Denne artikkelen tar sikte på å gi deg en grundig veiledning i hva du trenger å anskaffe og tenke gjennom før, og rett etter, den lille firbeinte vennen flytter inn.

Å få en valp er en utrolig spennende tid, fylt med forventning og glede. En liten, logrende hale og et par nysgjerrige øyne kan smelte ethvert hjerte. Men med gleden kommer også et stort ansvar. En valp er helt avhengig av deg for å få dekket alle sine behov, fra mat og trygghet til opplæring og kjærlighet. God forberedelse er nøkkelen til en harmonisk start på et langt og lykkelig liv sammen. Denne artikkelen tar sikte på å gi deg en grundig veiledning i hva du trenger å anskaffe og tenke gjennom før, og rett etter, den lille firbeinte vennen flytter inn. Vi vil gå i dybden på alt fra essensielt utstyr til helse, trening og den viktige sosialiseringsprosessen.

Før valpen ankommer: grunnlaget for en god start

Før du i det hele tatt henter valpen, er det en rekke viktige forberedelser og overveielser du bør gjøre. Dette fundamentet er avgjørende for både valpens og din egen trivsel i årene som kommer.

Valg av hund: mer enn bare utseende

Valget av hvilken type hund som passer for deg og din livsstil, er kanskje den aller viktigste beslutningen. Ulike raser, og blandingshunder, kommer med forskjellige temperament, energinivåer, størrelser og helseutfordringer. Det er viktig å undersøke grundig hvilke egenskaper som kjennetegner de rasene du vurderer. Tenk over følgende:

• Aktivitetsnivå: Har du en aktiv livsstil med mye tid til turer og trening, eller ser du for deg en roligere sofakamerat? En border collie vil kreve betydelig mer mental og fysisk stimulering enn for eksempel en basset hound.
• Størrelse: En stor hund krever mer plass, spiser mer og kan være dyrere i drift. Små hunder kan være mer sårbare og kreve mer forsiktighet.
• Pelsstell: Noen raser krever daglig børsting og jevnlig profesjonell pelspleie, mens andre er mer lettstelte.
• Temperament: Ønsker du en selvstendig hund, eller en som er mer førerorientert? Noen raser er kjent for å være spesielt barnevennlige, mens andre kan være mer reserverte.
• Helse: Rasespesifikke sykdommer er et viktig punkt å undersøke. Velg en rase hvor foreldredyrene er helsesjekket for kjente lidelser.

Det kan være lurt å kontakte raseklubber for å få mer informasjon og snakke med eiere av rasen(e) du vurderer.

Finne en ansvarlig kilde: oppdretter eller omplassering

Når du har en idé om hvilken type hund du ønsker, må du finne en ansvarlig kilde.

• Anerkjent oppdretter: En seriøs oppdretter vil være registrert i Norsk Kennel Klub (NKK), følge deres etiske retningslinjer for avl, og kunne fremvise helseattester på foreldredyrene. De vil også sosialisere valpene godt fra tidlig alder og være en ressurs for deg gjennom hele hundens liv. Besøk gjerne oppdretteren, møt tispen og se forholdene valpene vokser opp i.
• Omplasseringsorganisasjon: Å adoptere en hund kan være et fantastisk alternativ. Mange flotte hunder, også valper, trenger nye hjem. Seriøse organisasjoner, som Dyrebeskyttelsen Norge, gjør en grundig jobb med å kartlegge hundens bakgrunn og behov for å finne riktig hjem.

Vær skeptisk til useriøse aktører, spesielt de som selger valper via uformelle kanaler uten dokumentasjon eller mulighet for å se oppvekstmiljøet.

Økonomiske og tidsmessige forpliktelser

Å eie en hund medfører betydelige økonomiske og tidsmessige forpliktelser. Det er viktig å belyse disse aspektene før du tar den endelige beslutningen.

