Kan hunder bli forkjølet

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig gjennomgang av hva det innebærer når en hund viser “forkjølelseslignende” symptomer.

Når vi mennesker kjenner at halsen blir sår, nesen begynner å renne og energien dabber av, er diagnosen ofte en vanlig forkjølelse. Men hva med våre firbente venner? Kan hunder også bli forkjølet på samme måte som oss? Svaret er både ja og nei. Hunder kan ikke få den samme typen forkjølelse som mennesker, da de virusene som vanligvis forårsaker menneskeforkjølelse (som rhinovirus) er artsspesifikke. Imidlertid kan hunder utvikle en rekke luftveisinfeksjoner som gir symptomer som ligner veldig på det vi kaller en forkjølelse. Disse tilstandene kan variere fra milde og selvbegrensende til mer alvorlige infeksjoner som krever veterinærbehandling. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig gjennomgang av hva det innebærer når en hund viser “forkjølelseslignende” symptomer. Vi skal undersøke de vanligste årsakene, belyse symptomene du bør være oppmerksom på, gå i dybden på hvordan diagnosen stilles, og diskutere behandlings- og forebyggingsstrategier. Målet er å gi hundeeiere en solid forståelse slik at de best mulig kan ivareta hundens helse.

TOPPMODELL

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Å forstå forskjellen mellom en menneskeforkjølelse og de luftveisplagene som kan ramme hunder, er det første steget mot riktig håndtering og omsorg.

Hva er en “forkjølelse” hos mennesker? En kort sammenligning

Hos mennesker er en forkjølelse en mild virusinfeksjon i de øvre luftveiene (nese og svelg). Det finnes over 200 forskjellige virus som kan forårsake forkjølelse, men rhinovirus er den desidert vanligste synderen. Symptomene inkluderer typisk rennende eller tett nese, sår hals, hoste, nysing, og generelt lett ubehag. Feber er uvanlig hos voksne, men kan forekomme hos barn. En forkjølelse er vanligvis selvbegrensende og går over i løpet av en ukes tid.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Kan hunder få menneske-forkjølelse (og vice versa)?

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

LAVPRIS!

Generelt sett er svaret nei. De fleste virus er artsspesifikke, noe som betyr at de virusene som forårsaker forkjølelse hos mennesker (som rhinovirus og de fleste humane coronavirus) vanligvis ikke smitter til hunder. På samme måte vil de virusene som forårsaker “forkjølelseslignende” symptomer hos hunder, normalt ikke smitte til mennesker.

Det finnes imidlertid svært sjeldne unntak hvor enkelte virusstammer, som visse influensavirus (ikke forkjølelsesvirus), har vist seg å kunne krysse artsbarrierer under spesielle omstendigheter, men dette er ikke relevant for den vanlige forkjølelsen. For praktiske formål trenger du altså ikke å bekymre deg for å smitte hunden din med din forkjølelse, eller omvendt.

Hva er da “forkjølelse” hos hund? Canine Upper Respiratory Tract Infections (URTIs)

Når vi snakker om at en hund er “forkjølet”, refererer vi vanligvis til en mild infeksjon i de øvre luftveiene som gir symptomer som minner om en menneskeforkjølelse. Veterinærer bruker ofte mer presise termer som øvre luftveisinfeksjon (URTI) eller, i mer komplekse tilfeller, Canine Infectious Respiratory Disease Complex (CIRDC) – bedre kjent som kennelhoste.

Det er viktig å skille mellom en mild, ukomplisert “forkjølelse” hos hund, som kan gå over av seg selv med støttende pleie, og mer alvorlige luftveissykdommer som kan kreve spesifikk veterinærbehandling og ha et mer alvorlig forløp.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Vanlige årsaker til “forkjølelseslignende” symptomer hos hund

Det er et bredt spekter av virus og bakterier som kan forårsake luftveissymptomer hos hunder. Mange av disse er svært smittsomme mellom hunder.

