Hvor mye mat skal en katt ha

Denne artikkelen utforsker de ulike faktorene som påvirker en kats ernæringsbehov, metoder for å beregne riktig porsjonsstørrelse, samt gir praktiske råd for å sikre en balansert diett for din venn.

Å bestemme riktig mengde mat til en katt er avgjørende for dens helse og velvære. Over- eller underfôring kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert fedme, diabetes og underernæring. Denne artikkelen utforsker de ulike faktorene som påvirker en kats ernæringsbehov, metoder for å beregne riktig porsjonsstørrelse, samt gir praktiske råd for å sikre en balansert diett for din feline venn.

ANNONSØRINNHOLD |

Forstå kattens ernæringsbehov

SPAR 30% på GPS-tracker til hund hos LILDOG! KJØP GPS-tracker med ubegrenset rekkevidde HER >>

Kattens biologiske krav

Katter er obligate rovdyr, noe som betyr at de har spesifikke ernæringsmessige behov som primært dekkes gjennom animalsk proteiner (National Research Council, 2006). Protein er essensielt for muskelutvikling, enzymfunksjon og generell cellevedlikehold. I tillegg krever katter tilstrekkelige mengder fett, vitaminer og mineraler for optimal helse (Case et al., 2011).

Katter har også et begrenset evne til å syntetisere visse næringsstoffer selv, som for eksempel taurin, en essensiell aminosyre som er kritisk for hjertet og netthinnen (Freeman et al., 2013). Mangel på taurin kan føre til alvorlige helseproblemer som kardiomyopati og synsforstyrrelser.

Alder og aktivitetsnivå

En kats alder og aktivitetsnivå er sentrale faktorer som påvirker dens kaloriinntak. Valper og unge katter har høyere energibehov for vekst og utvikling, mens eldre katter kan ha redusert metabolisme og dermed lavere kaloriinntak (Hall et al., 2013). Aktive katter, som de som leker mye eller har utendørs tilgang, trenger mer energi enn katter som er mer stillesittende.

Spesielt i perioder med rask vekst eller etter at katten har blitt kastrert eller sterilisert, kan ernæringsbehovet endre seg betydelig. For eksempel kan en unge katt som vokser raskt ha behov for mer protein og fett for å støtte sin utvikling (Case et al., 2011).

Kjønn og steriliseringsstatus

Hankatter og hunnkatter kan ha forskjellige ernæringsbehov, spesielt i forhold til reproduktiv helse. Sterilisering eller kastrering kan også påvirke en kats vekt og appetitt, ofte resulterende i redusert energibehov (Hand et al., 2004).

Steriliserte katter har en tendens til å ha lavere metabolisme og kan være mer tilbøyelige til å legge på seg vekt. Dette krever justeringer i matinntaket for å forhindre overvekt og tilhørende helseproblemer. I motsetning kan intakte katter, spesielt hunnkatter i brunst, ha økt appetitt og behov for mer energi (National Research Council, 2006).

Beregning av riktig matmengde

Kaloribehov

Å beregne en katts daglige kaloribehov er et første skritt for å bestemme riktig matmengde. En generell formel som ofte brukes er Resting Energy Requirement (RER), som beregnes som 70 x (kroppsvekt i kg)^0,75 (Laflamme, 2007). For eksempel, en katt på 4 kg har et RER på omtrent 70 x (4)^0,75 ≈ 280 kcal per dag. For vedlikehold, kan dette tallet multipliseres med en aktivitetsfaktor, vanligvis mellom 1,2 og 1,4 for innekatter og høyere for utendørskatter (Laflamme, 2007).

Det er viktig å justere kaloribehovet basert på kattens individuelle livssyklus og helse. For eksempel kan en katt som er gravid eller ammer ha et betydelig høyere kaloribehov, mens en eldre katt med lavere aktivitetsnivå kan trenge færre kalorier (Case et al., 2011).

Vektovervåking

Regelmessig overvåking av kattens vekt og kroppssammensetning er viktig for å justere matinntaket etter behov. Overvekt kan forebygges ved å sikre at kattens kaloriforbruk ikke overstiger inntaket, mens underernæring kan unngås ved å sikre tilstrekkelig og næringsrik mat (Blackwell et al., 2008).

