J. S., Fleeman, L. M., Farrow, H. A., Appleton, D. J., & Lederer, R. (2004). Canine and feline diabetes mellitus: Nature or nurture? The Journal of Nutrition, 134(8 Suppl), 2072S–2080S.