Kan hunder bli smittet av mennesker

Målet med denne artikkelen er å gi en oversikt over temaet og belyse i hvilken grad hunder kan bli smittet av mennesker, hvilke sykdommer, og hvilke faktorer som påvirker smitteoverføring.

Forholdet mellom mennesker og hunder strekker seg tusenvis av år tilbake i tid, og hunden (Canis familiaris) regnes ofte som menneskets aller nærmeste husdyr og følgesvenn (Ostrander & Wayne, 2005). Dette nære samarbeidet, som gjennom historien har omfattet jakt, vakthold, gjeting, terapi og sosialt samvær, har ført til at hunden har en unik plass i våre liv. De fleste hundeeiere betrakter kjæledyret som en del av familien og involverer dem i hverdagen. Denne nære interaksjonen, preget av fysiske berøringer, deling av boareal og noen ganger til og med sengeplass, åpner spørsmålet: Kan hunder faktisk bli smittet av mennesker?

Tradisjonelt har man vært mest opptatt av sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker, såkalte zoonoser. Imidlertid har forskningsfeltet de siste tiårene i økende grad fokusert på overføring fra mennesker til dyr, kjent som «reverse zoonosis» eller antroponose (Messenger et al., 2014). Dette har særlig fått oppmerksomhet i lys av nye sykdomsutbrudd, som SARS-CoV-2-pandemien, der man har påvist at mennesker kan smitte husdyr. Målet med denne artikkelen er å gi en dyptpløyende oversikt over temaet og belyse i hvilken grad hunder kan bli smittet av mennesker, hvilke sykdommer som er relevante, hvilke faktorer som påvirker smitteoverføring, og hvilke praktiske råd som kan være nyttige for hundeeiere og veterinærer.

ANNONSØRINNHOLD |

Bakgrunn og terminologi

Betydningen av antroponose

Zoonoser er sykdommer som overføres fra dyr til menneske. Omvendt kalles det ofte antroponose eller reverse zoonose når patogenet vandrer motsatt vei – fra mennesket og over til dyret (Messenger et al., 2014; CDC, 2021). Selv om begrepet antroponose ikke er like kjent i dagligtalen, er det et stadig mer relevant fenomen. Som globaliseringen øker, verdens befolkning tetter seg sammen, og vi lever i nær kontakt med kjæledyrene våre, øker sannsynligheten for at patogener beveger seg mellom arter.

Hvorfor er dette temaet viktig?

At hunder kan bli smittet av mennesker er ikke bare et spørsmål om hundens helse. Det kan også få konsekvenser for folkehelsen. Hvis patogener kan sirkulere mellom mennesker og hunder, kan hunder i noen tilfeller fungere som reservoarer og potensielt spre infeksjoner videre, enten tilbake til mennesker eller til andre dyr. Dette er særlig relevant i en verden der nye patogener – som SARS-CoV-2 – viser en betydelig grad av fleksibilitet i hvilke arter de kan infisere (Cui et al., 2019; WHO, 2023).

ANNONSØRINNHOLD |

Kjente eksempler på antroponoser hos hund

SARS-CoV-2 og andre koronavirus

Det mest omtalte eksempelet i nyere tid er SARS-CoV-2, viruset som forårsaker COVID-19 hos mennesker. Allerede tidlig i pandemien rapporterte forskere om tilfeller der hunder testet positivt for SARS-CoV-2 etter nærkontakt med smittede eiere (Sit et al., 2020). En studie viste at hunder generelt er mindre mottakelige enn katter, men at smitte fortsatt kunne forekomme (Shi et al., 2020). Disse funnene ble bekreftet av Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH, tidligere OIE), som konkluderte med at selv om hunder kunne bli infisert, var de sjeldent klinisk syke og ikke syntes å spille en betydelig rolle i å spre viruset (World Organization for Animal Health, 2020).

