Hvordan sjekke hunden for flått

Vi vil gå i dybden på hvorfor flåttsjekk er så viktig, og vi skal undersøke hvordan du utfører en grundig sjekk fra snute til haletipp.

Flåttsesongen er en tid mange hundeeiere møter med en viss bekymring. Disse små blodsugende edderkoppdyrene er ikke bare en plage, men de utgjør også en reell helserisiko for våre firbente venner ved å kunne overføre alvorlige sykdommer. Å vite hvordan man grundig og systematisk sjekker hunden for flått er derfor en essensiell del av ansvarlig hundehold, spesielt i områder hvor flått er utbredt, slik som store deler av Norge. Regelmessig flåttsjekk er et av de viktigste tiltakene du kan gjøre for å beskytte hundens helse.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

Denne artikkelen tar sikte på å være en komplett ressurs for hundeeiere. Vi vil gå i dybden på hvorfor flåttsjekk er så viktig, og vi skal undersøke hvordan du utfører en grundig sjekk fra snute til haletipp. Videre vil vi belyse hvordan du fjerner en flått korrekt dersom du finner en, hvilke symptomer på flåttbårne sykdommer du bør være oppmerksom på, og ikke minst, hvordan du best kan forebygge flåttbitt. Målet er å gi deg kunnskapen og verktøyene du trenger for å navigere flåttsesongen trygt og redusere risikoen for hunden din.

Hvorfor er det viktig å sjekke hunden for flått?

Mange lurer kanskje på om det virkelig er nødvendig med denne daglige sjekken, spesielt hvis hunden bruker forebyggende flåttmidler. Svaret er et utvetydig ja. Selv om flåttmidler reduserer risikoen betraktelig, gir de sjelden 100 prosent beskyttelse. En grundig sjekk er derfor avgjørende av flere grunner:

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

1. Redusere risikoen for sykdomsoverføring: Flått, spesielt skogflåtten (Ixodes ricinus) som er vanlig i Norge, kan være bærere av flere sykdomsfremkallende mikroorganismer. De mest kjente er bakteriene som forårsaker Lyme borreliose (Borrelia burgdorferi sensu lato) og anaplasmose (Anaplasma phagocytophilum), samt viruset som forårsaker skogflåttencefalitt (TBE – Tick-Borne Encephalitis). For at smitteoverføring skal skje, må flåtten vanligvis sitte fast og suge blod i en viss tid. For Borrelia-bakterien antas det ofte at flåtten må suge blod i minst 24-48 timer før smitteoverføring er sannsynlig, selv om kortere tid ikke helt kan utelukkes under visse forhold. Anaplasma kan potensielt overføres raskere, og TBE-viruset, som sitter i flåttens spyttkjertler, kan overføres kort tid etter at flåtten har bitt seg fast. Jo raskere du finner og fjerner flåtten, desto lavere er risikoen for at hunden blir smittet.
2. Forebygge lokal irritasjon og infeksjon: Et flåttbitt i seg selv kan forårsake kløe, rødhet og hevelse på bittstedet. Hvis flåtten fjernes feil, eller hvis deler av flåttens munndeler blir sittende igjen, kan det øke risikoen for en lokal hudinfeksjon.
3. Oppdage flått tidlig: En flått som nettopp har festet seg er liten og kan være vanskelig å oppdage. En grundig sjekk øker sjansen for å finne dem før de rekker å vokse seg store og overføre eventuell smitte.
4. Overvåke effekten av flåttmidler: Selv om hunden bruker et flåttmiddel, kan du ved å sjekke regelmessig oppdage om middelet ser ut til å miste effekt (f.eks. mot slutten av virkningsperioden) eller om det finnes flått som likevel klarer å bite seg fast. Dette gir verdifull informasjon til deg og din veterinær.
5. Trygghet for eier: Å vite at du har gjort en grundig sjekk og fjernet eventuelle inntrengere gir en viktig trygghetsfølelse i hverdagen med hund i flåttutsatte områder.

Kort sagt, den lille tiden det tar å sjekke hunden daglig, er en svært verdifull investering i hundens helse og velvære.

Forstå din fiende: Hva er flått og hvor finnes den?

For å kunne bekjempe en fiende, må man kjenne den. La oss derfor undersøke hva flått egentlig er, hvordan den lever, og hvor vi typisk finner den.

Hva er en flått?