• Økonomi:
  • Anskaffelseskostnad: Prisen på en rasevalp fra en anerkjent oppdretter kan variere betydelig. Adopsjonsgebyr for omplasseringshunder er vanligvis lavere.
  • Utstyr: Se neste kapittel for detaljer.
  • Fôr: Kvalitetsfôr koster, og en stor hund spiser mer.
  • Forsikring: Veterinærbehandling kan bli svært dyrt. En god hundeforsikring er en viktig investering.
  • Veterinærutgifter: Årlige helsesjekker, vaksiner, eventuelle sykdommer og skader.
  • Kurs: Valpekurs, lydighetskurs etc.
  • Eventuelt: Hundepasser, kennelopphold, pelsstell.
• Tid:
  • Valpetiden: Spesielt de første månedene er ekstremt tidkrevende. Valpen trenger hyppige lufteturer (også om natten), mye tilsyn, trening og sosialisering.
  • Daglig omsorg: En voksen hund trenger også daglige turer, mental aktivisering, lek og samvær.
  • Ferieplaner: Hva gjør du med hunden når du skal reise bort?

Vurder nøye om du har tid og økonomi til å gi en hund et godt liv i 10-15 år fremover.

Allergier i familien

Hvis noen i husstanden har kjente allergier eller det er mistanke om allergi, bør dette undersøkes før valpen kommer i hus. Selv om noen raser markedsføres som “allergivennlige”, finnes det ingen garantier. Allergener finnes i hundens spytt, urin og hudceller (flass), ikke bare i pelsen. Det beste er å tilbringe tid med rasen du vurderer, eller eventuelt hunder av samme type, for å se om det utløser en reaksjon.

Valpesikring av hjemmet: et trygt miljø

Valper er nysgjerrige og utforsker verden med munnen. Det er ditt ansvar å gjøre hjemmet trygt. Dette innebærer å:

• Fjerne farlige gjenstander: Elektriske ledninger må skjules eller festes utilgjengelig. Små gjenstander som kan svelges (mynter, leker, knapper) må ryddes bort.
• Giftige stoffer: Rengjøringsmidler, medisiner, frostvæske og plantevernmidler må oppbevares helt utilgjengelig.
• Giftige planter: Mange vanlige inne- og uteplanter er giftige for hunder. Sjekk hvilke du har og fjern eller flytt dem. Eksempler er liljer, julestjerne, eføy og rododendron. Mattilsynet og Helsenorge har lister over giftige planter.
• Sikre trapper og balkonger: Installer eventuelt barnegrinder for å hindre fall.
• Søppelbøtter: Sørg for at valpen ikke kan komme til innholdet.

Gå gjerne ned på kne og se hjemmet fra valpens perspektiv for å oppdage potensielle farer.

Essensielt utstyr: hva må være på plass ved ankomst?

Når forberedelsene er gjort og valpen er på vei, er det en del utstyr som må være klart.

Mat og drikke: grunnlaget for god helse

• Valpefôr: Valper vokser raskt og har spesifikke ernæringsbehov som skiller seg fra voksne hunder. Velg et høykvalitets valpefôr som er tilpasset valpens forventede voksenstørrelse (liten, medium, stor rase). Store raser har for eksempel behov for et fôr som støtter en kontrollert vekst for å unngå skjelettproblemer. Det er lurt å undersøke innholdet av proteiner, fett, kalsium og fosfor. Spør gjerne oppdretteren hvilket fôr valpen er vant til, og fortsett med dette den første tiden for å unngå mageproblemer ved brå fôrbytter. Gradvis overgang til nytt fôr over flere dager er anbefalt.
• Mat- og vannskåler: Velg skåler som er stabile og lette å rengjøre. Rustfritt stål eller keramikk er gode materialer. Unngå plastskåler, da de kan få riper hvor bakterier kan samle seg, og noen hunder kan utvikle allergi mot plast. Størrelsen på skålene bør passe til valpen, men husk at den vokser fort. Sørg for at valpen alltid har tilgang til friskt, rent vann. Bytt vannet minst en gang daglig, og vask skålen regelmessig.
• Godbiter: Små, myke og lett-tygde godbiter er uunnværlige for trening og belønning. Velg sunne alternativer uten for mye sukker, salt eller kunstige tilsetningsstoffer. Kyllingbiter, små pølsebiter eller spesiallagde treningsgodbiter fungerer ofte bra.