Det at hunder kan bli smittet av SARS-CoV-2 reiser viktige spørsmål om hvorvidt mennesker kan overføre andre koronavirus til hunder, eller om slike overføringer er unike for SARS-CoV-2. Tidligere studier har vist at andre typer koronavirus i liten grad har vist seg å krysse artsskillet fra menneske til hund (Cui et al., 2019). SARS-CoV-2 ser ut til å være et unntak, men det faktum at dette har skjedd, understreker at antroponotisk overføring er mulig.

Influensa

Influensavirus er et annet eksempel på patogener med høy mutasjonsevne og mulighet til å bytte vertsart. Selv om den klassiske sesonginfluensaen sjelden overføres fra menneske til hund, finnes det rapporter om at hunder kan være mottakelige for visse influensasubtyper som i utgangspunktet sirkulerer hos mennesker eller andre dyrearter (Parry, 2020). H3N2-influensa, opprinnelig fra fugl og senere spredt til hunder i Øst-Asia, har vist hvor dynamisk dette landskapet kan være. Det er imidlertid mindre dokumentasjon på direkte smitte fra menneske til hund for de vanlige humane influensatypene. Her kan forsiktighetsprinsippet uansett gjelde: Nær kontakt med hund under influensasmitte hos eier kan teoretisk åpne for overføring.

Methicillin-resistent Staphylococcus aureus (MRSA)

MRSA er en antibiotikaresistent bakterie som gir alvorlige infeksjoner hos mennesker. Denne bakterien kan også overføres mellom mennesker og hunder. En studie av Boost et al. (2007) fant at hunder kunne bære MRSA-stammer som matchet de hos eierne, noe som tyder på at overføring fra menneske til hund er mulig. Hunder som bor tett sammen med mennesker på sykehus eller i helseinstitusjoner, eller hunder som er terapihunder, kan ha økt risiko. MRSA hos hund kan medføre alvorlige hud- og sårinfeksjoner, og i visse tilfeller mer alvorlig sykdom. Dette eksempelet er viktig fordi det viser at det ikke bare er virus, men også bakterier, som kan passere mellom menneske og hund.

Soppinfeksjoner og parasitter

Noen soppinfeksjoner, som dermatofytter (f.eks. ringorm), kan overføres fra menneske til hund (Cafarchia et al., 2005). Ringorm er kjent for sin evne til å smitte på tvers av arter og kan spres via direkte kontakt eller indirekte via forurensede gjenstander. Når mennesker har soppinfeksjon i huden, kan hunder bli smittet ved hyppig berøring og nærkontakt.

Parasitter er et annet interessant område. Vanligvis tenker man på parasittsmitte fra hund til menneske (for eksempel bendelmark eller ringorm – sistnevnte i engelsk terminologi, ikke å forveksle med soppinfeksjonen ringorm), men i enkelte tilfeller kan mennesker også bære parasitter som kan overføres tilbake til hund. Selv om dette er mer sjeldent, kan man ikke utelukke muligheten. Det krever imidlertid mer forskning for å dokumentere slike tilfeller.

ANNONSØRINNHOLD |

Tuberkulose

Mycobacterium tuberculosis, bakterien som forårsaker tuberkulose hos mennesker, kan i sjeldne tilfeller smitte fra menneske til hund (Greene, 2012). Slike tilfeller er uvanlige, men forekommer. Hundene kan utvikle luftveissymptomer, vekttap og slapphet. Tuberkuloseoverføring krever normalt sett tett og vedvarende kontakt med en smittet person, slik at dette ofte er begrenset til husdyr som lever i intime forhold med smittede eiere.

Mekanismer for smitteoverføring

Direkte og indirekte kontakt

Smitte fra menneske til hund kan skje gjennom direkte kontakt, som klapp, kyss, eller deling av mat. Dette er spesielt relevant ved virus, bakterier og sopp som overføres via dråpesmitte eller kontaktsmitte (Shi et al., 2020). Indirekte kontakt kan skje gjennom forurensede overflater, klær, sengetøy eller andre gjenstander som bærer patogenet.