Flått tilhører edderkoppdyrene (Arachnida), i likhet med edderkopper og midd. De er altså ikke insekter. Den vanligste arten i Norge og store deler av Europa er skogflått (Ixodes ricinus). Voksne flått har åtte bein, mens larvene kun har seks. Kroppen er oval og flat før den har sugd blod, og blir rund og fylt etter et blodmåltid. Fargen varierer med stadium og art, men skogflåtten er typisk brunlig eller svart.

Flåtten gjennomgår flere stadier i sin livssyklus: egg, larve, nymfe og voksen (hann og hunn). For å utvikle seg fra ett stadium til det neste, trenger flåtten et blodmåltid. Larvene er svært små (under 1 mm) og suger blod fra små pattedyr (som mus) eller fugler. Nymfene er litt større (ca. 1-2 mm) og kan suge blod fra litt større dyr, inkludert mennesker og hunder. Det er ofte nymfene som overfører sykdom, da de er vanskelige å oppdage. Voksne hunnflått (ca. 3-4 mm før blodmåltid) trenger et stort blodmåltid for å kunne legge egg, og kan da svulme opp til over 1 cm i størrelse, ofte med en gråaktig farge. Voksne hannflått suger lite eller ikke blod, men kan finnes på vertsdyret for å pare seg.

Flåttens livssyklus og adferd

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

En fullstendig livssyklus for skogflåtten tar vanligvis 2-3 år, men kan variere avhengig av klima og tilgang på vertsdyr. Flåtten er avhengig av høy luftfuktighet for å overleve og tørker lett ut. Den trives derfor best i områder med tett vegetasjon som gir skygge og fuktighet.

Flåtten sitter ikke i trær og slipper seg ned, slik mange tror. Den klatrer opp i gress, lyng eller busker (vanligvis ikke høyere enn 1-1.5 meter) og venter på at et passende vertsdyr skal passere. Dette kalles “questing”. Flåtten har sanseorganer på forbena som kan registrere karbondioksid, luktstoffer og vibrasjoner fra et potensielt vertsdyr. Når et dyr stryker forbi, griper flåtten tak i pelsen eller huden og kryper rundt for å finne et egnet sted å bite seg fast, ofte der huden er tynn og blodtilførselen god.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hvor og når finner man flått i Norge?

Flått finnes i store deler av Sør-Norge og langs kysten helt opp til Sør-Helgeland i Nordland. Den er mest vanlig i kystnære strøk med løv- og blandingsskog, men finnes også i innlandet og i fjellet opp til en viss høyde. Typiske flåttområder inkluderer:

• Skogkanter og lysninger
• Områder med høyt gress, lyng og kratt
• Fuktige enger og beitemark
• Hager som grenser mot skog eller naturområder

Flåttsesongen i Norge varer vanligvis fra tidlig vår (mars/april) til sen høst (oktober/november), avhengig av temperaturen. Flåtten blir aktiv når gjennomsnittstemperaturen overstiger ca. 4-5 °C. Den er mest aktiv i perioder med høy luftfuktighet og moderate temperaturer. Vintermånedene er normalt flåttfrie, men milde vintre kan føre til at flåtten er aktiv også utenom den tradisjonelle sesongen. Med pågående klimaendringer ser vi en tendens til at flåttsesongen starter tidligere og varer lenger, og at flåtten sprer seg til nye geografiske områder og høyere opp i terrenget. Per mai 2025 er vi midt i høysesongen for flått i store deler av Sør- og Midt-Norge.

Når og hvor ofte bør du sjekke hunden for flått?

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Nøkkelen til effektiv flåttkontroll er regelmessighet og timing.

• Etter hver tur i risikoområder: Den aller viktigste regelen er å sjekke hunden grundig hver gang den har vært ute i områder hvor flått kan forekomme. Dette gjelder selv etter korte lufteturer i hagen eller langs veikanter med høyt gress.
• Minimum én gang daglig: I høysesongen (vår, sommer, tidlig høst) bør du uansett gjøre det til en vane å sjekke hunden minst én gang om dagen, for eksempel om kvelden før leggetid. Dette fanger opp eventuelle flått som har kommet på hunden innendørs eller som ble oversett ved forrige sjekk.
• Etabler en rutine: Gjør flåttsjekken til en fast del av den daglige rutinen, på lik linje med fôring og lufting. Da blir det mindre sannsynlig at du glemmer det. Kombiner det gjerne med kos og klapping, slik at hunden assosierer sjekken med noe positivt.
• Selv med flåttmiddel: Husk at forebyggende midler ikke er 100% effektive. Noen flått kan overleve lenge nok til å bite seg fast, selv om de dør senere. Enkelte midler virker primært ved å drepe flåtten etter at den har bitt, ikke ved å hindre selve bittet. Regelmessig sjekk er derfor fortsatt nødvendig for å fjerne flått så raskt som mulig og minimere risikoen.