Soveplass: en trygg havn

Valpen trenger et eget sted hvor den kan føle seg trygg, slappe av og sove uforstyrret.

• Seng: Det finnes mange typer senger å velge mellom:
  • Kurver: Kan være i plast eller flettet materiale, ofte med en myk pute inni.
  • Myke senger/puter: Gir god komfort og finnes i utallige former og størrelser. Velg et trekk som kan vaskes.
  • Bur som soveplass: Et bur kan, hvis det introduseres riktig (aldri som straff), bli en trygg hule for valpen. Dekk det gjerne delvis med et teppe. Sørg for at buret er stort nok til at valpen kan stå oppreist, snu seg og ligge utstrakt.
• Plassering: Plasser sengen på et trekkfritt og rolig sted, men ikke helt isolert fra familien. Mange velger å ha sengen på soverommet den første tiden for å gi valpen ekstra trygghet om natten.
• Tepper: Et mykt teppe i sengen gir ekstra komfort og varme. Det kan også være lurt å ha et teppe med kjent lukt fra oppdretter den første tiden.

Transport: sikkerhet på reise

Du vil trenge en sikker måte å transportere valpen på, spesielt i bil.

• Transportbur til bil: Et solid og kollisjonstestet bilbur er den sikreste måten å transportere hund i bil på, både for hunden og passasjerene. Buret bør være tilpasset hundens forventede voksenstørrelse, eller du kan kjøpe et mindre bur til valpetiden. Det skal festes forsvarlig i bilen.
• Reiseveske/bag: For små raser kan en reiseveske være et alternativ for kortere turer eller på offentlig transport der det er tillatt.
• Tilvenning: Start tidlig med å venne valpen til å være i buret eller vesken, også når bilen står stille. Gjør det til en positiv opplevelse med godbiter og ros.

Utstyr for tur og trening

• Halsbånd og/eller sele:
  • Halsbånd: Et mykt valpehalsbånd som er lett og justerbart. Sjekk jevnlig at det ikke er for stramt (du skal få to fingre mellom halsbåndet og valpens hals).
  • Sele: Mange foretrekker sele, spesielt til valper, da det fordeler trykket over et større område og er mer skånsomt for nakken hvis valpen skulle rykke i båndet. Det finnes mange ulike typer seler (Y-sele, H-sele). Det er viktig å finne en sele med god passform som ikke hindrer valpens bevegelsesfrihet.
  • Det kan være lurt å la valpen venne seg til å ha på halsbånd eller sele i korte perioder innendørs før de første turene.
• Kobbel/leine: Et vanlig, fast kobbel på ca. 1.8-2 meter er best for valpetrening og turer i starten. Unngå flexi-line (uttrekkbart bånd) på unge valper, da det gir mindre kontroll og ikke lærer valpen å gå pent i bånd. Velg et materiale som er behagelig å holde i.
• Hundeposer: En selvfølge! Plukk alltid opp etter hunden din. Ha poser lett tilgjengelig i lommen eller i en egen poseholder festet til kobbelet.
• Klikker (valgfritt): En klikker er et lite verktøy som lager en distinkt lyd. Den brukes i klikkertrening for å markere nøyaktig når valpen gjør noe riktig, etterfulgt av en belønning. Dette kan være en veldig effektiv og morsom treningsmetode.
• Godbitveske: En liten veske som festes i beltet eller lommen, gjør det enkelt å ha godbiter lett tilgjengelig under trening og på tur.

Helse og velvære: en frisk og glad valp

Å sørge for valpens helse er en av dine viktigste oppgaver som eier.