Aerosoler og dråpesmitte

Aerosoler og dråpesmitte har fått stor oppmerksomhet under COVID-19-pandemien. For SARS-CoV-2 er dråpe- og aerosoloverføring sentral hos mennesker. Dersom hunden befinner seg i samme rom, i tett kontakt med en syk eier, kan inhalasjon av dråper som inneholder viruset føre til smitte (Sit et al., 2020). Dette er sjeldnere enn direkte smitte mellom mennesker, men ikke umulig.

Faktorer som påvirker mottakelighet

Mottakeligheten for smitte varierer mellom forskjellige raser, individer og underliggende helsetilstander. Immunforsvaret til hunden, alder, genetiske faktorer og om hunden er vaksinert mot beslektede patogener, kan spille en rolle (Greene, 2012). I tillegg kan miljøfaktorer, som hvorvidt hunden bor i et tettbefolket byområde eller et mer isolert landlig område, påvirke eksponeringsrisikoen.

ANNONSØRINNHOLD |

Symptomer og sykdomsforløp hos hunder

Generelle symptomer

Symptomer hos hunder som har blitt smittet av et patogen fra mennesker kan variere stort avhengig av sykdom. Generelt kan man se luftveissymptomer (hoste, nysing, pustevansker), gastrointestinalt ubehag (diaré, oppkast), hudforandringer (utslett, kløe), samt allmennsymptomer som slapphet, redusert matlyst og feber (Greene, 2012; Boost et al., 2007).

SARS-CoV-2

Ved SARS-CoV-2-infeksjon hos hund er det ofte milde eller ingen symptomer. Enkelte hunder kan vise lett luftveissymptom eller redusert matlyst, men de fleste tilfeller har vært asymptomatiske (Sit et al., 2020). Dette kan gjøre det vanskelig å oppdage infeksjonen i praksis, men laboratorietester kan avsløre virusets tilstedeværelse.

MRSA og hudinfeksjoner

Ved MRSA-overføring kan hunden utvikle hudinfeksjoner med rødhet, hevelse, sår som ikke gror, eller smerte ved berøring. Slike infeksjoner kan kreve antibiotikabehandling og støttebehandling. I tilfeller med MRSA er det viktig å identifisere smittekilden for å forhindre gjentatt overføring (Boost et al., 2007).

Andre sykdommer

Symptomene kan være svært uspesifikke. For eksempel kan en soppinfeksjon som ringorm hos hunder resultere i hårløse områder med flassende hud og kløe (Cafarchia et al., 2005). Ved tuberkulose kan det være kronisk hoste, avmagring og dårlig allmenntilstand (Greene, 2012). Variasjonen gjør at veterinærer må være årvåkne og se sykdom i en kontekst der menneskets helsestatus også tas i betraktning.

Diagnostikk og testing

Laboratorieundersøkelser

For å påvise om en hund er smittet av et patogen fra mennesket, kan veterinæren benytte en rekke diagnostiske metoder: blodprøver, avføringsprøver, hudskrap, podninger fra svelg eller nese, og bildediagnostikk (Greene, 2012). For SARS-CoV-2 kan PCR-testing av nesesvelgprøver bekrefte infeksjon (Sit et al., 2020).

Viktigheten av anamnese

En grundig anamnese er avgjørende. Veterinæren vil spørre om hundens kontakt med syke mennesker, opphold i miljøer med mye smitte, eller om eieren selv nylig har vært syk. Denne informasjonen kan veilede valg av diagnostiske tester og videre tiltak.

Relatert: Kan hunder få korona

Forebygging og smittevern

Hygiene og begrenset kontakt ved sykdom

Det viktigste tiltaket for å forhindre smitte fra mennesker til hund er god hygiene. Dette inkluderer hyppig håndvask, bruk av hånddesinfeksjon, og å begrense nær kontakt med hunden hvis man selv er syk (CDC, 2021). For SARS-CoV-2 anbefalte WHO og lokale helsemyndigheter å unngå tett kontakt som kyssing, kosing og deling av mat med hunden mens man er smittet (World Health Organization, 2023).

Beskyttelse av sårbare hunder

Eldre hunder, valper eller hunder med svekket immunforsvar kan være mer sårbare. For disse gruppene kan det være gunstig å ta ekstra forholdsregler, som å sørge for at syke eiere holder avstand og at friske familiemedlemmer ivaretar hundens behov i sykdomsperioden (Greene, 2012).