Hyppigheten og grundigheten av sjekken bør tilpasses risikoen. En hund som løper løs i skog og mark hver dag i et kjent flåttområde, krever en mer nitidig sjekk enn en byhund som hovedsakelig går på asfalterte veier. Men selv byhunder kan plukke opp flått i parker og grøntområder.

Slik sjekker du hunden for flått: Steg-for-steg guide

En effektiv flåttsjekk krever systematikk og tålmodighet. Det holder ikke å bare klappe hunden overfladisk. Du må bruke både fingrene og øynene, og jobbe deg gjennom hele hundens kropp.

Forberedelser: Hva trenger du?

For å gjøre sjekken så enkel og effektiv som mulig, er det lurt å ha noen ting klart:

• Godt lys: Dagslys er best, men en god lampe (gjerne hodelykt) er viktig, spesielt for hunder med mørk eller tykk pels.
• Rolige omgivelser: Velg et tidspunkt og sted hvor både du og hunden er rolige og avslappet.
• En hjelper (valgfritt): For store eller veldig aktive hunder kan det være enklere å være to – en som holder og roer hunden, og en som sjekker.
• Dine fingre og øyne: Dette er de viktigste verktøyene.
• Kam eller børste (valgfritt): Kan hjelpe med å dele pelsen på langhårede hunder.
• Flåttfjerner: Ha alltid en egnet flåttfjerner tilgjengelig i tilfelle du finner en flått som har bitt seg fast (mer om dette senere).
• Desinfeksjonsmiddel: Til å rense bittstedet etter fjerning (f.eks. Klorhexidin eller Pyrisept).
• Liten beholder (valgfritt): Til å oppbevare fjernet flått for eventuell senere identifikasjon eller innsending (f.eks. et lite glass med lokk eller en ziplock-pose).

Den systematiske tilnærmingen

Hemmeligheten bak en grundig sjekk er å være systematisk. Ikke hopp fra sted til sted, men jobb deg metodisk gjennom hundens kropp, område for område. Bruk fingertuppene til å føle etter små kuler, nupper eller ujevnheter i huden, samtidig som du bruker øynene til å se etter flått, spesielt på områder med tynnere pels. Skill pelsen godt slik at du ser helt ned til huden, spesielt på hunder med tykk eller lang pels.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Sjekkliste: Områder på hunden som krever ekstra oppmerksomhet

Flått foretrekker ofte varme, fuktige steder med tynn hud, men de kan i prinsippet feste seg hvor som helst. Vær spesielt nøye med følgende områder:

1. Hode og hals:
   • Rundt øynene og øyelokkene: Se nøye langs øyelokkskanten.
   • I og rundt ørene: Både inne i selve øremuslingen (ytterst i øregangen) og bak ørene, der huden ofte er tynn. Løft på øreflippene.
   • Rundt snuten og leppene: Sjekk hudfoldene.
   • Under haken og på halsen: Spesielt i hudfolder hvis hunden har det.
   • I halsbånd-/seleområdet: Flått kan gjemme seg under halsbåndet eller selen. Ta gjerne av dette under sjekken.
2. Ben og poter:
   • Mellom tærne: Skill tærne godt og sjekk huden mellom dem og rundt klofestet.
   • Oppe på potene og anklene.
   • I “armhulene” (aksillene): Der forbena møter kroppen. Dette er et typisk varmt og fuktig område.
   • I lysken: Der bakbena møter kroppen. Også et yndet sted for flått.
   • På innsiden og baksiden av bena.
3. Kropp:
   • Ryggen og sidene: Jobb deg systematisk gjennom pelsen. Del pelsen slik at du ser huden.
   • Magen: Ofte tynnere pels her, som gjør det lettere å se, men også et attraktivt område for flått. Sjekk rundt navlen.
   • Brystet.
4. Hale:
   • Ved haleroten: Området der halen fester seg til kroppen.
   • Under halen: Løft halen og sjekk området rundt anus og kjønnsorganer nøye.
5. Andre skjulesteder:
   • Hudfolder: Hvis hunden din har raser med mye hudfolder (f.eks. Shar Pei, Mops), må disse sjekkes ekstra nøye.
   • Rundt kjønnsorganer og anus.