Veterinærbesøk: en god start

• Første helsesjekk: Snart etter ankomst bør valpen til sin første helsesjekk hos en veterinær. Dette er en fin anledning til å etablere et godt forhold til en klinikk. Veterinæren vil foreta en generell undersøkelse, sjekke ID-merking, og dere kan diskutere videre vaksinasjonsprogram, ormekur, fôring og eventuelle spørsmål du måtte ha.
• Vaksinasjoner: Valpen vil vanligvis ha fått sin første vaksine hos oppdretter. Den trenger ytterligere vaksiner for å være beskyttet mot smittsomme sykdommer. Veterinæren vil sette opp en vaksineplan. Grunnvaksinering skjer vanligvis ved 8, 12 og 16 ukers alder, etterfulgt av årlige revaksineringer.
• Ormekur: Valper trenger jevnlig ormekur. Følg anbefalingene fra oppdretter og veterinær.
• ID-merking: De fleste valper fra anerkjente oppdrettere er allerede ID-merket med mikrochip. Dette er viktig for identifikasjon hvis hunden skulle komme bort. Sørg for at chippen er registrert på deg som eier i et nasjonalt register, som for eksempel DyreID.
• Hundeforsikring: Som nevnt tidligere, er hundeforsikring sterkt anbefalt. Undersøk ulike forsikringsselskaper og finn en forsikring som dekker både veterinærutgifter ved sykdom/skade og eventuelt livsforsikring. Les vilkårene nøye.

Pelsstell: tilpasset behov

Behovet for pelsstell varierer enormt mellom ulike raser.

• Børste og kam: Skaff utstyr som passer til valpens pelstype.
  • Korthårede raser: En gummibørste eller en myk børste kan være tilstrekkelig for å fjerne løse hår.
  • Langhårede raser: Krever mer regelmessig børsting med karde og kam for å unngå floker.
  • Strihårede raser: Kan trenge napping (fjerning av døde hår) et par ganger i året.
  • Start tidlig med å venne valpen til å bli børstet. Gjør det til en positiv opplevelse med ros og godbiter.
• Valpesjampo: Valper skal kun bades ved behov, og da med en mild valpesjampo som er skånsom mot hud og pels. For hyppig bading kan tørke ut huden.
• Kloklipp: Valpens klør må klippes regelmessig, vanligvis hver 2-4 uke, avhengig av hvor mye de slites naturlig. For lange klør kan være smertefullt og føre til feil fotstilling.
  • Skaff en god klosaks beregnet for hunder.
  • Start tidlig med å venne valpen til at du håndterer potene og klipper klørne. Klipp bare litt av gangen for å unngå å treffe nerven og blodåren inne i kloen (“brønnen”). Hvis du er usikker, be veterinæren eller en erfaren hundefrisør vise deg hvordan.
• Tannpleie: God munnhygiene er viktig for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdommer.
  • Start tidlig med å venne valpen til at du ser på og berører tennene.
  • Introduser en myk hundetannbørste (eller en fingertannbørste) og hundetannkrem (bruk aldri tannkrem for mennesker, da den kan inneholde stoffer som er giftige for hunder).
  • Daglig tannpuss er det mest effektive, men selv et par ganger i uken hjelper.
  • Tyggbein og visse typer tørrfôr kan også bidra til å rense tennene mekanisk.

Førstehjelpsskrin for hund

Det er lurt å ha et lite førstehjelpsskrin tilgjengelig for mindre skader og akutte situasjoner. Innholdet kan omfatte:

• Sterile kompresser og gasbind
• Elastisk bandasje (selvheftende type)
• Sårrens (f.eks. Klorhexidin eller Pyrisept)
• Kirurgtape
• Pinsett (for å fjerne flått eller splinter)
• Saks (med butt tupp)
• Febertermometer (digitalt, for rektal måling)
• Telefonnummer til veterinær og dyresykehus med vaktordning
• Eventuelt: Potetmel eller blodstopp-pulver for å stoppe blødning fra en klo som er klippet for kort.

Relatert: Når kan valpen være hjemme alene en arbeidsdag

Leker og mental stimulering: en glad og balansert valp

Lek er ikke bare moro for valpen; det er helt essensielt for dens utvikling.

Viktigheten av lek

• Fysisk utfoldelse: Lek bidrar til å utvikle muskler, koordinasjon og kondisjon.
• Mental stimulering: Leker som utfordrer valpen mentalt, bidrar til å forebygge kjedsomhet og atferdsproblemer. En sliten hund (både fysisk og mentalt) er ofte en rolig hund.
• Båndbygging: Lek sammen med valpen styrker båndet mellom dere.
• Læring: Gjennom lek kan valpen lære bitehemming, impulskontroll og samarbeid.

Typer leker: variasjon er bra

• Tyggelleker: Valper, spesielt under tannfellingen (ca. 3-7 måneders alder), har et stort behov for å tygge. Gode tyggeleker kan redde møbler og sko.
  • Kong-leker: Slitesterke gummileker som kan fylles med våtfôr eller godbiter.
  • Tyggebein av nylon eller hard gummi.
  • Naturlige tygg som tørkede griseører, oksemuskler eller gevir (under oppsyn).
• Interaktive leker: Leker som inviterer til samspill.
  • Baller (velg en størrelse som ikke kan svelges).
  • Draleker (tau, fleecefletter). Lær valpen “slipp”-kommando.
• Aktiviseringsleker/intelligensleker: Leker som valpen må jobbe for å få ut godbiter fra.
  • Matpuslespill i ulike vanskelighetsgrader.
  • Snusematte: En matte hvor du kan gjemme godbiter som valpen må snuse seg frem til.
  • Tomme dorullkjerner eller pappesker med godbiter inni (under oppsyn).
• Myke leker/kosebamser: Mange valper liker å ha en myk leke å bære rundt på eller kose med. Velg leker uten små deler (øyne, neser) som kan tygges av og svelges.
• Rotasjon av leker: Ikke la alle lekene ligge fremme hele tiden. Roter på dem for å holde interessen oppe.
• Sikkerhet: Velg alltid leker av god kvalitet som er beregnet for hunder. Unngå leker som lett kan ødelegges og svelges i biter. Inspiser lekene jevnlig og kast ødelagte leker.

Trening og sosialisering: veien til en veltilpasset hund

Tidlig trening og god sosialisering legger grunnlaget for en trygg, lydig og sosialt velfungerende voksen hund.

Grunnleggende lydighet: start tidlig

Begynn med korte, positive treningsøkter så snart valpen har funnet seg til rette. Bruk positiv forsterkning, det vil si belønn ønsket atferd med ros, godbiter eller lek. Unngå straff, da dette kan skape frykt og usikkerhet hos valpen.

• Husrenhetstrening: Dette er ofte førsteprioritet.
  • Ta valpen ut ofte: Etter at den har sovet, spist, lekt, og minst annenhver time i starten.
  • Ros og belønn umiddelbart når den gjør fra seg ute.
  • Hvis det skjer et uhell inne, ikke kjeft. Bare tørk opp og vask godt (bruk gjerne et middel som fjerner lukt for å unngå at den tisser på samme sted igjen).
  • Vær tålmodig, det tar tid før valpen er helt husren.
• Hjemme-alene-trening: Start gradvis med å la valpen være alene i korte perioder.
  • Begynn med bare noen minutter mens du er i et annet rom.
  • Øk tiden sakte etter hvert som valpen blir trygg.
  • Sørg for at valpen er luftet og gjerne litt sliten før du går. Gi den en trygg leke, for eksempel en fylt Kong.
  • Ikke gjør en stor sak ut av at du går eller kommer tilbake.
• Innkalling: En av de viktigste kommandoene.
  • Start innendørs eller i en trygg, inngjerdet hage.
  • Bruk et lystig tonefall og valpens navn, etterfulgt av “kom” eller et annet innkallingssignal.
  • Belønn rikelig når den kommer. Gjør det alltid positivt å komme til deg.
• Sitt, dekk, bli: Nyttige hverdagslydighetsøvelser.
• Gå pent i bånd: Begynn å øve på dette tidlig. Belønn når båndet er slakt. Stopp eller snu hvis valpen trekker.
• Valpekurs: Sterkt anbefalt! Her får valpen sosialisere seg med andre valper i kontrollerte former, og du får veiledning i grunnleggende trening av en kvalifisert instruktør.

Sosialisering: en kritisk periode

Sosialiseringsperioden, som er mest intens fra ca. 3 til 12-16 ukers alder, er ekstremt viktig for valpens fremtidige atferd. I denne perioden er valpen spesielt mottakelig for nye inntrykk. Målet er å gi valpen positive erfaringer med:

• Ulike mennesker: Barn, voksne, eldre, folk med hatt, briller, rullestol etc.
• Andre hunder: La valpen møte trygge, vaksinerte og vennlige voksne hunder og andre valper. Valpekurs er en ypperlig arena.
• Andre dyr: Hvis mulig, la valpen hilse på (under kontroll) katter, hester etc.
• Ulike miljøer: Byen, skogen, bilturer, buss/tog (hvis aktuelt).
• Lyder: Trafikkstøy, støvsuger, dørklokke etc. Gradvis tilvenning er nøkkelen.

Alle nye erfaringer bør være positive og skje på valpens premisser. Ikke tving valpen inn i situasjoner den synes er skumle. La den utforske i sitt eget tempo, og støtt den med ros og trygghet.

Håndteringstrening

Venn valpen til å bli håndtert over hele kroppen fra den er liten. Dette gjør veterinærbesøk, pelsstell og kloklipp mye enklere senere.

• Ta forsiktig på poter, ører, munn, hale.
• Løft den opp og ned.
• Gjør det til en positiv opplevelse med ros og godbiter.

De første dagene og ukene hjemme: tålmodighet og rutiner

Den første tiden med valpen i hus er både spesiell og krevende.

Skape trygghet og faste rutiner

• Ro og trygghet: La valpen få tid til å utforske sitt nye hjem i sitt eget tempo. Unngå for mye besøk og styr de første dagene.
• Faste rutiner: Valper trives med forutsigbarhet. Etabler faste tider for mating, lufteturer, lek, trening og hvile.
• Nattlige rutiner: De første nettene kan være urolige. Mange velger å ha valpens seng ved siden av sin egen seng, slik at de lett kan roe den og ta den ut for å tisse hvis den piper. En tissetur rett før leggetid og tidlig om morgenen er viktig.

Håndtering av vanlige valpeutfordringer

• Valpebiting: Valper utforsker med munnen og har skarpe tenner. Dette er normal atferd, men den må lære bitehemming.
  • Hvis valpen biter for hardt under lek, si “au!” med en høy, lys stemme og avbryt leken umiddelbart i noen sekunder.
  • Omdiriger tyggebehovet til passende leker.
• Piping og separasjonsubehag: Det er normalt at valpen piper litt når den blir forlatt alene i starten. Ignorer piping hvis du vet at alle behov (mat, vann, tur) er dekket. Gradvis hjemme-alene-trening er løsningen.
• Redsel for nye ting: Hvis valpen blir redd, ikke press den. La den observere fra trygg avstand, og ros når den viser nysgjerrighet eller ro.

Vær en trygg og tålmodig leder

Valpen ser til deg for veiledning og trygghet. Vær konsekvent, rettferdig og tålmodig. Husk at valpen ikke gjør ting for å være slem; den er bare en baby som lærer om verden. Positiv forsterkning og tydelig kommunikasjon er nøkkelen til et godt samarbeid.

Relatert: Hvor lang tid tar det før valpen kan være alene

Videre utvikling og langsiktig omsorg

Valpetiden går fort, men ansvaret for hunden varer livet ut.

• Unghundtiden: Når valpen blir unghund (ca. 6-18 måneder, avhengig av rase), kan nye utfordringer oppstå (“tenåringsperioden”). Fortsett med konsekvent trening og aktivisering.
• Kontinuerlig læring: Både hund og eier kan alltid lære mer. Vurder videregående lydighetskurs, hundesporter (agility, spor, lydighet) eller andre aktiviteter som passer for deg og din hund.
• Tilpasset aktivitet: Sørg for at hunden får tilstrekkelig fysisk mosjon og mental stimulering tilpasset dens alder, rase og helse gjennom hele livet.
• Helseoppfølging: Fortsett med årlige helsesjekker hos veterinær, følg vaksineanbefalinger, og vær oppmerksom på endringer i hundens atferd eller allmenntilstand som kan tyde på sykdom.

Å søke hjelp fra en kvalifisert atferdskonsulent eller hundetrener er ikke et tegn på svakhet, men heller et tegn på ansvarlig eierskap hvis du støter på utfordringer du ikke klarer å løse selv.

Konklusjon

Å anskaffe en valp er en stor berikelse i livet, men det krever grundig forberedelse, engasjement og tålmodighet. Ved å undersøke hundens behov, skaffe nødvendig utstyr, prioritere helse og velvære, og investere tid i trening og sosialisering, legger du det beste grunnlaget for et langt og lykkelig liv sammen med din nye firbeinte venn. Husk at reisen med hund er en kontinuerlig læringsprosess, fylt med utallige gleder og uforglemmelige øyeblikk. Lykke til med ditt nye familiemedlem!

Referanser

1. American Kennel Club. (u.å.). Puppy socialization: How to socialize a puppy. Hentet fra https://www.akc.org/expert-advice/training/puppy-socialization/
2. Becker, M. (2012). Your dog: The owner’s manual. Grand Central Life & Style.
3. Bradshaw, J. (2011). In defence of dogs: Why dogs areمدل* *smarter than you think. Penguin Books.
4. Coren, S. (2006). The intelligence of dogs: A guide to the thoughts, emotions, and inner lives of our canine companions. Atria Books.
5. Den Norske Veterinærforening. (u.å.). Råd om dyrehelse. Hentet fra https://www.vetnett.no/ (Merk: Dette er en generell lenke, spesifikke artikler vil variere.)
6. Dyrebeskyttelsen Norge. (u.å.). Råd og veiledning. Hentet fra https://www.dyrebeskyttelsen.no/
7. FCI (Fédération Cynologique Internationale). (u.å.). Breed standards. Hentet fra http://www.fci.be/en/nomenclature/
8. Hand, M. S., Thatcher, C. D., Remillard, R. L., Roudebush, P., & Novotny, B. J. (Red.). (2010). Small animal clinical nutrition (5. utg.). Mark Morris Institute.
9. Horowitz, A. (2009). Inside of a dog: What dogs see, smell, and know. Scribner.
10. Mattilsynet. (u.å.). Dyr og dyrehold. Hentet fra https://www.mattilsynet.no/dyr
11. Norsk Kennel Klub. (u.å.). Kjøpe valp. Hentet fra https://www.google.com/search?q=https://www.nkk.no/kjope-valp/
12. Norsk Kennel Klub. (u.å.). Oppdrett og helse. Hentet fra https://www.google.com/search?q=https://www.nkk.no/oppdrett-og-helse/
13. Overall, K. L. (2013). Manual of clinical behavioral medicine for dogs and cats. Elsevier Mosby.
14. Pryor, K. (1999). Don’t shoot the dog! The new art of teaching and training. Bantam Books.
15. Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA). (u.å.). Dogs. Hentet fra https://www.rspca.org.uk/adviceandwelfare/pets/dogs
16. Stillwell, V. (2017). The ultimate guide to raising a puppy: How to train and care for your new dog. Kyle Books.
17. Veterinærinstituttet. (u.å.). Fakta om dyresykdommer. Hentet fra https://www.vetinst.no/ (Merk: Dette er en generell lenke, spesifikke artikler vil variere.)