Hva er egentlig innbilt svangerskap? Hvorfor skjer det? Og kanskje det viktigste spørsmålet for mange: Hvor lenge varer innbilt svangerskap hos hund?
Innbilt svangerskap, også kjent som pseudograviditet eller falsk drektighet, er en relativt vanlig tilstand hos intakte (ikke-kastrerte) tisper. Det er en fascinerende, men noen ganger forvirrende og plagsom tilstand, der tispen viser både fysiske og atferdsmessige tegn på å være drektig, uten at hun faktisk er det. For mange hundeeiere kan dette være en kilde til bekymring og usikkerhet. Hva er egentlig innbilt svangerskap? Hvorfor skjer det? Og kanskje det viktigste spørsmålet for mange: Hvor lenge varer innbilt svangerskap hos hund? Denne artikkelen går i dybden på disse spørsmålene, undersøker årsakene, symptomene, varigheten, diagnosen, behandlingen og forebyggingen av innbilt svangerskap, og gir praktiske råd til hundeeiere.
Hva er innbilt svangerskap hos hund?
Innbilt svangerskap er en fysiologisk og psykologisk tilstand som kan oppstå hos tisper etter løpetid (østrus). Tilstanden er hormonelt drevet og etterligner mange av de endringene som skjer under en reell drektighet. Det er viktig å understreke at tispen ikke “later som” eller innbiller seg noe i menneskelig forstand; det er reelle hormonelle endringer i kroppen hennes som utløser symptomene.
Definisjon og terminologi
Veterinærfaglig brukes ofte begrepene pseudograviditet eller pseudocyesis. “Pseudo” betyr falsk, “graviditet” betyr svangerskap, og “cyesis” er et annet ord for svangerskap. Alle disse begrepene refererer til den samme tilstanden: en ikke-drektig tispe som viser tegn på drektighet. I dagligtale er “innbilt svangerskap” og “falsk drektighet” de mest brukte uttrykkene.
En naturlig, men noen ganger plagsom tilstand
Fra et biologisk perspektiv anses innbilt svangerskap som en normal, eller i det minste en vanlig, del av den hormonelle syklusen hos mange tisper. Det er ikke i seg selv en sykdom. Imidlertid kan symptomene variere betydelig i intensitet, fra svært milde og knapt merkbare til så uttalte at de blir plagsomme for både hunden og eieren. I noen tilfeller kan tilstanden også føre til medisinske komplikasjoner, som jurbetennelse (mastitt). Derfor er det viktig for hundeeiere å forstå hva tilstanden innebærer og hvordan den kan håndteres.
Hvorfor oppstår innbilt svangerskap? Hormonenes rolle
For å forstå hvorfor innbilt svangerskap oppstår, må vi se nærmere på hundens reproduksjonssyklus og de hormonelle svingningene som styrer den. Tilstanden er et direkte resultat av de naturlige hormonelle endringene som skjer i tispens kropp etter en løpetid, uavhengig av om hun har blitt paret eller ikke.
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
Hundens reproduksjonssyklus og hormonsvingninger
Tispers reproduksjonssyklus er delt inn i fire faser: proøstrus (forløpetid), østrus (løpetid, perioden hun aksepterer paring), diøstrus (perioden etter løpetid) og anøstrus (hvileperioden). Hormonene østrogen og progesteron spiller nøkkelroller i denne syklusen.
Under løpetiden (østrus) er østrogennivåene høye. Etter eggløsning, når tispen går inn i diøstrus-fasen, begynner eggstokkene å produsere hormonet progesteron. Progesteron er kjent som “drektighetshormonet” fordi dets hovedoppgave er å forberede livmoren på å motta befruktede egg og å opprettholde en eventuell drektighet.
Det unike hos hunder, sammenlignet med mange andre pattedyr, er at progesteronnivået forblir høyt i en lang periode (ca. 60-70 dager) etter hver løpetid, uavhengig av om tispen er drektig eller ikke. Kroppen hennes forbereder seg på en måte på drektighet hver gang etter løpetid.
Progesteronets fall og prolaktinets økning
Mot slutten av diøstrus-fasen (eller mot slutten av en reell drektighet), rundt 6-9 uker etter løpetidens slutt, begynner progesteronnivået å falle raskt hos alle tisper, både drektige og ikke-drektige. Dette fallet i progesteron er det viktigste signalet som utløser innbilt svangerskap.