Husk at flått kan være veldig små, spesielt nymfene. De kan ligne små mørke prikker, fregner eller skorper. En flått som nettopp har bitt seg fast, kjennes gjerne ut som en liten, hard kul i huden.

Hvordan kjenne igjen en flått?

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Det er viktig å kunne skille en flått fra andre ting som kan finnes på hundens hud, som for eksempel:

• Vorter: Er vanligvis fastere, mer ujevne i overflaten og har samme farge som huden rundt.
• Hudfliker (skin tags): Er myke og henger ofte i en liten stilk.
• Små sår eller skorper: Har ofte en mer uregelmessig form og kan være ømme.
• Smuss eller rusk i pelsen: Kan ofte børstes eller plukkes bort lett.

En fastbitt flått vil kjennes hard ut, og hvis du ser nøye etter (gjerne med forstørrelsesglass), vil du kunne se beina samlet nær huden der den har boret hodet (munndelene) inn. Fargen er ofte mørk (brun/svart/grå), og formen er oval eller rund (hvis den er blodfylt).

Spesielle hensyn for ulike pelstyper

• Hunder med lang eller tykk pels: Her kreves det ekstra innsats. Du må systematisk dele pelsen helt ned til huden over hele kroppen. En kam kan være til hjelp. Å blåse forsiktig i pelsen kan også hjelpe med å avdekke huden. Vurder en kortere klipp i flåttsesongen hvis pelsen er svært krevende å sjekke.
• Hunder med mørk pels: Flått kan være vanskeligere å se på mørk pels/hud. Godt lys og grundig bruk av fingrene er ekstra viktig.
• Hunder med kort pels: Sjekken er ofte enklere, men vær likevel systematisk. Flåtten kan fortsatt være vanskelig å se hvis den er liten.

Gjør sjekken til en positiv opplevelse for hunden med ros og gjerne en godbit etterpå. Hvis hunden er uvant med å bli håndtert overalt, start forsiktig og øk gradvis varigheten og grundigheten av sjekken.

Relatert: Fjerne flått på hund med pinsett

Funnet en flått? Slik fjerner du den korrekt og trygt

Å finne en flått er ikke uvanlig, selv med forebyggende tiltak. Det viktigste er å fjerne den så raskt og korrekt som mulig. Feil teknikk kan øke risikoen for smitteoverføring eller infeksjon.

Hvorfor korrekt fjerning er viktig

• Unngå å klemme på flåttens kropp: Hvis du klemmer på den blodfylte bakkroppen, kan du risikere å presse flåttens mageinnhold (inkludert eventuelle smittestoffer) inn i bittsåret.
• Unngå å etterlate flåttens munndeler (hodet): Selv om det vanligvis ikke er farlig om små deler av munnen blir sittende igjen (kroppen støter dem ofte ut som en flis), er det best å få med hele flåtten for å redusere risikoen for lokal irritasjon og infeksjon.
• Unngå å irritere flåtten: Bruk av “kjerringråd” som olje, smør, vaselin, sprit eller å brenne flåtten før fjerning, anbefales ikke. Dette kan stresse flåtten og potensielt føre til at den tømmer mageinnholdet sitt inn i såret før den dør eller slipper taket.

Anbefalt utstyr: Flåttfjerner

Det finnes flere typer verktøy designet for å fjerne flått trygt og effektivt. De vanligste er:

• Flåttpinsett: Spesialdesignede pinsetter med tynn, spiss tupp som gjør det lettere å gripe tak helt nede ved huden uten å klemme på kroppen. Vanlig pinsett er ofte for butt og klemmer lett kroppen.
• Flåttlasso (f.eks. Trix): En liten løkke som legges rundt flåtten helt nede ved huden. Når man strammer, griper løkken tak rundt munndelene, og man kan løfte flåtten rett ut. Enkel å bruke, spesielt på små flått.
• Flåttkort/Flåttskje (f.eks. O’Tom Tick Twister): Små plastkort eller skjeer med et V-formet spor som skyves inn under flåtten. Man løfter eller vrir så forsiktig for å fjerne flåtten. Fungerer ofte godt på større flått.