Vektovervåking bør inkludere regelmessige vektkontroller hjemme og ved veterinærbesøk. Det anbefales å veie katten minst en gang i måneden for å oppdage endringer tidlig. Bruk av en kalibrert dyrevekt og å holde en vektlogg kan hjelpe med å identifisere trender i kattens vekt over tid (National Research Council, 2006).

ANNONSØRINNHOLD |

Typer kommersiell kattemat

Sikre deg GORE-TEX TURSKO FRA HOKA hos FRAM SPORT! – HANDLE HER >>

Tørrfôr vs. våtfôr

Valget mellom tørrfôr og våtfôr kan påvirke kattens ernæring og matmengde. Våtfôr inneholder høyere fuktighetsinnhold, noe som kan bidra til å forhindre urinveisproblemer (Hand et al., 2004). Tørrfôr er mer kaloritett og kan være praktisk for katter som spiser mindre mengder flere ganger om dagen (National Research Council, 2006).

Våtfôr kan være spesielt gunstig for katter som ikke drikker nok vann, da det bidrar til å øke deres totale væskeinntak. Dette kan være viktig for å forebygge nyreproblemer og urinveisinfeksjoner, som katter er utsatt for (Case et al., 2011).

Tørrfôr har fordelen av å være enklere å oppbevare og kan være mer kostnadseffektivt, men det er viktig å sikre at det også inneholder tilstrekkelige nivåer av fuktighet og ikke fører til dehydrering (Freeman et al., 2013).

Rå vs. bearbeidet mat

Noen eiere velger råfôr for å etterligne kattens naturlige kosthold. Mens råfôr kan være næringsrikt, krever det nøye balansering for å unngå ernæringsmessige mangler (Freeman et al., 2013). Bearbeidet kommersiell kattemat er formulert for å møte kattens ernæringsbehov, men kvaliteten kan variere mellom merker.

Råfôr kan inkludere muskelvev, organer og bein, og noen mener at dette gir en mer naturlig og biologisk tilgjengelig næring. Imidlertid kan det også innebære risiko for bakterielle infeksjoner og skader fra bein, noe som gjør det nødvendig med grundig hygiene og riktig håndtering (Hand et al., 2004).

Bearbeidet kattemat, derimot, er ofte balansert for å inkludere alle nødvendige næringsstoffer i riktige mengder, noe som gjør det enklere for eiere å sikre at katten får et komplett og balansert kosthold (National Research Council, 2006).

Praktiske råd for fôring

Fast rutine

Å etablere en fast fôringsrutine kan hjelpe med å kontrollere kattens matinntak og forhindre overfôring. De fleste katter trives med to måltider per dag, men noen kan ha nytte av mindre, hyppigere måltider avhengig av deres individuelle behov (Case et al., 2011).

En konsekvent fôringsrutine bidrar også til å redusere stress hos katten, da den vet når den kan forvente mat. Dette kan være spesielt viktig for katter som er følsomme for endringer i miljøet eller som har et stressende hjemmemiljø (Blackwell et al., 2008).

Måling av porsjoner

Nøyaktig måling av matmengden er viktig for å sikre at katten får riktig mengde næring. Bruk av en måleskje eller vekt kan bidra til å opprettholde konsistens i matinntaket (Blackwell et al., 2008).

Overføring av tørrfôr ved hjelp av samme måleskje hver gang kan bidra til å unngå utilsiktet overfôring. For våtfôr kan en måleskje eller en vågfôringsplan være nyttig for å sikre at katten får tilstrekkelig, men ikke overdreven, mengde mat (Laflamme, 2007).

Unngå menneskelig mat

Menneskelig mat kan være skadelig for katter, da den ofte inneholder ingredienser som er giftige eller usunne for dem, som løk, hvitløk og sjokolade (American Society for the Prevention of Cruelty to Animals [ASPCA], 2023). Det er viktig å holde kattens kosthold fokusert på formulert kattemat.

Noen menneskelige matvarer kan føre til alvorlige helseproblemer hos katter, inkludert nyresvikt, anemi og gastrointestinale problemer. Derfor bør eiere være forsiktige med å gi kattens mat med mindre det er spesifikt anbefalt av en veterinær (Freeman et al., 2013).

Variasjon i kostholdet

Selv om det er viktig å ha en fast fôringsrutine, kan litt variasjon i kostholdet bidra til å opprettholde kattens interesse for maten og sikre at den får et bredt spekter av næringsstoffer. Dette kan inkludere å bytte mellom ulike typer våtfôr eller tørrfôr, eller å introdusere nye smaker og teksturer gradvis (Hand et al., 2004).

Imidlertid bør variasjon gjøres med forsiktighet for å unngå fordøyelsesproblemer. Eventuelle endringer i kostholdet bør innføres gradvis over en periode på 7-10 dager for å la kattens fordøyelsessystem tilpasse seg (Case et al., 2011).

Tilpasning etter helsebehov

Spesialdietter

Katter med spesifikke helseproblemer, som nyresykdom eller diabetes, kan kreve spesialdietter for å håndtere deres tilstand. Konsultasjon med en veterinær er essensiell for å velge riktig diett (National Research Council, 2006).

Nyresykdom krever ofte en diett med redusert protein og fosfor, mens diabetes kan kreve en diett med lavt karbohydratinnhold og høyt fiberinnhold for å regulere blodsukkernivået (Hand et al., 2004). Disse diettene er ofte tilgjengelige som både tørr- og våtfôr og bør administreres under veterinærveiledning.

ANNONSØRINNHOLD |

Vektkontrollprogrammer

For katter som er overvektige, kan et vektkontrollprogram inkludere gradvis reduksjon av kaloriinntaket, økt fysisk aktivitet og regelmessig oppfølging med veterinær (Blackwell et al., 2008).

Et vektkontrollprogram bør være nøye balansert for å sikre at katten fortsatt får alle nødvendige næringsstoffer. Dette kan innebære å bytte til et spesialformulert lavkalorimat og å bruke porsjonskontroll for å unngå overfôring (Case et al., 2011).

Håndtering av spesifikke helseproblemer

Katter med allergier eller intoleranser kan ha behov for hypoallergenisk mat eller diett med begrensede ingredienser. Dette kan bidra til å redusere symptomer som kløe, hudproblemer og gastrointestinale plager (Freeman et al., 2013).

I tillegg kan katter med tannproblemer ha nytte av mykere mat eller fuktig kattemat som er lettere å tygge og fordøye. Det er viktig å tilpasse kostholdet til kattens individuelle helsebehov for å sikre optimal helse og velvære (National Research Council, 2006).

Fôring etter kattens livsstil

Innendørs vs. utendørs katter

Katter som lever innendørs har ofte et lavere aktivitetsnivå sammenlignet med utendørs katter, og har derfor et lavere kaloriinntak (Hall et al., 2013). Dette betyr at innendørs katter kan trenge mindre mat for å opprettholde en sunn vekt.

Utendørs katter, derimot, er ofte mer aktive og kan ha høyere energibehov. De kan også ha økt risiko for å være utsatt for skader eller sykdommer, noe som kan påvirke deres ernæringsbehov (Case et al., 2011).

SPAR 30% på GPS-tracker til hund! KJØP vann- og støtsikker GPS-tracker HER >>

Alder og livssyklus

Kattens livssyklus spiller en stor rolle i dens ernæringsbehov. Valpekatter trenger mat som støtter vekst og utvikling, mens eldre katter kan ha behov for mat som støtter leddhelse og immunsystemet (National Research Council, 2006).

Ungkatter bør få mat med høy protein- og fettinnhold for å støtte rask vekst, mens eldre katter kan dra nytte av mat med lavere kaloriinnhold og høyere fiberinnhold for å støtte fordøyelsen og opprettholde en sunn vekt (Hand et al., 2004).

Effekt av fôrkvalitet på matmengde

Næringsinnhold og biotilgjengelighet

Kvaliteten på kattematen påvirker hvor mye mat katten trenger for å oppfylle sine ernæringsmessige behov. Mat med høyere næringstetthet og bedre biotilgjengelighet kan gi mer næring per kalori, noe som kan redusere mengden mat som trengs (Freeman et al., 2013).

Mat med høy kvalitet inneholder ofte mer animalsk protein og færre fyllstoffer, noe som kan bidra til å opprettholde muskelmasse og generell helse. Dette kan også bidra til å redusere risikoen for fedme, da katten kan føle seg mett med mindre mat (Case et al., 2011).

Kvalitetsvurdering av kattemat

For å sikre at katten får høy kvalitet på maten, bør eiere lese ingredienslisten nøye. En god kattemat vil ha et høyt innhold av animalsk protein som hovedingrediens og være fri for unødvendige fyllstoffer som mais, hvete og soya (National Research Council, 2006).

Det er også viktig å se etter produkter som er godkjent av anerkjente organisasjoner som Association of American Feed Control Officials (AAFCO), som sikrer at maten møter minimumsstandarder for næringsinnhold (Hand et al., 2004).

Hvordan lese kattemat etiketter

Ingrediensliste

Ingredienslisten på kattematpakninger gir innsikt i hvilke ingredienser som er brukt og i hvilken rekkefølge de er listet. Ingredienser er listet fra høyest til lavest i mengde, så det første ingrediensene er de mest dominerende i formelen (National Research Council, 2006).

For eksempel, hvis kylling er det første ingrediensen, indikerer det at produktet har et høyt innhold av kyllingprotein. Unngå matvarer der kjøttprodukter eller biprodukter er de første ingrediensene, da disse ofte er av lavere kvalitet (Case et al., 2011).

ANNONSØRINNHOLD |

Næringsdeklarasjon

Næringsdeklarasjonen viser innholdet av proteiner, fett, fiber og fuktighet i produktet. Det er viktig å sammenligne disse verdiene med kattens individuelle behov for å sikre at maten er balansert (Hand et al., 2004).

Mange kommersielle kattematprodukter er formulert for spesifikke behov, som vekttap, vektøkning eller spesialdietter for helseproblemer. Ved å forstå næringsdeklarasjonen kan eiere velge mat som best passer kattens behov (Freeman et al., 2013).

Guaranteed Analysis

Guaranteed Analysis gir minimum og maksimum nivåer av visse næringsstoffer. Dette inkluderer vanligvis minimum mengde protein og fett, samt maksimum mengde fiber og fuktighet (National Research Council, 2006).

Selv om Guaranteed Analysis gir en generell oversikt, gir det ikke hele bildet av kattens ernæringsbehov. Det er derfor viktig å også vurdere ingredienslisten og eventuelt rådføre seg med en veterinær (Case et al., 2011).

Vanlige feil i katteernæring og hvordan unngå dem

Overfôring

En av de vanligste feilene katteeiere gjør, er å overfôre katten. Dette kan føre til overvekt og en rekke helseproblemer som leddsykdommer, diabetes og hjertesykdom (Blackwell et al., 2008). For å unngå overfôring, følg anbefalte porsjonsstørrelser og unngå å gi for mange godbiter.

Underernæring

Underernæring kan være like skadelig som overfôring. Dette kan skje hvis katten ikke får nok mat eller hvis maten den får, ikke inneholder tilstrekkelige næringsstoffer. Symptomer på underernæring inkluderer vekttap, tap av muskelmasse og en generell svakhet (Freeman et al., 2013).

For å forhindre underernæring, sørg for at katten får en balansert diett som dekker alle dens ernæringsbehov og følg med på kattens vekt og helse regelmessig.

Utilstrekkelig vanninntak

Mange kattematprodukter, spesielt tørrfôr, inneholder lavt fuktighetsinnhold, noe som kan føre til dehydrering og urinveisproblemer. Sørg for at katten alltid har tilgang til friskt vann, og vurder å inkludere våtfôr i kostholdet for å øke vanninntaket (Case et al., 2011).

Plutselige kostholdsendringer

Å gjøre plutselige endringer i kattens kosthold kan føre til fordøyelsesproblemer som diaré og oppkast. Når du skal bytte mat, gjør det gradvis over en periode på minst en uke ved å blande den nye maten med den gamle og gradvis øke andelen av den nye maten (Hand et al., 2004).

Myter om katteernæring

Katter kan spise alt som er sunt for mennesker

En vanlig misforståelse er at katter kan spise mat som er sunt for mennesker. Faktisk har katter spesifikke ernæringsbehov som ikke nødvendigvis blir møtt av menneskemat. Enkelte matvarer som er trygge for mennesker, kan være giftige for katter (ASPCA, 2023).

Tørrfôr er alltid bedre enn våtfôr

Mens tørrfôr har fordeler som lengre holdbarhet og enklere oppbevaring, er det ikke nødvendigvis bedre enn våtfôr. Våtfôr kan bidra til økt væskeinntak og kan være mer smakfullt for katter, noe som kan oppmuntre til bedre matinntak hos kresne eatere (Hand et al., 2004).

ANNONSØRINNHOLD |

Alle kattemat er like

Kvaliteten på kattemat kan variere betydelig mellom merker og produkter. Det er viktig å velge kattemat som er av høy kvalitet, balansert og formulert for å møte kattens spesifikke behov (National Research Council, 2006).

Viktigheten av vanninntak

Hydrering og helse

Vann er essensielt for katter, spesielt for å opprettholde nyrefunksjon og forebygge urinveisproblemer. Dehydrering kan føre til alvorlige helseproblemer som nyresvikt og urinveisinfeksjoner (Case et al., 2011).

Øke vanninntaket

For å øke kattens vanninntak, kan eiere tilby ferskt vann daglig, bruke flere vannskåler rundt i hjemmet, og vurdere å inkludere våtfôr i kostholdet. Noen katter foretrekker rennende vann, så en vannfontene kan være en god investering (Freeman et al., 2013).

Tegn på dehydrering

Tegn på dehydrering hos katter inkluderer tørt tannkjøtt, redusert elastisitet i huden, og nedsatt urinproduksjon. Hvis du mistenker at katten din er dehydrert, bør du kontakte veterinær umiddelbart (Hall et al., 2013).

Hvordan introdusere ny mat til katten

Gradvis overgang

Når du introduserer ny mat til katten, bør du gjøre det gradvis over en periode på minst syv dager. Start med å blande en liten mengde av den nye maten med den gamle, og øk gradvis andelen av den nye maten mens du reduserer den gamle (Case et al., 2011).

Observasjon av reaksjoner

Under overgangen til ny mat, er det viktig å observere katten for tegn på fordøyelsesproblemer som diaré, oppkast eller endringer i appetitt. Hvis slike symptomer oppstår, bør du konsultere en veterinær (Freeman et al., 2013).

Tilpasning til kattens preferanser

Noen katter kan være kresne og motvillige til å prøve ny mat. Det kan være nødvendig å prøve ulike smaker og teksturer for å finne ut hva katten foretrekker. Tålmodighet og konsistens er nøkkelen til en vellykket overgang (Hand et al., 2004).

Signaler om over- eller underernæring

ANNONSØRINNHOLD |

Tegn på overernæring

Tegn på overernæring inkluderer vektøkning, særlig rundt midjen, redusert mobilitet, og utvikling av fettlag rundt vitale organer. Overvektige katter kan også oppleve pustevansker og leddproblemer (Blackwell et al., 2008).

Tegn på underernæring

Tegn på underernæring inkluderer vekttap, tynne ribbein, tap av muskelmasse, og en generell svakhet. Katter som lider av underernæring kan også vise tegn til tretthet, tap av pelskvalitet og nedsatt immunfunksjon (Freeman et al., 2013).

Når skal du kontakte veterinær

Hvis du legger merke til betydelige endringer i kattens vekt, appetitt eller generelle helse, bør du kontakte en veterinær for en grundig evaluering. Tidlig intervensjon kan forhindre alvorlige helseproblemer og sikre at katten får riktig ernæring (National Research Council, 2006).

Teknologiske hjelpemidler for fôring

Automatisk fôringssystemer

Automatiske fôringssystemer kan hjelpe eiere med å opprettholde en konsekvent fôringsrutine, spesielt for katter som er sensitive for endringer i matmengde eller tidspunkt. Disse systemene kan programmeres til å gi spesifikke porsjoner til faste tider hver dag (Case et al., 2011).

Fôringsapper og overvåkingsverktøy

Moderne teknologi har gitt opphav til fôringsapper og overvåkingsverktøy som lar eiere spore kattens matinntak og vekt over tid. Dette kan gi verdifulle innsikter i kattens ernæringsstatus og hjelpe med å justere kostholdet etter behov (Freeman et al., 2013).

Fordeler med teknologi

Bruk av teknologiske hjelpemidler kan redusere stress for både katt og eier ved å automatisere fôringsprosessen. Dette kan også bidra til å forhindre overfôring og sikre at katten får regelmessige måltider, noe som er spesielt nyttig for travle eiere (Blackwell et al., 2008).

Kosthold og atferd

Forholdet mellom kosthold og kattens atferd

Kosthold kan ha en betydelig innvirkning på kattens atferd. En balansert diett kan bidra til å opprettholde en sunn vekt, energinivå og generell velvære, noe som kan resultere i en mer balansert og mindre stresset katt (Hall et al., 2013).

Matbasert atferdstrening

Noen eiere bruker mat som en del av atferdstrening for å fremme positive vaner og redusere uønsket atferd. Dette kan inkludere bruk av godbiter som belønning for ønsket atferd eller å bruke mat som en distraksjon fra uønskede handlinger (Case et al., 2011).

ANNONSØRINNHOLD |

Kognitiv stimulering gjennom fôring

Å bruke mat som en form for kognitiv stimulering kan bidra til å holde katten mentalt engasjert og forhindre kjedsomhet. Dette kan inkludere bruk av interaktive fôringsleker eller puslespill som utfordrer katten til å «jakte» på maten (Freeman et al., 2013).

Konklusjon

Å bestemme riktig mengde mat for en katt krever en omfattende forståelse av dens biologiske behov, livsstil og helse. Ved å beregne kaloribehovet, velge passende type mat, og følge en konsekvent fôringsrutine, kan eiere sikre at deres katter forblir sunne og lykkelige. Regelmessig overvåking og justering av kostholdet er nøkkelen til å møte kattens ernæringsmessige krav gjennom hele livet. Videre kan bruk av teknologiske hjelpemidler og bevissthet om kostholdets innvirkning på atferd bidra til en mer helhetlig tilnærming til kattens velvære. Ved å unngå vanlige feil og myter, og ved å tilpasse kostholdet til kattens individuelle behov, kan eiere sikre at deres feline venner får den beste mulige ernæringen.

Referanser

  1. American Society for the Prevention of Cruelty to Animals. (2023). People Feed Pets. https://www.aspca.org/pet-care/cat-care/cat-nutrition-tips
  2. Blackwell, E. J., Laflamme, D. P., Fletcher, K., & Wesson, D. E. (2008). Risk factors for obesity in domestic cats. Journal of the American Veterinary Medical Association, 232(4), 529-533.
  3. Case, L. P., Daristotle, L., Hayek, M. G., & Raasch, M. F. (2011). Canine and feline nutrition: A resource for companion animal professionals. Elsevier Health Sciences.
  4. Freeman, L. M., Rush, J. E., Rochman, M., Halverson, P. K., Fleeman, L. M., & Hand, M. S. (2013). Current knowledge about the risks and benefits of raw meat-based diets for dogs and cats. Journal of the American Veterinary Medical Association, 243(11), 1549-1558.
  5. Hand, M. S., Thatcher, C. D., Remillard, R. L., & Roudebush, P. (2004). Small animal clinical nutrition. Mark Morris Institute.
  6. Hall, J. E., Ross, S. A., & Larsen, P. J. (2013). Nutritional management of feline obesity. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice, 43(6), 1163-1175.
  7. Laflamme, D. P. (2007). Nutritional assessment of the obese cat. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice, 37(6), 1353-1364.
  8. National Research Council. (2006). Nutrient requirements of dogs and cats. National Academies Press.

Om forfatteren

LUKK