Vaksiner

Mens mange vaksinetyper finnes for å beskytte hunder mot spesifikke dyresykdommer, er det per i dag ikke vanlig med vaksiner rettet spesifikt mot patogener som overføres fra mennesker til hund. Dette kan dog endre seg i fremtiden, ettersom forskningen på feltet utvikles. Under SARS-CoV-2-pandemien ble det diskutert i fagmiljøer hvorvidt dyr, inkludert hunder, burde vaksineres i visse situasjoner (Cui et al., 2019), men dette er foreløpig ikke en standard praksis.

Behandling og oppfølging

Veterinærbehandling

Behandling av hunder som har blitt smittet av mennesker avhenger av det konkrete patogenet. For bakterielle infeksjoner som MRSA kan det kreves antibiotikabehandling. For virusinfeksjoner som SARS-CoV-2 er det ofte støttende behandling som gjelder, da det som regel dreier seg om mild sykdom hos hunder (Sit et al., 2020). Ved soppinfeksjoner vil soppdrepende midler og grundig hudbehandling være nødvendig (Cafarchia et al., 2005).

Oppfølging og karantene

I enkelte tilfeller kan det være lurt å isolere hunden fra andre dyr eller mennesker inntil den ikke lenger er smittsom. For eksempel, ved MRSA-infeksjon bør man begrense kontakt med personer med svekket immunforsvar. Oppfølging hos veterinær for å sikre at hunden blir helt frisk, er viktig for å forhindre gjentatt smitte i husholdningen (Boost et al., 2007).

Offentlig helseperspektiv og samfunnsmessige konsekvenser

Overvåking og rapportering

Offentlig helsemyndigheter oppfordrer ofte til rapportering av uvanlige sykdomstilfeller hos dyr. Dette gir mulighet til å oppdage nye smitteveier tidlig. Pandemier og nye patogener har vist at globale overvåkingssystemer er essensielle for å fange opp endringer i smittemønstre før de utvikler seg til alvorlige problemer (WHO, 2023).

Endret forståelse av dyrehelse

Forståelsen av dyrehelse har endret seg. Der man tidligere i hovedsak var bekymret for zoonoser, er man nå klar over at smitteveier mellom menneske og dyr kan gå begge veier. Dette påvirker smittevernstrategier, veterinærmedisin, og ansvaret til dyreeiere. One Health-tilnærmingen, som ser menneske-, dyre- og miljøhelse i sammenheng, blir stadig viktigere (Cui et al., 2019; CDC, 2021).

Antibiotikaresistens som en felles utfordring

MRSA-problematikken illustrerer hvordan antibiotikaresistens kan forverres av at patogener beveger seg mellom arter. Hvis hunder blir et reservoar for resistente bakterier, kan dette vanskeliggjøre kontroll av antibiotikaresistens i helsetjenestene. Dette er et felt der human- og veterinærmedisin må samarbeide tett for å utvikle bærekraftige strategier (Boost et al., 2007).

Myter og misforståelser

«Hunder kan ikke smittes av mennesker»

En vanlig misforståelse er at hunder ikke kan pådra seg menneskelige infeksjoner. Som vist over, finnes det dokumentasjon for at dette kan skje. Selv om det ikke er vanlig, er det fullt mulig under visse omstendigheter (Sit et al., 2020).

«Alle sykdommer kan overføres»

På den andre siden kan det være en overdrivelse å si at alle menneskelige patogener kan smitte hunder. De fleste humane infeksjoner er fortsatt spesialiserte på mennesker, og artsspesifisitet er vanlig. Eksempelvis er det mange vanlige menneskevirus (som rhinovirus, årsaken til forkjølelse) som ikke effektivt smitter hund (Greene, 2012).

«Hunder som er smittet er farlige for mennesker»

Det er ikke nødvendigvis slik at en hund som er smittet av et humant patogen utgjør en stor risiko for mennesker. Ofte er smittsomheten lav, og tilbakeføring av smitte til menneske kan være sjelden. Men det avhenger av sykdommen og situasjonen. For SARS-CoV-2 fantes det ingen klare bevis for at hunder spilte en betydelig rolle i smittespredningen til mennesker (World Organization for Animal Health, 2020).

Relatert: Kan hunder få omgangssyke

Nye forskningsområder og perspektiver

ANNONSØRINNHOLD |

Genetiske faktorer og vertsspesifisitet

En sentral forskningsfront handler om å forstå hvorfor noen patogener krysser artsgrenser. Genetiske analyser av virus, bakterier og parasitter, kombinert med studier av immunresponsen hos hunder, kan gi nye svar. Et relevant spørsmål er hvilke reseptorer og cellefaktorer som gjør at SARS-CoV-2 kan infisere hundeceller, mens andre koronavirus ikke kan det (Cui et al., 2019).

Langtidseffekter

Langtidseffekter av antroponotiske infeksjoner hos hund er et lite utforsket felt. Kan hunder som overlever slike infeksjoner utvikle kroniske helseproblemer, eller endrer det deres immunstatus? Slike spørsmål vil kreve langsiktige studier.

Klimaforandringer og nye smitteveier

Klimaendringer kan påvirke smitteveier ved å endre utbredelsen av vektorbårne sykdommer. Hvis nye patogener som sirkulerer hos mennesker etablerer seg i dyrepopulasjoner, kan vi se en økning i antroponoser. For eksempel kan endringer i temperatur og fuktighet påvirke overlevelsen av visse patogener i miljøet, og slik øke sannsynligheten for overføring til hund.

Praktiske råd til hundeeiere

Når eieren er syk

Er du som hundeeier syk, spesielt med smittsomme luftveisinfeksjoner som influensa eller SARS-CoV-2, kan det være klokt å begrense nær kontakt med hunden inntil du er frisk (CDC, 2021). Dette betyr ikke at du må ignorere hunden, men unngå ansiktskontakt, kyssing, og la gjerne et annet familiemedlem ta seg av lufteturer og mating om mulig.

God hygiene i hjemmet

Regelmessig rengjøring av flater, hender og hundens utstyr kan redusere smittepresset. Dette er spesielt viktig i husholdninger med mange mennesker og dyr, der smittepresset potensielt kan være høyere (Greene, 2012).

Oppsøk veterinær ved mistanke

Hvis du mistenker at hunden din har pådratt seg en infeksjon, og det sammenfaller med at du eller noen i husholdningen har vært syke, kontakt veterinær. En rask vurdering kan forhindre langvarig sykdom og hindre videre spredning, spesielt i tilfeller av antibiotikaresistente bakterier eller andre alvorlige patogener (Boost et al., 2007).

Konklusjon

Spørsmålet «kan hunder bli smittet av mennesker?» har et klart svar: Ja, i visse tilfeller. Selv om det ikke er vanlig at hunder rutinemessig pådrar seg menneskelige sykdommer, finnes det dokumenterte eksempler på virus (inkludert SARS-CoV-2), bakterier (som MRSA), sopp (som ringorm) og i sjeldne tilfeller parasitter og mykobakterier som kan overføres fra menneske til hund. Denne antroponotiske smitteveien utfordrer vårt tradisjonelle syn på zoonoser og understreker viktigheten av One Health-perspektivet, der menneskers og dyrs helse er tett forbundet.

For hundeeiere innebærer dette et ansvar for å ivareta god hygiene, begrense nær kontakt med hunden når man selv er syk, og søke veterinærhjelp ved mistanke om smitte. For veterinærer, helsemyndigheter og forskere åpner dette feltet mulighetene for mer forskning og bedre smitteverntiltak.

På lengre sikt vil vår forståelse av antroponoser kunne bidra til å forutse, forebygge og håndtere nye sykdomsutbrudd – ikke bare hos mennesker, men også hos våre firbente venner. Ved å anerkjenne at smitte kan gå begge veier, kan vi oppnå et mer helhetlig syn på helse, der beskyttelsen av både mennesker og hunder står sentralt.