Denne artikkelen tar sikte på å gi deg en grundig forståelse av de ulike årsakene til problematisk bjeffing hos hunder.

Bjeffing er en naturlig og viktig del av hundens kommunikasjon. Hunder bjeffer for å uttrykke en rekke følelser og behov – glede, frykt, advarsel, kjedsomhet, ønske om oppmerksomhet. I mange tilfeller er bjeffing helt normalt og uproblematisk. Men når bjeffingen blir overdreven, vedvarende, eller oppstår i upassende situasjoner, kan den utvikle seg til et betydelig problem for både hundeeier og omgivelsene. Naboer kan klage, det kan skape stress i hjemmet, og ikke minst, overdreven bjeffing er ofte et symptom på at hunden selv ikke har det bra – den kan være stresset, redd, frustrert eller understimulert.

Å “stoppe” bjeffing handler derfor sjelden om å eliminere all vokalisering, men heller om å forstå hvorfor hunden bjeffer og adressere den underliggende årsaken på en human og effektiv måte. Denne artikkelen tar sikte på å gi deg en grundig forståelse av de ulike årsakene til problematisk bjeffing hos hunder. Vi går i dybden på hvordan du kan identifisere hvorfor akkurat din hund bjeffer, og presenterer en rekke praktiske strategier og positive treningsmetoder for å håndtere og redusere ulike typer bjeffing. Målet er ikke bare å dempe lyden, men å hjelpe hunden din til å bli tryggere, mer balansert og bedre rustet til å kommunisere på mer hensiktsmessige måter.

Første skritt: Hvorfor bjeffer hunden? Identifiser årsaken

Før du kan begynne å jobbe med å redusere bjeffingen, må du finne ut hvorfor den oppstår. Ulike typer bjeffing krever ulike løsninger. Å behandle all bjeffing likt, for eksempel ved å kjefte eller bruke straff, vil i beste fall være ineffektivt og i verste fall forverre problemet ved å øke hundens stress eller frykt. Observer hunden din nøye: Når bjeffer den? Hva utløser bjeffingen? Hvordan ser kroppsspråket ut mens den bjeffer? Her er noen av de vanligste årsakene:

Varsling og alarmbjeffing: “Noen kommer!”

Dette er en av de mest instinktive formene for bjeffing. Hunden bjeffer for å varsle flokken (deg) om at noen eller noe nærmer seg dens territorium (hjemmet, hagen, bilen). Dette kan utløses av lyden av dørklokka, folk som går forbi på gaten, biler som kjører inn i oppkjørselen, eller andre lyder og syn utenfor. Hunden står ofte anspent, kanskje med reist bust, og stirrer mot kilden til forstyrrelsen. Bjeffingen er gjerne kraftig og vedvarende til “trusselen” er borte eller du responderer.

Frykt og usikkerhet: “Hold deg unna!”

Bjeffing kan være et tydelig signal om at hunden er redd eller usikker. Den kan bjeffe på fremmede mennesker, andre hunder, spesifikke objekter (støvsuger, søppelkasse), eller høye lyder (tordenvær, fyrverkeri). Bjeffingen fungerer som en forsvarsmekanisme for å skape avstand til det hunden oppfatter som truende. Kroppsspråket viser ofte tegn på frykt: lav kroppsholdning, halen mellom beina, tilbaketrukne ører, slikking på snuten, unnvikende blikk, selv om den samtidig kan gjøre utfall.

Kjedsomhet og understimulering: “Jeg kjeder meg!”

En hund som ikke får tilstrekkelig fysisk og mental stimulering, kan begynne å bjeffe for å underholde seg selv eller for å få utløp for oppsamlet energi og frustrasjon. Denne typen bjeffing kan virke mer monoton og vedvarende, og oppstår gjerne når hunden er alene eller når det ikke skjer noe annet spennende. Hunden kan vandre rastløst rundt mens den bjeffer, eller bjeffe mot “ingenting”.

Hilsningsbjeffing og begeistring: “Hei! Hei! Hei!”

Noen hunder blir så overbegeistret når de skal hilse på folk (kjente eller ukjente) eller andre hunder, at begeistringen tipper over i intens bjeffing, gjerne kombinert med hopping og generell uro. Hunden er ikke sint eller redd, men klarer ikke å kontrollere sin egen entusiasme.