Velg det verktøyet du føler deg mest komfortabel med og som fungerer best for deg og din hund. Ha det alltid lett tilgjengelig i flåttsesongen.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Steg-for-steg fjerning

1. Ro ned hunden: Sørg for at hunden er så rolig som mulig. Få gjerne hjelp til å holde den hvis nødvendig.
2. Frigjør området: Skill pelsen godt rundt flåtten slik at du har god sikt og tilgang.
3. Plasser verktøyet: Plasser tuppen av flåttfjerneren (pinsett, lasso, kort) så tett inntil hundens hud som mulig, på hver side av flåttens hode/munndeler. Målet er å gripe tak helt nede ved festepunktet.
4. Fjern flåtten:
   • Med pinsett/lasso: Grip forsiktig, men bestemt, rundt flåttens munndeler helt nede ved huden. Dra flåtten rett ut med en jevn, rolig bevegelse. Ikke rykk eller vri (med mindre produsenten av verktøyet spesifikt anbefaler vridning, som O’Tom).
   • Med flåttkort/skje: Skyv sporet inn under flåtten helt inntil huden. Løft eller vri kortet forsiktig (følg produsentens anvisning) til flåtten slipper taket.
5. Unngå å klemme: Vær nøye med å ikke klemme på flåttens bakkropp under fjerningen.
6. Sjekk flåtten: Se etter om hele flåtten, inkludert hodet/munndelene, kom med.

Hva gjør du etter fjerning?

1. Desinfiser bittstedet: Rengjør bittstedet grundig med et egnet desinfeksjonsmiddel (f.eks. Klorhexidin, Pyrisept) eller såpe og vann.
2. Vask hendene: Vask dine egne hender grundig med såpe og vann etter håndtering av flått.
3. Observer bittstedet: Hold øye med bittstedet de neste dagene/ukene. Litt rødhet og en liten hevelse er normalt, men hvis det utvikler seg en større, ringformet utslett (erythema migrans – sjeldnere hos hund enn menneske, men kan forekomme) eller området blir veldig hovent, rødt og betent, bør veterinær kontaktes.
4. Avhend flåtten korrekt: Ikke bare kast flåtten i søpla, da den kan krype ut igjen. Sikre måter å avhende den på inkluderer:
   • Knuse den (f.eks. mellom to harde flater, eller inni et papir).
   • Spyle den ned i toalettet.
   • Legge den i en liten beholder med sprit.
   • Brenne den (forsiktig).
   • Fryse den ned hvis du ønsker å sende den inn for analyse (noen forskningsprosjekter eller private laboratorier tilbyr dette).

Hva om deler av flåtten sitter igjen?

Noen ganger hender det at små deler av flåttens munndeler blir sittende igjen i huden, selv om du har vært forsiktig. Dette ser ofte ut som en liten svart prikk i bittsåret.

• Ikke få panikk: Som regel er dette ufarlig. Kroppen vil normalt reagere på dette som et fremmedlegeme (som en flis) og støte det ut selv i løpet av noen dager, eller det vil innkapsles uten å skape problemer.
• Unngå å grave: Ikke prøv å grave ut restene med nåler eller andre skarpe gjenstander, da dette kan øke risikoen for infeksjon og irritasjon.
• Rens og observer: Rengjør området godt med desinfeksjonsmiddel. Hold øye med tegn på infeksjon (økende rødhet, hevelse, puss, varme, smerte).
• Kontakt veterinær: Hvis området blir tydelig betent eller infisert, eller hvis du er bekymret, kontakt veterinær. Hvis en større del av hodet eller hele hodet sitter igjen, kan det også være lurt å rådføre seg med veterinær.

Etter flåttbittet: Observasjon og symptomer på sykdom

Selv om du fjerner flåtten raskt, er det viktig å være oppmerksom på hundens allmenntilstand i ukene og månedene etter et flåttbitt. Flåttbårne sykdommer kan ha en inkubasjonstid på alt fra noen dager til flere uker eller måneder.

Normal reaksjon på bittstedet

Det er helt normalt at det oppstår en liten rød hevelse, som en myggstikk, på bittstedet. Dette skyldes en lokal reaksjon på flåttens spytt. Hevelsen klør ofte litt og forsvinner vanligvis i løpet av noen dager til en uke. Dette er ikke nødvendigvis et tegn på sykdom.