Fallet i progesteron fører til en økning i et annet hormon, prolaktin. Prolaktin produseres i hypofysen (en kjertel i hjernen) og er ansvarlig for melkeproduksjon og morsatferd. Når prolaktinnivået stiger hos en ikke-drektig tispe etter progesteronfallet, begynner kroppen og hjernen hennes å oppføre seg som om hun nettopp har født valper. Dette er kjernemekanismen bak innbilt svangerskap.
Evolusjonære teorier: Hjelp i flokken?
Hvorfor har denne mekanismen utviklet seg? En populær teori er knyttet til hundens forfar, ulven, og livet i flokk. I en ulveflokk er det vanligvis bare alfaparet som får valper. Hvis andre tisper i flokken gjennomgår innbilt svangerskap samtidig, kan de utvikle melkeproduksjon og morsinstinkter. Dette gjør dem i stand til å fungere som “ammer” og hjelpe til med å oppfostre alfaparets valper hvis noe skulle skje med alfatispen, eller bare for å avlaste henne. Dette øker overlevelsessjansene for flokkens valper. Selv om våre tamhunder ikke lever i slike flokkstrukturer, har de beholdt denne hormonelle mekanismen.
Symptomer på innbilt svangerskap: Hva skal du se etter?
Symptomene på innbilt svangerskap oppstår vanligvis 4 til 9 uker etter at løpetiden er over. De kan variere sterkt fra hund til hund og fra syklus til syklus hos samme hund. Noen tisper viser knapt noen tegn, mens andre kan fremstå som om de er midt i en reell fødsel og valpeperiode. Symptomene deles gjerne inn i fysiske tegn og atferdsmessige endringer.
Fysiske tegn
De fysiske tegnene er ofte de mest merkbare for eieren og skyldes direkte påvirkningen av hormonene, spesielt prolaktin:
- Hovne melkekjertler (jur): Juret blir fastere og større, liknende det man ser sent i en reell drektighet eller etter fødsel.
- Melkeproduksjon (laktasjon): Noen tisper produserer melk eller en melkeaktig væske. Dette kan variere fra noen få dråper ved trykk til mer betydelig produksjon der det lekker spontant. Noen tisper kan også begynne å slikke seg på juret, noe som stimulerer ytterligere melkeproduksjon.
- Forstørret buk: Buken kan virke litt større eller rundere, selv om dette vanligvis ikke er like uttalt som ved en reell drektighet med flere valper. Noen eiere rapporterer også om en følelse av “valpebevegelser”, men dette er sannsynligvis tarmbevegelser eller muskelsammentrekninger som feiltolkes.
- Vektøkning: Noen tisper kan legge på seg litt, dels på grunn av væskeansamling og dels på grunn av endret appetitt (se under atferd).
- Oppkast: Noen tisper kan oppleve kvalme eller sporadisk oppkast, liknende morgenkvalme hos mennesker.
- Utflod fra skjeden: En klar eller lett slimete utflod kan noen ganger observeres.
Atferdsmessige endringer
Atferdsmessige endringer er ofte like fremtredende som de fysiske tegnene og reflekterer tispens “tro” på at hun er drektig eller nettopp har fått valper:
- Redebygging: Tispen kan begynne å grave i sengen sin, på tepper eller i hagen. Hun samler tepper, puter eller klær for å lage et “rede” eller en “fødehule”.
- Morsatferd overfor objekter: Et klassisk tegn er at tispen “adopterer” leker, tøfler, puter eller andre gjenstander som sine “valper”. Hun kan bære dem forsiktig rundt, legge dem i redet sitt, vokte dem, stelle dem og bli urolig hvis de fjernes.
- Uro og rastløshet: Tispen kan virke mer engstelig, rastløs og klengete enn vanlig. Hun kan pipe, gå hvileløst rundt eller ha problemer med å finne roen.
- Apati og redusert aktivitetslyst: Motsatt kan noen tisper bli mer apatiske, sove mer og vise mindre interesse for lek og tur.
- Endret appetitt: Appetitten kan enten øke eller reduseres. Noen tisper blir mer kresne i matveien.
- Aggresjon eller beskyttelsesinstinkt: Noen tisper kan bli mer irritable eller vise beskyttende atferd overfor redet eller “valpene” sine, selv mot familiemedlemmer. Andre kan bli mer tilbaketrukne.
- Slikking av jur: Som nevnt kan tispen slikke seg på juret, noe som både kan være et tegn på ubehag/fylde og en måte å stimulere melkeproduksjon på.
Variasjon i symptomer mellom individer og raser
Det er stor individuell variasjon i hvordan tisper reagerer. Noen tisper får innbilt svangerskap etter nesten hver løpetid, mens andre aldri opplever det. Intensiteten kan også variere fra gang til gang. Det er ingen klar rasepredisposisjon, men enkelte eiere og oppdrettere rapporterer at det kan virke vanligere hos visse raser eller linjer. Mindre tisper kan virke mer påvirket av de fysiske endringene, som hovne jur, relativt til kroppsstørrelsen.
Hvor lenge varer et innbilt svangerskap hos hund?
Dette er ofte det sentrale spørsmålet for hundeeiere som opplever dette med tispen sin. Varigheten av et innbilt svangerskap kan variere, men det finnes et typisk tidsvindu.
Den typiske varigheten
Et typisk innbilt svangerskap hos hund varer vanligvis i 2 til 3 uker. Symptomene starter som nevnt gjerne 4-9 uker etter endt løpetid, og når de først har startet, vedvarer de ofte i denne perioden før de gradvis avtar og forsvinner av seg selv.
Denne varigheten på 2-3 uker er ikke tilfeldig. Den korresponderer ofte med den perioden en tispe ville ha ammet valpene sine intensivt etter en reell fødsel. Hormonprofilen, spesielt det forhøyede prolaktinnivået, følger et mønster som etterligner den tidlige postpartum-perioden (perioden etter fødsel). Når hormonene gradvis normaliseres tilbake til nivåene i anøstrus (hvilefasen), vil symptomene på innbilt svangerskap vanligvis forsvinne.
Faktorer som påvirker varigheten
Selv om 2-3 uker er det vanligste, kan varigheten påvirkes av flere faktorer:
- Intensiteten av symptomene: Tisper med svært uttalte symptomer, spesielt betydelig melkeproduksjon og sterk morsatferd, kan noen ganger ha en lengre periode med plager.
- Stimulering av melkeproduksjon: Hvis tispen slikker mye på juret sitt, eller hvis eieren (ofte i god mening) masserer eller prøver å melke ut juret, kan dette stimulere til fortsatt prolaktinproduksjon og dermed forlenge perioden med melkeproduksjon og hovne kjertler.
- Tilgang til “valpe”-objekter: Hvis tispen får lov til å fortsette sin morsatferd overfor leker eller andre objekter, kan dette bidra til å opprettholde den psykologiske komponenten av tilstanden og potensielt forlenge atferdssymptomene.
- Individuelle hormonelle forskjeller: Noen tisper kan ha en hormonprofil som gjør at prolaktinnivået forblir forhøyet over en lengre periode enn gjennomsnittet.
- Underliggende helseproblemer: Selv om det er sjeldent, kan visse andre helsetilstander potensielt påvirke hormonbalansen eller forveksles med innbilt svangerskap.
I de fleste tilfeller vil likevel symptomene gradvis avta og forsvinne innen en måned etter at de startet, selv uten spesifikk behandling.
Når symptomene vedvarer: Når blir det et problem?
Selv om en varighet på 2-3 uker er vanlig, hender det at symptomer vedvarer lenger, kanskje i flere uker eller til og med måneder i sjeldne tilfeller. Hvis symptomene på innbilt svangerskap, spesielt melkeproduksjon, betydelig atferdsendring eller ubehag, varer lenger enn 3-4 uker, eller hvis de er spesielt intense og plagsomme for hunden, bør man kontakte veterinær. Langvarig eller svært uttalt innbilt svangerskap kan være en betydelig belastning for tispen og øker risikoen for komplikasjoner som jurbetennelse. Det kan også være et tegn på at medisinsk intervensjon er nødvendig for å hjelpe hormonene tilbake til normalen.
Relatert: Innbilt svangerskap hos hund
Hvordan stilles diagnosen innbilt svangerskap?
Diagnosen innbilt svangerskap stilles vanligvis basert på en kombinasjon av eiers observasjoner (anamnese) og en klinisk undersøkelse hos veterinæren. Det viktigste er å utelukke en reell drektighet og andre medisinske tilstander som kan gi lignende symptomer.
Veterinærundersøkelse og anamnese
Veterinæren vil spørre detaljert om tispens løpetidssyklus (når var siste løpetid?), paringshistorikk (er det noen mulighet for at hun kan være drektig?), hvilke symptomer som er observert, og når de startet. Den kliniske undersøkelsen vil inkludere palpasjon (kjenning) av buken og undersøkelse av melkekjertlene for hevelse og eventuell melkeproduksjon.
Utelukke reell drektighet
Hvis det er den minste mulighet for at tispen kan være drektig (selv om eier tror det er usannsynlig), er det avgjørende å utelukke dette. En reell drektighet krever helt annen oppfølging enn et innbilt svangerskap. Veterinæren kan bruke flere metoder for å bekrefte eller avkrefte drektighet:
- Ultralyd: Dette er den vanligste og ofte den tidligste metoden for å påvise drektighet. Fosterblærer kan vanligvis ses fra ca. 3 uker etter paring, og hjerteslag kan ofte detekteres fra ca. 4 uker. Ultralyd kan sikkert bekrefte eller avkrefte drektighet i perioden da symptomer på innbilt svangerskap vanligvis oppstår.
- Røntgen: Røntgenbilder kan tas senere i drektigheten (vanligvis etter dag 45), når skjelettet til fostrene har forkalket seg og blir synlig. Dette er en sikker metode for å bekrefte drektighet og kan også gi en indikasjon på antall valper.
- Palpasjon av buken: En erfaren veterinær kan noen ganger kjenne fosterblærer eller fostre ved å kjenne forsiktig på buken, vanligvis mellom uke 4 og 5 av drektigheten. Dette er mindre pålitelig enn ultralyd eller røntgen.
- Blodprøver: Hormonprøver (f.eks. relaxin-test) kan påvise drektighet fra ca. 3-4 uker etter paring.
Hvis disse undersøkelsene er negative, og tispen har de karakteristiske symptomene som oppstår i riktig tidsvindu etter løpetid, er diagnosen innbilt svangerskap svært sannsynlig.
Utelukke andre medisinske tilstander
Veterinæren vil også vurdere om symptomene kan skyldes andre årsaker:
- Jurbetennelse (mastitt): Dette er en infeksjon i melkekjertlene. Juret blir da ofte rødt, varmt, hovent og smertefullt. Tispen kan ha feber og virke allment syk. Mastitt kan oppstå som en komplikasjon til innbilt svangerskap (på grunn av melkestase), men kan også oppstå uavhengig.
- Livmorbetennelse (pyometra): Dette er en alvorlig infeksjon i livmoren som vanligvis oppstår i samme periode etter løpetid som innbilt svangerskap (diøstrus-fasen). Symptomer kan inkludere slapphet, økt drikkelyst og urinering, oppkast, buksmerter og ofte (men ikke alltid) puss-holdig utflod fra skjeden. Pyometra er en livstruende tilstand som krever umiddelbar behandling. Selv om symptomene vanligvis er forskjellige fra innbilt svangerskap, er det viktig å utelukke denne alvorlige tilstanden.
- Andre årsaker til bukforstørrelse: Svulster, væskeansamling (ascites) eller andre organforstørrelser kan også gi økt bukomfang.
En grundig undersøkelse, eventuelt supplert med blodprøver eller ytterligere bildediagnostikk, vil hjelpe veterinæren å stille korrekt diagnose.
Behandling og håndtering av innbilt svangerskap
Behandlingen av innbilt svangerskap avhenger av alvorlighetsgraden og varigheten av symptomene, samt hvor plaget tispen og eieren er av tilstanden. Mange milde tilfeller krever ingen spesifikk behandling og går over av seg selv.
Når er behandling nødvendig?
Behandling vurderes vanligvis dersom:
- Symptomene er svært uttalte (f.eks. betydelig melkeproduksjon, store atferdsendringer).
- Symptomene vedvarer lenger enn normalt (utover 3-4 uker).
- Tilstanden er svært plagsom for tispen (f.eks. sterk uro, ubehag fra hovne jur) eller eieren.
- Det er tegn på komplikasjoner, som jurbetennelse.
- Tispen har en historikk med alvorlige eller tilbakevendende innbilte svangerskap.
Hjemmehåndtering: Praktiske tips for eiere
For milde til moderate tilfeller, eller mens man venter på at tilstanden skal gå over, kan eiere prøve følgende tiltak:
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
- Fjerne “valpe”-objekter: Ta bort lekene, skoene eller putene som tispen har adoptert som sine valper. Dette kan redusere den atferdsmessige stimuleringen av morsinstinktet. Gjør dette når tispen ikke ser på, for å unngå konfrontasjon eller stress.
- Redusere stimulering av juret: Ikke masser, klem eller melk juret, da dette stimulerer til mer melkeproduksjon. Hvis tispen slikker seg mye på juret, kan det være nødvendig å bruke en body eller en halskrage (lampeskjerm) for å hindre dette i en periode.
- Øke aktivitet og distraksjon: Øk mengden mosjon og mental stimulering. Lengre turer, lek, trening og nye opplevelser kan bidra til å distrahere tispen fra redebygging og morsatferd.
- Justere fôrmengden: Noen veterinærer anbefaler en lett reduksjon i fôrmengden i noen dager, spesielt hvis tispen produserer mye melk. Dette bør imidlertid gjøres med forsiktighet og i samråd med veterinær, for å unngå feilernæring. Å faste hunden helt (f.eks. ved å fjerne maten over natten) kan noen ganger bidra til å redusere melkeproduksjonen raskere, men dette må kun gjøres etter avtale med veterinær. Vann skal alltid være tilgjengelig.
- Unngå å “trøste” morsatferden: Selv om det kan være fristende å synes synd på tispen og gi henne ekstra oppmerksomhet når hun vokter “valpene” sine, kan dette utilsiktet forsterke atferden. Gi heller positiv oppmerksomhet og belønning for normal atferd, lek og aktivitet.
Disse tiltakene tar sikte på å redusere både den hormonelle (ved å redusere jurstimulering) og den psykologiske (ved å fjerne “valper” og distrahere) drivkraften bak tilstanden.
Medisinsk behandling: Medikamenter som hemmer prolaktin
Hvis hjemmehåndtering ikke er tilstrekkelig, eller hvis symptomene er alvorlige, kan veterinæren forskrive medikamenter. Behandlingen retter seg mot å redusere nivået eller effekten av hormonet prolaktin, som er hovedårsaken til symptomene.
De vanligste medikamentene som brukes er:
- Kabergolin (Cabergoline): Dette er et stoff som hemmer utskillelsen av prolaktin fra hypofysen. Det er ofte ansett som førstevalget på grunn av sin effektivitet og relativt få bivirkninger. Det gis vanligvis som en mikstur eller tabletter en gang daglig i 4-7 dager, eller lenger ved behov. Forbedring ses ofte innen få dager.
- Bromokriptin (Bromocriptine): Dette er et eldre medikament som også hemmer prolaktin. Det kan være effektivt, men har en høyere forekomst av bivirkninger, spesielt oppkast. Det må ofte gis to ganger daglig.
- Metergolin (Metergoline): Et annet alternativ som virker ved å blokkere serotoninreseptorer, noe som indirekte hemmer prolaktinutskillelsen.
Veterinæren vil vurdere hvilket medikament som er best egnet for den enkelte hund, basert på symptomer, helsetilstand og eventuelle andre medisiner hunden bruker. Det er viktig å fullføre hele den foreskrevne kuren, selv om symptomene bedres raskt, for å redusere risikoen for tilbakefall.
Behandling av komplikasjoner
Hvis tispen utvikler komplikasjoner som jurbetennelse (mastitt), kreves spesifikk behandling for dette. Mastitt behandles vanligvis med antibiotika for å bekjempe infeksjonen, og eventuelt smertestillende og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs). Varme omslag kan noen ganger lindre ubehag, men forsiktig melking bør kun gjøres etter veterinærens anbefaling, da det også kan stimulere mer produksjon. I alvorlige tilfeller kan kirurgisk drenering eller fjerning av affisert kjertelvev være nødvendig.
Forebygging av innbilt svangerskap
Siden innbilt svangerskap er knyttet til den normale hormonelle syklusen etter løpetid, er den eneste helt effektive måten å forhindre at det oppstår på, å fjerne kilden til disse hormonelle svingningene.
Kastrering (ovariehysterektomi) som den mest effektive metoden
Kastrering av tisper innebærer vanligvis ovariehysterektomi, det vil si kirurgisk fjerning av både eggstokker og livmor. Ved å fjerne eggstokkene elimineres produksjonen av østrogen og progesteron, og dermed forsvinner løpetidene og de påfølgende hormonelle svingningene som forårsaker innbilt svangerskap. Tisper som er kastrert, vil ikke lenger oppleve innbilt svangerskap.
Kastrering er derfor den definitive løsningen for tisper som er sterkt plaget av gjentatte eller alvorlige innbilte svangerskap. Det er et vanlig kirurgisk inngrep med relativt lav risiko når det utføres på friske dyr.
Fordeler og ulemper ved kastrering
I tillegg til å eliminere innbilt svangerskap og løpetider, har kastrering flere andre helsemessige fordeler:
- Forebygger pyometra: Fjerning av livmoren eliminerer risikoen for livmorbetennelse, en potensielt livstruende tilstand.
- Reduserer risikoen for jursvulster: Kastrering, spesielt hvis det gjøres før første eller andre løpetid, reduserer risikoen for å utvikle jursvulster (brystkreft) betydelig. Jursvulster er den vanligste kreftformen hos intakte tisper.
- Eliminerer risikoen for uønsket drektighet.
Det er imidlertid også noen potensielle ulemper eller bivirkninger ved kastrering som eiere bør være klar over og diskutere med veterinæren:
- Vektøkning: Kastrerte tisper kan ha lettere for å legge på seg hvis ikke fôrinntaket justeres etter et mulig redusert energibehov.
- Urininkontinens: En liten prosentandel av kastrerte tisper kan utvikle urinlekkasje, spesielt når de sover eller hviler. Dette skyldes ofte reduserte østrogennivåer som påvirker lukkemuskelen i urinrøret. Tilstanden kan vanligvis håndteres med medisiner.
- Endringer i pelskvalitet: Noen raser kan oppleve endringer i pelsen, ofte at den blir tykkere, ullen eller mer “valpeaktig”.
- Risiko ved kirurgi og anestesi: Som ved alle kirurgiske inngrep er det en liten risiko forbundet med narkose og selve operasjonen.
Tidspunktet for kastrering (før eller etter første løpetid, mellom løpetider) bør diskuteres med veterinæren, da anbefalingene kan variere noe avhengig av rase, størrelse og individuelle faktorer.
Finnes det andre forebyggende tiltak?
Utover kastrering finnes det ingen pålitelige metoder for å forhindre innbilt svangerskap hos en intakt tispe. Hormonbehandling for å utsette eller undertrykke løpetider (“p-sprøyte”) kan brukes, men anbefales generelt ikke for langvarig bruk på grunn av økt risiko for alvorlige bivirkninger som pyometra, diabetes og jursvulster. Disse preparatene forhindrer heller ikke nødvendigvis innbilt svangerskap når behandlingen avsluttes og tispen får løpetid igjen.
For tisper som kun har milde symptomer og hvor eier ikke ønsker kastrering (f.eks. avlsdyr), er den beste tilnærmingen å være forberedt på at tilstanden kan oppstå etter løpetid og å iverksette tiltak for hjemmehåndtering tidlig dersom symptomer skulle dukke opp.
Relatert: Tips ved innbilt svangerskap hos hund
Mulige komplikasjoner ved innbilt svangerskap
Selv om innbilt svangerskap i de fleste tilfeller er en ufarlig og selvbegrensende tilstand, kan det i noen tilfeller føre til komplikasjoner.
Jurbetennelse (mastitt)
Den vanligste medisinske komplikasjonen er jurbetennelse. Når melkekjertlene er fylt med melk som ikke fjernes (siden det ikke er noen valper som dier), kan det oppstå melkestase. Dette kan skape et gunstig miljø for bakterievekst, spesielt hvis bakterier kommer inn via spenekanalen eller små sår på huden. Symptomer på mastitt inkluderer rødhet, varme, hevelse, smerte i en eller flere jurkjertler, eventuelt feber og nedsatt allmenntilstand hos tispen. Melken kan være misfarget eller inneholde puss eller blod. Mastitt krever veterinærbehandling med antibiotika.
Atferdsproblemer
Selv om de atferdsmessige endringene vanligvis er forbigående, kan de være svært stressende for både hund og eier mens de pågår. I sjeldne tilfeller kan tispen utvikle mer vedvarende atferdsproblemer, spesielt hvis hun har gjentatte, alvorlige episoder med innbilt svangerskap. Dette kan inkludere økt angst, ressursforsvar (overfor “valper” eller rede) eller irritabilitet.
Stress og redusert livskvalitet
For tisper som opplever intense eller langvarige symptomer, kan innbilt svangerskap være en betydelig kilde til fysisk ubehag (fra hovne jur) og mentalt stress (uro, angst, frustrert morsinstinkt). Gjentatte episoder kan påvirke tispens generelle trivsel og livskvalitet. Dette er en viktig faktor å vurdere når man diskuterer forebygging gjennom kastrering.
Når bør du kontakte veterinær?
Det er ikke alltid nødvendig å kontakte veterinær for et mildt innbilt svangerskap som går over i løpet av et par uker. Det er imidlertid viktig å søke profesjonell hjelp i visse situasjoner:
- Ved usikkerhet om diagnosen: Hvis det er noen som helst sjanse for at tispen kan være reelt drektig, må dette utelukkes hos veterinær. Likeledes, hvis symptomene er atypiske eller du er usikker på om det kan være noe annet enn innbilt svangerskap.
- Ved alvorlige eller langvarige symptomer: Hvis tispen er sterkt plaget av symptomene (fysisk eller atferdsmessig), eller hvis symptomene varer lenger enn 3-4 uker.
- Ved tegn på komplikasjoner: Spesielt ved mistanke om jurbetennelse (rødt, varmt, smertefullt jur, feber, puss fra juret) eller hvis tispen virker syk, slapp, har økt drikkelyst eller utflod fra skjeden (kan tyde på pyometra).
- Ved ønske om medisinsk behandling: Hvis du ønsker å fremskynde bedring eller lindre plagsomme symptomer med medikamenter.
- Ved ønske om diskusjon rundt forebygging: For å diskutere fordeler og ulemper ved kastrering som en permanent løsning for å unngå fremtidige episoder.
Veterinæren kan gi en sikker diagnose, utelukke andre sykdommer, tilby effektiv behandling og gi råd om den beste veien videre for din hund.
Konklusjon
Innbilt svangerskap hos hund er en hormonelt drevet tilstand som oppstår etter løpetid hos mange intakte tisper, der kroppen og atferden etterligner en reell drektighet og fødsel. Tilstanden skyldes primært fallet i progesteron og den påfølgende økningen i prolaktin mot slutten av diøstrus-fasen. Symptomene, som inkluderer hovne jur, melkeproduksjon, redebygging og morsatferd overfor objekter, varer typisk i 2 til 3 uker før de gradvis forsvinner av seg selv når hormonnivåene normaliseres. I de fleste tilfeller er tilstanden ufarlig, men den kan være plagsom for hunden og eieren, og i noen tilfeller føre til komplikasjoner som jurbetennelse. Håndtering innebærer å redusere stimulering av morsatferd og melkeproduksjon, og eventuelt medisinsk behandling for å hemme prolaktin i mer alvorlige eller langvarige tilfeller. Den eneste effektive måten å forebygge innbilt svangerskap på er kastrering. Det er viktig å kontakte veterinær ved usikkerhet om diagnosen, ved alvorlige eller vedvarende symptomer, eller ved tegn på komplikasjoner. Forståelse av årsakene og varigheten av innbilt svangerskap kan hjelpe hundeeiere å håndtere tilstanden på en god måte og sikre tispens velvære.
- Concannon, P. W. (2011). Reproductive cycles of the domestic bitch. Animal Reproduction Science, 124(3-4), 200-210.
- England, G. C. W., & Allen, W. E. (Red.). (2008). Allen’s Fertility and Obstetrics in the Dog (3. utg.). Blackwell Publishing.
- Gobello, C., de la Sota, R. L., & Goya, R. G. (2001). A review of canine pseudocyesis. Reproduction in Domestic Animals, 36(6), 283-288.
- Johnston, S. D., Kustritz, M. V. R., & Olson, P. N. S. (2001). Canine and Feline Theriogenology. W.B. Saunders Company.
- Root Kustritz, M. V. (2007). Optimal timing of ovariohysterectomy in the bitch and queen. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice, 37(3), 483-493.