Frustrasjonsbjeffing: “Jeg vil dit/ha det!”

Denne typen bjeffing oppstår når hunden blir forhindret i å nå noe den ønsker, for eksempel en annen hund den vil hilse på (barrier frustration i bånd), en leke den ikke når, eller mat den ikke får tilgang til. Frustrasjonen bygger seg opp og kommer ut som bjeffing, ofte kombinert med piping, trekking eller graving.

Oppmerksomhetssøkende bjeffing: “Se på meg!”

Hunder er smarte og lærer fort hva som fungerer for å få det de vil ha. Hvis hunden har erfart at bjeffing fører til at du gir den oppmerksomhet (selv negativ oppmerksomhet), leker med den, gir den mat, eller slipper den ut, kan den begynne å bruke bjeffing bevisst for å oppnå dette. Denne typen bjeffing kan virke krevende og rettes ofte direkte mot eieren.

Separasjonsrelatert bjeffing: “Ikke gå fra meg!”

Bjeffing som kun oppstår når hunden er alene hjemme eller separert fra eieren, er ofte et tegn på separasjonsangst eller -stress. Bjeffingen er et uttrykk for panikk eller fortvilelse og ledsages gjerne av andre tegn som uling, destruktiv atferd (graving på dør, tygging på møbler), eller at hunden gjør fra seg inne. Dette er en kompleks tilstand som krever en spesifikk tilnærming.

Medisinske årsaker og kognitiv svikt

Plutselig økning i bjeffing, spesielt hos eldre hunder, kan skyldes medisinske årsaker. Smerter, nedsatt hørsel eller syn, eller Canine Cognitive Dysfunction (CCD), en form for demens hos hunder, kan føre til økt angst, desorientering og endret vokalisering. En veterinærsjekk er alltid viktig ved uforklarlige atferdsendringer.

Genetikk og rase: Noen er mer vokale

Noen raser er avlet for å bruke stemmen mer enn andre. For eksempel er mange terriere, gjeterhunder og spisshunder kjent for å være mer vokale. Dette betyr ikke at man ikke kan redusere bjeffingen, men det kan kreve mer innsats, og man må kanskje akseptere et visst nivå av “prating”.

Relatert: Hvordan få en rolig hund

Generelle prinsipper for å redusere bjeffing

Uavhengig av årsaken til bjeffingen, finnes det noen overordnede prinsipper som er nyttige i arbeidet med å redusere den.

Dekke hundens grunnleggende behov: Fundamentet

En hund som får dekket sine grunnleggende behov for fysisk aktivitet (av riktig type og mengde), mental stimulering, sosial kontakt (hvis ønskelig og trygt), søvn/hvile, og trygghet, er generelt mer balansert og mindre tilbøyelig til å utvikle problematferd, inkludert overdreven bjeffing. Sørg for at dette fundamentet er på plass før du går løs på spesifikk bjeffetrening.

Management: Forhindre øvelse på problemet

“Management” handler om å tilrettelegge miljøet og situasjonen slik at hunden ikke får muligheten til å praktisere den uønskede bjeffingen. Jo mer hunden får øvd på å bjeffe i en bestemt situasjon, jo mer inngrodd blir vanen. Management-strategier (som vi ser nærmere på under spesifikke løsninger) er avgjørende for å bryte mønsteret og gi treningen en sjanse til å virke. Management løser ikke problemet alene, men det stopper forsterkningen av den uønskede atferden.

Ignorere versus håndtere: Når gjør man hva?

• Ignorering: Er primært effektivt for oppmerksomhetssøkende bjeffing. Ved å konsekvent unnlate å gi hunden oppmerksomhet (verken positiv eller negativ) når den bjeffer for å få kontakt, vil atferden etter hvert avta (men vær forberedt på en mulig “extinction burst” der bjeffingen blir verre før den blir bedre).
• Håndtering/Avledning: For bjeffing utløst av frykt, varsling, frustrasjon eller kjedsomhet, er ignorering sjelden løsningen. Her må du aktivt håndtere situasjonen (fjerne triggeren, fjerne hunden, øke avstand) eller jobbe med trening for å endre den underliggende årsaken. Å ignorere en redd hund som bjeffer, vil bare øke dens stress.