Symptomer på flåttbårne sykdommer hos hund

Symptomene på de vanligste flåttbårne sykdommene i Norge kan være diffuse og ligne på mange andre lidelser. Det er viktig å være klar over hva man skal se etter:

• Lyme borreliose (forårsaket av Borrelia burgdorferi s.l.):
  • Symptomer: Ofte vage og kan komme og gå. Vanligst er plutselig halting som kan flytte seg fra ett ben til et annet (“vandrende leddbetennelse”), ømme og hovne ledd, feber, nedsatt appetitt, slapphet/apati. I sjeldne tilfeller kan mer alvorlige symptomer som nyresvikt eller hjerteproblemer oppstå. Det klassiske ringformede utslettet (erythema migrans) som ses hos mennesker er sjeldent hos hunder.
  • Inkubasjonstid: Ofte 2-5 måneder, men kan variere.
  • Diagnose: Baseres på symptomer, sykehistorie (flåtteksponering), utelukkelse av andre årsaker, og blodprøver (antistofftester). Det kan ta flere uker etter smitte før antistoffer kan påvises.
  • Behandling: Antibiotikakur (vanligvis Doxycyklin) over flere uker. Prognosen er vanligvis god hvis behandlingen starter tidlig.
• Anaplasmose (tidligere kalt ehrlichiose, forårsaket av Anaplasma phagocytophilum):
  • Symptomer: Ligner ofte på borreliose. Typisk er akutt feber, nedsatt allmenntilstand, slapphet, nedsatt appetitt, ømme muskler og ledd (uvilje mot å bevege seg). Noen hunder kan få bleke slimhinner (anemi), forstørrede lymfeknuter eller milt, og i noen tilfeller økt blødningstendens (neseblod, bloduttredelser i huden).
  • Inkubasjonstid: Vanligvis 1-2 uker.
  • Diagnose: Baseres på symptomer, sykehistorie og blodprøver (påvisning av antistoffer og/eller selve bakterien i blodceller via mikroskopi eller PCR). Endringer i blodbildet (lavt antall blodplater og hvite blodlegemer) er vanlig.
  • Behandling: Antibiotikakur (vanligvis Doxycyklin) over noen uker. Hunden blir ofte raskt bedre etter oppstart av behandling.
• Skogflåttencefalitt (TBE – Tick-Borne Encephalitis, forårsaket av TBE-virus):
  • Symptomer: TBE er sjeldnere diagnostisert hos hund enn hos menneske, men kan gi alvorlig sykdom. Symptomene er primært nevrologiske og kan inkludere høy feber, nedsatt bevissthet, kramper, lammelser (spesielt i ansikt eller svelg), ustøhet, skjelvinger, nakkestivhet og adferdsendringer.
  • Inkubasjonstid: Vanligvis 1-2 uker.
  • Diagnose: Vanskelig. Baseres på symptomer, utelukkelse av andre årsaker, og påvisning av antistoffer i blod og/eller spinalvæske. PCR kan også brukes.
  • Behandling: Det finnes ingen spesifikk behandling mot selve viruset. Behandlingen er støttende og symptomatisk (væskebehandling, krampestillende, smertelindring, pleie). Prognosen kan være alvorlig.

Andre, sjeldnere flåttbårne sykdommer kan også forekomme, avhengig av geografisk område og hvilke flåttarter som finnes. Babesiose er et eksempel som er mer vanlig lenger sør i Europa.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Når bør du kontakte veterinær?

Det er viktig å ikke vente for lenge med å søke hjelp hvis du mistenker at hunden din kan være syk etter et flåttbitt. Kontakt veterinær dersom:

• Hunden viser noen av symptomene nevnt ovenfor (feber, slapphet, halting, nedsatt matlyst, nevrologiske tegn etc.).
• Bittstedet blir kraftig hovent, hissig rødt, væskende eller tydelig infisert.
• Du er usikker på om du fikk fjernet hele flåtten, spesielt hvis hodet sitter igjen, og området blir irritert.
• Hunden generelt virker syk eller endrer adferd i ukene/månedene etter kjent flåtteksponering.

Det er alltid bedre å ta en telefon eller bestille en time for mye enn én for lite. Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for prognosen ved mange flåttbårne sykdommer. Noter gjerne datoen hvis du fjerner en flått, slik at du har et tidsvindu å referere til hvis hunden senere skulle vise symptomer.