1. Kennelhoste (Canine Infectious Respiratory Disease Complex – CIRDC)

Dette er den desidert vanligste årsaken til “forkjølelseslignende” symptomer og spesielt hoste hos hund. Kennelhoste er ikke én spesifikk sykdom, men et syndrom forårsaket av en eller flere smittsomme agens, både virus og bakterier. De vanligste involverte patogenene er:

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• ** Bordetella bronchiseptica (bakterie):** Dette er en av de hyppigste årsakene til kennelhoste. Den kan forårsake sykdom alene eller i kombinasjon med virus. Bordetella fester seg til flimmerhårene i luftveiene og skader dem, noe som fører til betennelse og en karakteristisk, tørr og hard hoste.
• Canine parainfluensavirus (CPiV): Et vanlig virus som ofte er involvert i kennelhoste-komplekset. Det forårsaker vanligvis milde symptomer, men kan gjøre hunden mer mottakelig for sekundære bakterielle infeksjoner.
• Canine adenovirus type 2 (CAV-2): Dette viruset er en annen vanlig komponent i kennelhoste. Vaksinasjon mot smittsom leverbetennelse (forårsaket av CAV-1) gir kryssbeskyttelse mot respiratorisk sykdom forårsaket av CAV-2.
• Canine herpesvirus (CHV-1): Kan forårsake milde luftveissymptomer hos voksne hunder, men er mer alvorlig for nyfødte valper.
• Canine respiratorisk coronavirus (CRCoV): Ikke det samme som COVID-19 hos mennesker. Dette viruset er en relativt nyተoppdaget årsak til luftveissykdom hos hunder og kan bidra til kennelhoste.
• Mycoplasma spp. (bakterie-lignende organismer): Kan også være involvert, ofte som en opportunistisk infeksjon.

Smitteveier for kennelhoste: Kennelhoste er ekstremt smittsomt og spres via dråpesmitte (nysing, hosting) eller direkte kontakt mellom hunder (snusing, deling av leker eller vannskåler). Navnet kommer av at smittepresset er høyt på steder der mange hunder samles, som kenneler, hundeparker, utstillinger og hundebarnehager.

Typiske symptomer på kennelhoste: Det mest karakteristiske symptomet er en plutselig innsettende, tørr, hard og ofte “hakkende” eller “gåseskrik”-lignende hoste. Hosteanfallene kan utløses av trykk på halsen (f.eks. fra halsbånd), opphisselse eller anstrengelse. Mange hunder brekker seg eller gulper opp slim etter en hostekule. Ellers er allmenntilstanden ofte god, men noen kan ha lett neseflod, nysing og i sjeldnere tilfeller feber og slapphet.

2. Canine influensa (Hundegrippe)

Dette er en mer spesifikk virussykdom forårsaket av influensa A-virus. Det finnes primært to stammer som rammer hunder:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• H3N8: Oppsto opprinnelig hos hester og smittet over til hunder (først rapportert i USA i 2004).
• H3N2: Oppsto opprinnelig hos fugler og smittet over til hunder (først rapportert i Asia, senere i USA).

Forekomst i Norge: Canine influensa har historisk sett hatt en svært lav forekomst i Norge og Skandinavia. Det har vært enkelte isolerte tilfeller eller små utbrudd, ofte knyttet til importerte hunder. Det er imidlertid en sykdom veterinærer er oppmerksomme på, spesielt med økt reisevirksomhet og import av hunder.

Symptomer på canine influensa: Symptomene kan ligne på kennelhoste, men er ofte mer alvorlige og kan inkludere: * Vedvarende hoste (både tørr og fuktig). * Tydelig neseflod (ofte tykk og gul/grønn). * Nysing. * Feber (ofte høyere enn ved ukomplisert kennelhoste). * Slapphet og nedsatt appetitt. * Rennende øyne. I noen tilfeller kan canine influensa utvikle seg til en alvorlig lungebetennelse, spesielt hos sårbare individer.

3. Andre virus og bakterier

En rekke andre, mindre vanlige virus (f.eks. canint reovirus, canint pneumovirus) og bakterier kan forårsake eller bidra til luftveissymptomer hos hunder, ofte som sekundærinfeksjoner etter en primær virusinfeksjon.

4. Ikke-smittsomme årsaker til “forkjølelseslignende” symptomer

Det er viktig å huske at ikke all nysing, hosting eller rennende nese skyldes infeksjoner. Andre årsaker kan inkludere:

• Allergier: Pollen, husstøvmidd, muggsopp eller fôrallergener kan forårsake symptomer som nysing, kløe i nesen, og rennende øyne/nese. Allergisk hoste kan også forekomme.
• Irritanter i miljøet: Røyk (tobakk, bål), sterke parfymer, rengjøringsmidler, støv eller tørr luft kan irritere luftveiene og føre til hoste eller nysing.
• Fremmedlegeme i luftveiene: Et gresstrå, en liten pinnebit eller lignende som har satt seg fast i nesen eller svelget kan forårsake akutt nysing, hoste, og ofte ensidig neseflod.
• Tannproblemer: En alvorlig tannrotinfeksjon, spesielt i overkjeven, kan noen ganger føre til en fistel (kanal) opp til nesehulen og forårsake ensidig, ofte illeluktende, neseflod.
• Medfødte anatomiske problemer: Hos valper kan f.eks. ganespalte føre til at melk kommer opp i nesehulen og gir neseflod og nysing. Brachycephale (kortsnutede) raser har ofte trange luftveier som kan gi kroniske pusteproblemer og snorkelyder.
• Kronisk bronkitt: En vedvarende betennelse i luftrørene, ofte hos eldre, overvektige småhunder. Gir kronisk hoste.
• Hjerteproblemer: Visse hjertesykdommer, spesielt hos eldre hunder, kan føre til væskeansamling i lungene (lungeødem) og forårsake hoste, spesielt om natten eller ved anstrengelse.
• Lungeorm (f.eks. Angiostrongylus vasorum, Crenosoma vulpis): Selv om det er relativt sjeldent i mange deler av Norge (men økende), kan infeksjon med lungeorm gi hoste som et hovedsymptom.

Symptomer på “forkjølelse” og luftveisinfeksjon hos hund

Symptomene kan variere i type og alvorlighetsgrad avhengig av årsaken og hundens generelle helsetilstand. Vanlige tegn inkluderer:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Nysing: Kan være sporadisk eller i anfall, tørt eller med utflod.
• Rennende nese (neseflod):
  • Klar, vannaktig (serøs): Ofte tidlig i en virusinfeksjon eller ved allergi/irritasjon.
  • Slimete (mukoid): Kan tyde på mer langvarig irritasjon.
  • Tykk, gul eller grønn (mukopurulent/purulent): Indikerer vanligvis en bakteriell infeksjon (enten primær eller sekundær).
  • Blodig (epistaxis): Kan skyldes kraftig nysing, fremmedlegeme, soppinfeksjon, svulst, eller blodlevringsforstyrrelser. Krever alltid veterinærundersøkelse.
• Hoste:
  • Tørr, hard, “hakkende”, “gåseskrik”-lignende: Klassisk for ukomplisert kennelhoste. Ofte etterfulgt av brekninger/harkling.
  • Fuktig, produktiv (med slim): Kan tyde på mer involvering av nedre luftveier, som bronkitt eller lungebetennelse.
• Rennende eller irriterte øyne (konjunktivitt): Øynene kan være røde, hovne, og det kan være økt tåreflod eller pussaktig utflod. Ofte sett sammen med øvre luftveisinfeksjoner.
• Slapphet, nedsatt energi (letargi): Hunden er trøttere enn vanlig, leker mindre, og viser generelt mindre interesse.
• Nedsatt appetitt (anoreksi/hyporeksi): Kan skyldes ubehag, sår hals, eller nedsatt luktesans på grunn av tett nese.
• Feber: Normal kroppstemperatur for en hund er ca. 38,0-39,2°C. Temperatur over 39,5°C regnes vanligvis som feber. Feber er et tegn på at kroppen bekjemper en infeksjon.
• Heshet eller endret bjeff/stemme: Kan skyldes betennelse i strupehodet (laryngitt).
• Lett hovne lymfeknuter: Spesielt de under kjeven (submandibulære lymfeknuter) kan bli forstørret ved infeksjon i hode/halsregionen.

Det er viktig å merke seg at alvorlighetsgraden av disse symptomene kan variere mye.

Relatert: Kan mennesker smitte hunder med forkjølelse

Risikofaktorer for å utvikle luftveisinfeksjoner hos hund

Noen hunder er mer utsatt for å utvikle “forkjølelseslignende” symptomer enn andre. Denne artikkelen tar sikte på å belyse disse.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Alder: Valper (med umodent immunforsvar) og eldre hunder (med potensielt svekket immunforsvar og andre underliggende helseproblemer) er generelt mer sårbare.
• Vaksinasjonsstatus: Uvaksinerte hunder, eller hunder som ikke har fått regelmessige boostervaksiner, har høyere risiko for å bli syke av de patogenene vaksinene beskytter mot (f.eks. parainfluensa, adenovirus, Bordetella).
• Nedsatt immunforsvar: Hunder med andre kroniske sykdommer, eller de som får medisiner som demper immunforsvaret (f.eks. kortikosteroider), er mer utsatt.
• Stress: Stress (f.eks. fra reise, flytting, separasjonsangst, kennellopphold) kan svekke immunforsvaret og gjøre hunden mer mottakelig for infeksjoner.
• Opphold på steder med mange hunder: Kenneler, hundeparker, utstillinger, hundekurs, og hundebarnehager er steder med høyere smittepress.
• Brachycephale (kortsnutede) raser: Raser som mops, bulldog, boxer etc., har ofte trangere og mer kompliserte luftveier, noe som kan gjøre dem mer utsatt for pusteproblemer og infeksjoner.
• Kaldt og fuktig vær: Selv om kulde i seg selv ikke direkte forårsaker infeksjoner, kan det skape stress for kroppen og potensielt øke sårbarheten for patogener. Tørr inneluft om vinteren kan også irritere slimhinnene.

Diagnostisering hos veterinæren: Hva skjer når hunden er “forkjølet”?

Hvis hundens symptomer er milde og den ellers er i god form, kan det hende det ikke er nødvendig med et veterinærbesøk. Men hvis symptomene vedvarer, forverres, eller hvis hunden er spesielt ung, gammel eller har andre helseproblemer, er en tur til veterinæren viktig.

1. Anamnese (sykehistorie): Veterinæren vil stille mange spørsmål om:
   • Symptomenes art, varighet og alvorlighetsgrad.
   • Hundens vaksinasjonsstatus.
   • Nylig kontakt med andre hunder eller opphold på steder med smittepress.
   • Eventuelle endringer i hundens miljø, kosthold eller rutiner.
   • Andre helseproblemer hunden har.
2. Klinisk undersøkelse: Veterinæren vil utføre en grundig fysisk undersøkelse, inkludert:
   • Måling av temperatur, puls og respirasjonsfrekvens.
   • Lytte på hjerte og lunger med stetoskop (se etter unormale lyder som kan tyde på bronkitt eller lungebetennelse).
   • Undersøkelse av hals, svelg og munnhule.
   • Palpasjon (kjenne på) lymfeknuter, spesielt under kjeven og foran skuldrene.
   • Vurdere allmenntilstanden, hydreringsstatus, og tegn på pustebesvær.
3. Differensialdiagnoser: Basert på anamnese og klinisk undersøkelse, vil veterinæren vurdere ulike mulige årsaker (differensialdiagnoser) til hundens symptomer.
4. Spesifikke tester (ved behov): For milde, ukompliserte tilfeller er det ikke alltid nødvendig med omfattende testing. Men hvis symptomene er alvorlige, vedvarende, eller hvis det er mistanke om en spesifikk sykdom, kan følgende tester være aktuelle:
   • Svaberprøver fra nese, øyne eller svelg: Disse kan sendes til laboratorium for PCR-testing (Polymerase Chain Reaction) for å påvise arvestoff (DNA/RNA) fra spesifikke virus og bakterier (f.eks. Bordetella, parainfluensa, adenovirus, influensa, herpes, mykoplasma).
   • Bakteriedyrkning og resistensbestemmelse: Hvis en bakteriell infeksjon mistenkes, kan en prøve dyrkes for å identifisere bakterien og teste hvilke antibiotika den er følsom for.
   • Røntgenbilder (thoraxrøntgen): Tas av brystkassen for å vurdere lungene og luftveiene, spesielt ved mistanke om lungebetennelse, kronisk bronkitt, hjerteproblemer eller svulster.
   • Blodprøver: En full blodstatus (hematologi) og biokjemisk profil kan gi informasjon om hundens generelle helsetilstand, tegn på infeksjon eller betennelse, og organfunksjon.
   • Bronkoskopi: En undersøkelse hvor et tynt kamera (endoskop) føres ned i luftveiene. Dette tillater inspeksjon av luftrøret og bronkiene, og uttak av prøver (f.eks. skylleprøve – bronkoalveolær lavage/BAL, eller vevsprøver/biopsier). Dette er en mer spesialisert undersøkelse som vanligvis utføres ved kroniske eller alvorlige luftveislidelser.

Behandling av “forkjølelse” og milde luftveisinfeksjoner hos hund

Behandlingen avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden av symptomene.

Støttende behandling (hjemmebehandling for milde, ukompliserte tilfeller)

For mange hunder med milde, “forkjølelseslignende” symptomer (som lett nysing, klar neseflod, mild hoste, men ellers god allmenntilstand og appetitt), kan støttende pleie hjemme være tilstrekkelig. Disse tiltakene kan også brukes som supplement til veterinærbehandling:

• Hvile: Begrens aktivitet og anstrengelse. Unngå lange turer og intens lek. Kroppen trenger energi for å bekjempe infeksjonen.
• God ernæring: Sørg for at hunden spiser. Hvis appetitten er redusert, kan du prøve å tilby litt ekstra fristende og lettfordøyelig mat (f.eks. kokt kylling uten skinn og bein, ris, spesialfôr fra veterinæren). Oppvarming av maten kan forsterke lukten og gjøre den mer tiltalende.
• Rikelig med friskt vann: God hydrering er viktig, spesielt hvis hunden har feber eller økt slimproduksjon.
• Økt luftfuktighet: Tørr luft kan irritere luftveiene og forverre hoste. Bruk av en luftfukter i rommet der hunden oppholder seg, eller å la hunden være på badet mens du dusjer (ikke direkte i dampen, men i rommet etterpå), kan hjelpe.
• Unngå trekk og kald, fuktig luft: Hold hunden varm og tørr.
• Hold nese og øyne rene: Tørk forsiktig bort utflod fra nese og øyne med en myk, fuktig (lunkent vann) klut. Bruk separate kluter for hvert øye for å unngå krysskontaminering.
• Isolering fra andre hunder: Hvis du har flere hunder, og en av dem viser tegn til smittsom luftveisinfeksjon, bør den holdes adskilt fra de andre for å hindre smittespredning. Unngå også kontakt med andre hunder utenfor hjemmet (hundeparker, kurs etc.) til hunden er helt frisk.
• Unngå halsbånd som presser på luftrøret: Bruk heller en sele hvis hunden hoster lett når det dras i halsbåndet.

Veterinærmedisinsk behandling (når det er nødvendig)

Hvis hjemmebehandling ikke er tilstrekkelig, eller hvis symptomene er mer alvorlige, vil veterinæren sette i verk passende behandling:

• Antibiotika: Viktig å understreke at antibiotika kun virker mot bakterielle infeksjoner, ikke mot virus. De vil derfor ikke hjelpe mot en ren virus-“forkjølelse”. Veterinæren kan forskrive antibiotika hvis:
  • Det er påvist en primær bakteriell infeksjon (f.eks. Bordetella bronchiseptica).
  • Det er sterk mistanke om, eller tegn på, en sekundær bakteriell infeksjon (f.eks. tykk, gul/grønn neseflod, feber, tegn på lungebetennelse). Det er viktig å fullføre hele antibiotikakuren som foreskrevet, selv om hunden virker bedre.
• Hostedempende medisin (antitussiva): Kan vurderes ved tørr, plagsom og vedvarende hoste som forstyrrer hundens hvile og søvn. Disse medisinene bør brukes med forsiktighet og kun etter veterinærens anvisning, da hoste også er en viktig forsvarsmekanisme for å fjerne slim og rusk fra luftveiene. Skal vanligvis ikke brukes ved produktiv (fuktig) hoste.
• Slimløsende medisin (ekspektoranter eller mukolytika): Kan hjelpe med å løsne seigt slim og gjøre det lettere å hoste opp, ved produktiv hoste.
• Antiinflammatoriske midler (NSAIDs): Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler kan brukes for å redusere feber, smerte og generelt ubehag, men må kun gis etter forskrivning fra veterinær, da de kan ha bivirkninger. Gi aldri menneskemedisiner (som paracetamol eller ibuprofen) til hunden din uten å ha rådført deg med veterinær, da mange av disse er giftige for hunder!
• Intravenøs væskebehandling: Ved alvorlig sykdom, dehydrering, eller hvis hunden ikke spiser/drikker, kan innleggelse for intravenøs væske og annen støttende behandling være nødvendig.
• Oksygenbehandling: Ved alvorlige pusteproblemer eller lungebetennelse.
• Antivirale midler: Brukes sjelden for vanlige “forkjølelseslignende” tilstander hos hund, men kan i sjeldne, alvorlige tilfeller av f.eks. canine influensa vurderes av spesialister.

Det er viktig å følge veterinærens behandlingsplan nøye.

Forebygging: Hvordan redusere risikoen for “forkjølelse” hos hunden din

Selv om det ikke er mulig å eliminere all risiko, er det flere ting du kan gjøre for å beskytte hunden din mot luftveisinfeksjoner:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

1. Vaksinasjon: Dette er et av de viktigste forebyggende tiltakene.
   • Kjernevaksiner: Alle hunder bør vaksineres med kjernevaksiner mot valpesyke (distempervirus), parvovirus, og smittsom leverbetennelse (adenovirus type 1, som gir kryssbeskyttelse mot respiratorisk sykdom fra CAV-2). Valpesykevirus kan gi alvorlige respiratoriske symptomer som en del av sykdomsbildet.
   • Tilleggsvaksiner mot kennelhoste: Vaksiner mot Bordetella bronchiseptica og canint parainfluensavirus (CPiV) anbefales sterkt for hunder som har mye kontakt med andre hunder (f.eks. de som går på kurs, utstillinger, i hundeparker, hundebarnehager, eller skal på kennel). Vaksinen mot Bordetella finnes både som injeksjon og som nesespray/dråper (intranasal vaksine), hvor sistnevnte ofte gir raskere lokal immunitet i luftveiene. Vaksinasjon garanterer ikke at hunden ikke blir smittet, men den reduserer vanligvis alvorlighetsgraden av symptomene betydelig.
   • Canine influensavaksine: Finnes i noen land, men bruken avhenger av den lokale smittesituasjonen og anbefalinger fra veterinær. Per i dag (mai 2025) er dette ikke en rutinevaksine i Norge. Diskuter hundens individuelle vaksinasjonsbehov med veterinæren din.
2. God hygiene:
   • Vask hender regelmessig, spesielt hvis du har vært i kontakt med andre hunder.
   • Rengjør hundens mat- og vannskåler jevnlig.
   • Unngå at hunden deler leker, matskåler eller vannkilder med ukjente hunder, spesielt på steder med høyt smittepress.
3. Unngå kontakt med syke hunder: Hvis du vet at en hund er syk eller viser tegn til luftveisinfeksjon, hold hunden din unna.
4. Styrk hundens generelle immunforsvar:
   • Sørg for et balansert kosthold av høy kvalitet.
   • Gi hunden regelmessig mosjon tilpasset dens alder og rase.
   • Minimer unødvendig stress.
5. Vær forsiktig på steder med mange hunder: Selv om sosialisering er viktig, vær bevisst på smitterisikoen på steder som hundeparker eller store arrangementer, spesielt i perioder med kjente utbrudd av f.eks. kennelhoste.
6. God ventilasjon: Sørg for god luftsirkulasjon i hjemmet og unngå overfylte, dårlig ventilerte rom hvis hunden oppholder seg på steder som hundebarnehager eller kenneler.

Relatert: Influensa hos hund

Når bør du kontakte veterinær? Røde flagg å se etter

Selv om mange milde “forkjølelser” går over av seg selv, er det viktig å vite når det er på tide å søke profesjonell hjelp. Kontakt veterinæren din hvis:

• Symptomene vedvarer i mer enn 5-7 dager, eller hvis de forverres i stedet for å bedres.
• Hunden har høy feber (over ca. 39.5-40°C) eller feberen vedvarer i mer enn et par dager.
• Hunden er alvorlig slapp, apatisk, eller virker deprimert.
• Hunden viser tegn til pustebesvær: Anstrengt pust, rask pustefrekvens i hvile, pumping med buken, blålig misfarging av tunge eller tannkjøtt (cyanose – AKUTT!).
• Det er blodig utflod fra nesen, eller hunden hoster opp blod.
• Hunden nekter å spise eller drikke i mer enn 24 timer, eller viser tegn på dehydrering (innsunkne øyne, tørre slimhinner, nedsatt hudelastisitet).
• Det gjelder en valp, en eldre hund, eller en hund med en kjent kronisk sykdom. Disse er mer sårbare for komplikasjoner.
• Du er generelt usikker eller bekymret for hundens tilstand. Det er alltid bedre å ta en telefon for mye enn en for lite.

Konklusjon

Så, kan hunder bli forkjølet? Ikke på nøyaktig samme måte som mennesker, med de samme virusene. Men de kan definitivt få en rekke luftveisinfeksjoner som gir svært like symptomer – det vi i dagligtale ofte kaller en “hundeforkjølelse”. Kennelhoste-komplekset, forårsaket av ulike virus og bakterier, er den vanligste årsaken. Mens mange av disse infeksjonene er milde og selvbegrensende, kan noen utvikle seg til mer alvorlige tilstander som lungebetennelse, spesielt hos sårbare individer.

Nøkkelen for hundeeiere er å være observante på hundens symptomer, sørge for god støttende pleie ved milde tilfeller, og vite når det er nødvendig å kontakte veterinær. Vaksinasjon mot de vanligste årsakene til smittsom hoste og luftveisinfeksjon er et viktig forebyggende tiltak. Ved å forstå årsakene, symptomene og behandlingsmulighetene, kan du bidra til at din firbente venn kommer seg raskt gjennom en “forkjølelse” og opprettholder en god helse.