Unngå straff og aversive metoder: Hvorfor det ikke virker (eller gjør vondt verre)

Det kan være fristende å kjefte på hunden, rykke i båndet, eller ty til “anti-bjeff”-halsbånd når man er frustrert over bjeffingen. Dette er imidlertid sterkt frarådet av flere grunner:

• Adresserer ikke årsaken: Straff stopper kanskje bjeffingen midlertidig, men gjør ingenting med den underliggende følelsen (frykt, frustrasjon, kjedsomhet). Problemet vil sannsynligvis komme tilbake, eller manifestere seg på andre måter (f.eks. biting, apati).
• Kan øke frykt og angst: Spesielt ved fryktbasert bjeffing vil straff bare bekrefte hundens opplevelse av at situasjonen er farlig og ubehagelig, og kan gjøre den enda reddere og mer reaktiv.
• Kan skape negative assosiasjoner: Hunden kan begynne å assosiere eieren, andre hunder, lyder osv. med straff og ubehag.
• Risiko for “fallout”: Straff kan føre til andre uønskede atferdsproblemer, som økt generell angst, apati, aggresjon (omadressert mot eier eller andre), og tap av tillit til eieren.
• Etisk problematisk: Moderne dyrevelferd og hundetrening fokuserer på å bygge positive relasjoner og bruke metoder som er basert på forståelse og samarbeid, ikke frykt og smerte.

Fokuser heller på å forstå årsaken, håndtere situasjonen for å forhindre øving, og trene inn ønsket atferd ved hjelp av positive metoder.

Spesifikke strategier for ulike typer bjeffing

Når du har en idé om hvorfor hunden din bjeffer, kan du sette inn mer målrettede tiltak. Husk at management (forhindre) og trening (endre atferd/følelse) ofte må kombineres.

Håndtere varslings- og alarmbjeffing

• Management:
  • Reduser visuell stimuli: Trekk for gardiner, sett opp frostet film på nedre del av vinduer, eller flytt hundens hvileplass vekk fra vinduer/ytterdør. I hagen kan tette gjerder eller beplantning hjelpe.
  • Reduser auditiv stimuli: Bruk “hvitt støy” (en vifte, rolig musikk) for å maskere lyder utenfra. Demp lyden på dørklokka hvis mulig.
• Trening:
  • “Takk”-kommandoen: Når hunden begynner å varsle (1-2 bjeff), si rolig “Takk!”, gå bort til vinduet/døren (uten å åpne), lat som du sjekker, og gå så tilbake og kall hunden til deg. Belønn den rikelig med godbiter for å komme og være stille. Målet er å anerkjenne varslingen, men så ta over situasjonen og belønne stillhet.
  • Desensitivisering og motbetinging (DSCC) til lyder: Spill av lyder hunden reagerer på (dørklokke, bankelyder) på svært lavt volum mens du gir hunden godbiter eller lar den spise maten sin. Øk volumet ekstremt gradvis over mange økter, alltid mens hunden er rolig og får positive assosiasjoner.
  • DSCC til synet av folk/hunder utenfor: Jobb på en avstand der hunden ser folk/hunder, men ikke reagerer. Belønn (motbetinging) for rolig observasjon. Bruk gjerne LAT- eller Engage/Disengage-øvelsene (se forrige artikkel).
  • Ro-trening: Generell ro-trening (se under) hjelper hunden å slappe av.

Håndtere fryktbasert bjeffing

• Management:
  • Unngå triggere: Den viktigste strategien er å unngå situasjoner som utløser fryktbjeffingen så langt det er mulig, spesielt i starten av treningen. Gå tur på rolige tider/steder, kryss gaten, snu osv.
  • Øke avstand: Hold alltid så stor avstand til triggeren (folk, hunder, objekter) at hunden forblir under terskelen for reaksjon.
• Trening:
  • Desensitivisering og Motbetinging (DSCC): Dette er kjernemetoden. Eksponer hunden gradvis for triggeren på en trygg avstand (under terskel) mens du systematisk parer triggeren med høyt verdsatte godbiter for å endre den negative følelsen til en positiv forventning. Jobb svært gradvis med å redusere avstanden.
  • LAT (Look at That) / Engage/Disengage: Lær hunden å se på triggeren og deretter frivillig se på deg for belønning.
  • BAT 2.0 (Behavior Adjustment Training): Gir hunden kontroll og mulighet til å samle informasjon på avstand, belønner rolig, sosialt akseptabel atferd.
  • Bygge selvtillit: Generell positiv trening, mestringsopplevelser (f.eks. nesearbeid, enkel agility) og et trygt hjemmemiljø kan bidra til å bygge hundens generelle selvtillit.