Relatert: Fjerne flått på hund

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Forebygging: Slik reduserer du risikoen for flåttbitt

Selv om grundig sjekk og rask fjerning er viktig, er det aller beste å forhindre at flåtten får mulighet til å bite seg fast i utgangspunktet. Forebygging består av flere elementer:

Flåttmidler for hund: Oversikt og vurderinger

Det finnes en rekke reseptbelagte og reseptfrie midler på markedet for å beskytte hunder mot flått. Det er viktig å diskutere valg av middel med veterinæren din for å finne det som passer best for din hund og dens livsstil. Veterinæren kjenner hundens helsehistorie og kan gi råd basert på oppdatert kunnskap om effekt og sikkerhet.

• Typer flåttmidler:
  • Spot-on preparater (påflekkingsvæsker): Dråper som påføres huden i nakken/mellom skulderbladene. Virkestoffet fordeler seg i hudens fettlag eller absorberes i blodet. Virketid er vanligvis rundt 4 uker. Eksempler på virkestoffer: Fipronil, permetrin (NB: svært giftig for katt!), selamektin (ofte kombinasjonspreparat).
  • Tabletter/tyggetabletter: Gis i munnen og virker systemisk (virkestoffet sirkulerer i blodet). Flåtten må bite for å eksponeres for virkestoffet og dør deretter raskt. Har ofte lengre virketid (opptil 12 uker). Eksempler på virkestoffer: Fluralaner, afoxolaner, sarolaner, lotilaner.
  • Halsbånd: Avgår virkestoff kontinuerlig til hundens hud og pels. Kan ha lang virketid (flere måneder). Eksempler på virkestoffer: Imidakloprid, flumetrin.
• Virkemåte:
  • Acaricid (drepende): Midlet dreper flåtten etter at den har kommet i kontakt med hundens hud/pels eller har begynt å suge blod. De fleste moderne midler har denne effekten. Systemiske midler (tabletter) krever at flåtten biter.
  • Repellerende (avvisende): Midlet virker avskrekkende slik at flåtten unngår å feste seg. Noen spot-on midler og halsbånd har en viss repellerende effekt i tillegg til den drepende effekten (f.eks. de som inneholder permetrin). Dette kan gi en ekstra beskyttelse mot selve bittet.
• Valg av middel – Vurderinger i samråd med veterinær:
  • Effektivitet: Hvor godt virker midlet mot de lokale flåttstammene?
  • Virketid: Hvor lenge varer effekten? Passer det med din rutine?
  • Administrasjonsform: Foretrekker du dråper, tablett eller halsbånd? Hva aksepterer hunden best?
  • Sikkerhet: Er midlet trygt for din hund (alder, rase, helsetilstand, drektighet/laktasjon)? Er det trygt for andre dyr i husstanden (spesielt katter)? Er det trygt for mennesker (barn) som håndterer hunden?
  • Livsstil: Bader hunden ofte (kan påvirke effekten av noen spot-on midler)? Er det små barn i huset som klapper hunden mye (vurder systemiske midler vs. halsbånd/spot-on)?
  • Reseptplikt: De mest effektive og nyeste midlene er ofte reseptbelagte. Veterinæren kan skrive ut resept etter en vurdering av hundens behov.
• Korrekt bruk: Følg alltid bruksanvisningen fra produsenten og veterinærens anbefalinger nøye. Påfør spot-on midler korrekt på huden, ikke bare i pelsen. Gi tabletter som anvist. Sørg for at halsbåndet sitter riktig (ikke for stramt, ikke for løst). Start behandlingen i god tid før flåttsesongen begynner og fortsett ut sesongen. Ikke del dose mellom hunder eller bruk produkter ment for hund på katt (spesielt de med permetrin).

Miljøtiltak i egen hage

Hvis du har hage, kan du gjøre den mindre attraktiv for flått:

• Hold gresset kortklipt.
• Fjern løv, kvister og høyt ugress, spesielt langs kantene mot skog, eng eller annen tett vegetasjon. Flått trives i fuktig bunnvegetasjon.
• Lag barrierer: En sti av grus eller bark mellom plenen og naturområder kan redusere mengden flått som kryper inn i hagen.
• Vurder sollys: Flått liker ikke tørre, solrike områder. Beskjæring av busker og trær som gir mye skygge kan hjelpe.
• Reduser bestanden av vertsdyr: Tiltak mot mus og rotter i hagen kan indirekte redusere antall flåttlarver og -nymfer, da disse smågnagerne er viktige vertsdyr. Hold orden rundt huset, sikre søppelkasser, unngå å mate fugler på bakken.