Håndtere kjedsomhetsbjeffing

• Management:
  • Berikelse: Sørg for at hunden har tilgang til trygge tyggeleker og gjerne en fylt Kong eller lignende når den må være alene eller når du ikke kan gi den oppmerksomhet.
  • Rotasjon av leker: Bytt ut lekene jevnlig for å holde dem interessante.
• Trening:
  • Øk mental stimulering: Implementer daglige økter med nesearbeid, problemløsning, eller annen hjernetrim.
  • Øk/juster fysisk aktivitet: Sørg for at hunden får nok mosjon, inkludert turer med mulighet for å snuse og utforske.
  • Ro-trening: Lær hunden å slappe av og finne ro på egenhånd.
  • Ignorer bjeffingen (hvis årsaken kun er kjedsomhet/understimulering): Ikke gi oppmerksomhet for bjeffingen, men belønn rikelig når hunden er stille og rolig.

Håndtere hilsningsbjeffing og begeistring

• Management:
  • Rolige ankomster/hilsener: Be gjester ignorere hunden de første minuttene de er innenfor døren, til den har roet seg litt. Ha gjerne hunden i bånd eller bak en grind i starten.
  • Unngå hilsing på tur i starten: Mens dere trener, unngå å la hunden hilse på alle dere møter hvis dette trigger overbegeistring og bjeffing.
• Trening:
  • Impulskontroll: Tren på øvelser som “bli”, “vente”, og å ikke ta en godbit før signal gis.
  • Alternativ atferd: Lær hunden en alternativ, rolig atferd den kan utføre når gjester kommer eller når den ser andre hunder, f.eks. å gå og legge seg på teppet sitt, sitte pent, eller hente en leke. Belønn denne atferden rikelig.
  • Ro-trening: Øv på å være rolig rundt mennesker og i situasjoner der den vanligvis blir opphisset. Belønn all rolig atferd.
  • Gradvis eksponering: Øv på møtesituasjoner på lang avstand først, og belønn ro. Reduser avstanden gradvis.

Håndtere frustrasjonsbjeffing

• Management:
  • Unngå unødvendige barrierer: Hvis mulig, unngå situasjoner der hunden ser noe den desperat vil ha, men ikke kan nå.
  • Gi alternative utløp: Sørg for at hunden får dekket sine behov for lek, sosial kontakt (hvis ønskelig) og utforskning på andre måter.
• Trening:
  • Impulskontroll: Veldig viktig for å lære hunden å tåle å vente og ikke få alt den vil ha umiddelbart.
  • Lære å takle frustrasjon: Start med enkle øvelser der hunden må vente litt på noe den vil ha, og belønn rolig venting. Øk varigheten gradvis.
  • Alternativ atferd: Lær hunden hva den skal gjøre istedenfor å bjeffe når den blir frustrert (f.eks. se på deg, legge seg ned).

Håndtere oppmerksomhetssøkende bjeffing

• Management:
  • Konsekvent ignorering: Dette er nøkkelen. Alle i husstanden må være enige om å totalt ignorere hunden når den bjeffer for oppmerksomhet. Ikke se på den, ikke snakk til den, ikke ta på den. Snu deg gjerne vekk eller forlat rommet kort.
  • Vær forberedt på “extinction burst”: Bjeffingen kan bli verre før den blir bedre, fordi hunden prøver hardere med en strategi som tidligere har virket. Ikke gi etter!
• Trening:
  • Belønn ønsket atferd: Vær raus med oppmerksomhet, kos og lek når hunden er stille og rolig, eller når den prøver å få kontakt på en mer ønskelig måte (f.eks. legger hodet i fanget, setter seg pent).
  • Lær en alternativ måte å be om ting på: Lær hunden å f.eks. dytte forsiktig med snuten, sette seg foran deg, eller trykke på en bjelle for å signalisere at den vil ut eller ha oppmerksomhet. Belønn denne alternative atferden.

Håndtere separasjonsrelatert bjeffing

• Management:
  • Ikke la hunden være alene lenger enn den mestrer: Dette er kritisk. Hver gang hunden opplever panikk alene, forsterkes problemet. Finn løsninger som hundepass, dagmamma, eller ta med hunden på jobb om mulig, mens dere trener.
• Trening:
  • Gradvis alene-hjemme-trening: Start med ekstremt korte fravær (sekunder) og øk tiden svært gradvis, alltid mens hunden er under terskelen for stress. Bruk gjerne kameraovervåkning.
  • Trygg base: Sørg for at hunden har en trygg og komfortabel hvileplass.
  • Forutsigbare rutiner: Kan hjelpe, men unngå å lage store “ritualer” rundt avreise som signaliserer at du skal gå. Gjør avreiser og hjemkomster så udramatiske som mulig.
  • Profesjonell hjelp: Separasjonsangst er komplekst og krever ofte veiledning fra en kvalifisert atferdskonsulent eller veterinær med spesialkompetanse. Medisinsk støttebehandling kan være nødvendig i noen tilfeller, i kombinasjon med trening.

Lære hunden en “stille”-kommando (på riktig måte)

Man kan lære hunden en kommando for å være stille, men det gjøres best ved å først lære hunden å bjeffe på kommando (!), og deretter lære “stille” som mot-kommando. En enklere tilnærming for de fleste er å bruke “Takk”-kommandoen (for varsling) eller fokusere på å belønne fravær av bjeffing i utløsende situasjoner. Å rope “Stille!” til en bjeffende hund fungerer sjelden, og kan oppfattes som at du “bjeffer med”.

Relatert: Unghund bjeffer på andre hunder

Verktøy og hjelpemidler: Hva fungerer og hva bør unngås?

Det finnes mange produkter på markedet som hevder å stoppe bjeffing, men det er viktig å være kritisk.

Positive hjelpemidler: Selar, hvitt støy, aktivitetsleker

• Godt tilpasset sele: Som nevnt, unngår press på nakken og kan redusere stress.
• Hvitt støy / Rolig musikk: Kan maskere utløsende lyder.
• Aktivitetsleker / Tyggeleker: Gir mental stimulering og et positivt utløp for energi, kan redusere kjedsomhets- og stressbjeffing.
• Skjerming av vinduer: Reduserer visuelle triggere.

Kontroversielle og frarådede metoder: Antibjeff-halsbånd (spray, lyd, vibrasjon, strøm)

Disse halsbåndene er designet for å avbryte bjeffing ved å levere en ubehagelig stimulus (sitron-/luktfri spray, høyfrekvent lyd, vibrasjon, eller elektrisk støt) når hunden bjeffer. Disse frarådes på det sterkeste av moderne dyrevelferdsorganisasjoner og etiske trenere.

• Adresserer ikke årsaken: De stopper symptomet (bjeffingen) ved hjelp av ubehag, men gjør ingenting med den underliggende motivasjonen (frykt, stress, kjedsomhet osv.).
• Risiko for feilaktivering/manglende aktivering: Kan utløses av andre lyder eller bevegelser, eller unnlate å virke når hunden faktisk bjeffer.
• Risiko for negative assosiasjoner: Hunden kan assosiere ubehaget med tilfeldige ting i miljøet (andre hunder, mennesker, lyder) som var til stede da halsbåndet ble utløst, og utvikle nye fryktresponser.
• Risiko for økt stress og angst: Å bli påført ubehag uten å forstå hvorfor eller hvordan man kan unngå det, er ekstremt stressende og kan forverre hundens generelle mentale tilstand.
• Potensial for “learned helplessness”: Hunden kan bli apatisk og passiv for å unngå ubehag.
• Strømhalsbånd er ulovlig å bruke på hunder i Norge (med svært få unntak knyttet til aversjonstrening mot sau, utført av autoriserte instruktører).

Fokuser på positive, løsningsorienterte metoder som bygger tillit og adresserer roten til problemet.

Forebygging: Hvordan unngå at bjeffing blir et problem?

Den beste måten å håndtere problematisk bjeffing på, er å forebygge at den utvikler seg i utgangspunktet.

Tidlig sosialisering og habituering (kvalitet!)

Sørg for at valpen får mange positive erfaringer med ulike lyder, syn, steder, mennesker og trygge, sosiale hunder i den kritiske sosialiseringsperioden (ca. 3-16 uker) og videre inn i unghundtiden. Fokus på kvalitet, ikke kvantitet. Unngå å overvelde valpen. Lær den at verden er et trygt og forutsigbart sted.

Lære valpen gode vaner fra starten

• Belønn rolig atferd: Legg merke til og belønn valpen når den er rolig og stille.
• Ikke utilsiktet oppmuntre til varsling: Ikke lag styr eller bli opphisset selv når det ringer på døren eller noen går forbi. Vær en rolig rollemodell.
• Håndter hilsesituasjoner rolig: Lær valpen å hilse pent uten å hoppe og bjeffe fra starten av.
• Start tidlig med alene-hjemme-trening: Introduser korte perioder alene gradvis og positivt.

Møte hundens behov gjennom livet

Fortsett å sørge for at hundens behov for fysisk og mental aktivitet, hvile og trygghet er dekket gjennom hele dens liv. Behovene kan endre seg med alder og helse, så vær observant og tilpasningsdyktig.

Når du trenger profesjonell hjelp

Hvis du sliter med å få kontroll over bjeffingen, hvis den er intens, eller hvis du mistenker underliggende frykt, angst eller medisinske problemer, ikke nøl med å søke profesjonell hjelp.

Veterinærundersøkelse først

Start alltid med en tur til veterinæren for å utelukke medisinske årsaker.

Finne rett hjelp: Atferdskonsulent eller trener

Let etter en kvalifisert atferdskonsulent eller hundetrener som har dokumentert utdanning og erfaring, og som bruker positive, belønningsbaserte og vitenskapelig funderte metoder. En god profesjonell vil først fokusere på å forstå hvorfor hunden din bjeffer før de anbefaler løsninger.

Konklusjon: Tålmodighet og forståelse på veien mot stillhet

Overdreven bjeffing hos hunder er et vanlig, men ofte misforstått problem. Nøkkelen til å redusere uønsket vokalisering ligger ikke i å straffe eller undertrykke lyden, men i å identifisere og adressere den underliggende årsaken. Enten bjeffingen skyldes varsling, frykt, kjedsomhet, frustrasjon, eller et ønske om oppmerksomhet, krever løsningen en kombinasjon av god håndtering (management) for å forhindre øvelse, og målrettet, positiv trening for å endre hundens følelser og atferd.

Det er avgjørende å dekke hundens grunnleggende behov for aktivitet, stimulering, hvile og trygghet. Unngå bruk av aversive metoder og verktøy som anti-bjeff halsbånd, da disse kan skape mer alvorlige problemer og skade tilliten mellom deg og hunden. Vær tålmodig – atferdsendring tar tid og krever konsekvent innsats. Feire de små fremskrittene og ikke vær redd for å søke profesjonell veiledning fra veterinær og kvalifiserte, positive trenere eller atferdskonsulenter. Ved å møte hundens behov med forståelse og bruke humane treningsmetoder, kan du jobbe mot en mer harmonisk og stillere hverdag for både deg selv, hunden din og omgivelsene.

Referanser

1. Bradshaw, J. (2011). Dog sense: How the new science of dog behavior can make you a better friend to your pet. Basic Books.
2. Donaldson, J. (2005). The culture clash: A revolutionary new way of understanding the relationship between humans and domestic dogs. James & Kenneth Publishers.  
3. Lindsay, S. R. (2000). Handbook of applied dog behavior and training, Volume 1: Adaptation and learning. Blackwell Publishing.
4. McConnell, P. B. (2002). The other end of the leash: Why we do what we do around dogs. Ballantine Books.
5. Mills, D., Braem Dube, M., & Zulch, H. (2012). Stress and pheromonatherapy in small animal clinical behaviour. Wiley-Blackwell.
6. Overall, K. L. (2013). Manual of clinical behavioral medicine for dogs and cats. Elsevier Mosby.
7. Pryor, K. (2002). Don’t shoot the dog!: The new art of teaching and training. Ringpress Books.
8. Reid, P. J. (2012). Canine Separation Anxiety: Strategies for Treatment and Management. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice, 42(2), 339-360.  
9. Steinker, A. M. (2007). Barking. Blackwell’s Five-Minute Veterinary Consult Clinical Companion: Canine and Feline Behavior, 44-51. Blackwell Publishing.
10. Yin, S. A. (2009). Low stress handling, restraint and behavior modification of dogs & cats. CattleDog Publishing.
11. Ziv, G. (2017). The effects of using aversive training methods in dogs—A review. Journal of Veterinary Behavior, 19, 50-60.