Adferdsendringer

• Unngå de verste flåttområdene: Hvis mulig, unngå å gå tur med hunden i de tetteste kratt- og gressområdene, spesielt tidlig om morgenen eller etter regnvær når luftfuktigheten er høyest.
• Hold hunden på sti: Å holde hunden på opptråkkede stier i skog og mark kan redusere kontakten med vegetasjon der flåtten sitter og venter.

Naturlige/alternative metoder?

Det finnes mange “naturlige” produkter og kjerringråd som hevdes å beskytte mot flått (f.eks. hvitløk, eddik, ulike eteriske oljer, rav-halsbånd, ultralyd-enheter). Det er viktig å være klar over at det finnes lite eller ingen vitenskapelig dokumentasjon for at disse metodene har en pålitelig effekt mot flått hos hund. Noen kan til og med være skadelige:

• Hvitløk: Kan være giftig for hunder i store nok mengder og har ingen dokumentert flåttavvisende effekt.
• Eteriske oljer: Mange eteriske oljer kan være irriterende for hundens hud og luftveier, og noen er direkte giftige ved svelging eller høy konsentrasjon på huden (f.eks. tea tree oil).
• Ultralyd-enheter: Ingen solid vitenskapelig bevis for effekt.

Stol på metoder med dokumentert effekt og sikkerhet. Diskuter alltid alternative metoder med veterinæren din før du prøver dem, og bruk dem aldri som en erstatning for anbefalte forebyggende tiltak i områder med høy flåttrisiko.

Vanlige myter og misforståelser om flått og hunder

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Det sirkulerer mange myter om flått. La oss avklare noen av de vanligste:

• Myte: Flått hopper eller flyr fra trær.
  • Fakta: Flått kan ikke hoppe eller fly. De sitter i lav vegetasjon og griper tak i dyr som passerer.
• Myte: Flått dør så snart det blir frost.
  • Fakta: Flått kan overleve minusgrader og kan bli aktive igjen på milde vinterdager (over 4-5 °C). Sesongen kan derfor være lengre enn mange tror.
• Myte: Alle flått bærer på farlige sykdommer.
  • Fakta: Heldigvis er det ikke slik. Andelen flått som bærer smitte varierer geografisk og fra år til år. I Norge anslås det at ca. 5-30% av flåttene bærer Borrelia, mens andelen som bærer Anaplasma eller TBE-virus er lavere, men forekomsten av TBE ser ut til å øke i visse områder. Risikoen er likevel reell nok til å ta forholdsregler.
• Myte: Man må fjerne flåtten innen 24 timer for å unngå Borrelia-smitte.
  • Fakta: Risikoen for Borrelia-smitte øker betydelig etter at flåtten har sugd blod i 24-48 timer. Men smitte kan teoretisk skje tidligere, og andre sykdommer (som Anaplasma og TBE) kan smitte raskere. Derfor gjelder prinsippet: Fjern flåtten så raskt som mulig!
• Myte: Det er veldig farlig hvis hodet (munndelene) til flåtten sitter igjen.
  • Fakta: Som nevnt tidligere, er dette vanligvis ikke farlig. Kroppen støter som regel ut restene selv. Risikoen for sykdomsoverføring er primært knyttet til flåttens kropp og spyttkjertler. Observer for tegn på lokal infeksjon.

Konklusjon

Å sjekke hunden for flått er en enkel, men avgjørende rutine for å beskytte din firbente venn mot potensielt alvorlige sykdommer. Ved å kombinere regelmessig og grundig sjekk, korrekt fjerningsteknikk hvis du finner en flått, bruk av effektive forebyggende midler i samråd med veterinær, og å være oppmerksom på symptomer på sykdom, kan du redusere risikoen betraktelig.

Husk å være systematisk i sjekken, vær spesielt nøye på flåttens favorittsteder, og gjør sjekken til en positiv opplevelse for hunden. Kunnskap om flåttens adferd, utbredelse og de sykdommene den kan bære, gir deg et bedre grunnlag for å ta de riktige forholdsreglene. Med litt innsats kan du bidra til at hunden din forblir sunn og frisk gjennom flåttsesongen og kan nyte turer i naturen med redusert bekymring.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |