Hunden spiser gress og jord

Vi skal gå i dybden på de ulike årsakene, undersøke når det er grunn til bekymring, belyse potensielle farer, og diskutere hva du som eier kan gjøre for å håndtere og eventuelt forebygge slik atferd.

Det er et vanlig syn for mange hundeeiere: hunden stopper plutselig på tur eller i hagen og begynner å beite som en liten ku, eller enda merkeligere, graver nesen ned i jorden og tar en jafs. Fenomenet at en hund spiser gress og jord kan vekke både undring og bekymring. Er dette normal atferd, et tegn på kjedsomhet, et rop om hjelp grunnet ernæringsmangler, eller kanskje et symptom på en underliggende sykdom? Denne artikkelen tar sikte på å gi en helhetlig forståelse av hvorfor hunder engasjerer seg i denne atferden.

TOPPMODELL

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Å forstå hundens vaner er nøkkelen til å sikre dens velvære. Gress- og jordspising, teknisk kjent som en form for pica (inntak av ikke-næringsrike stoffer), er et komplekst tema med mange mulige forklaringer. La oss starte med å bryte ned de to hovedkomponentene: gresspising og jordspising.

Del 1: Når hunden spiser gress – mer enn bare en grønn munnfull

De fleste hunder spiser gress fra tid til annen, og i mange tilfeller er dette helt normalt og ufarlig. Men den underliggende motivasjonen kan variere.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Er det normalt for hunder å spise gress?

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

LAVPRIS!

Korte svar er ofte ja. Studier og observasjoner har vist at gresspising er en relativt vanlig atferd hos både ville og domestiserte hunder. Ulver og andre ville canider er også observert å spise plantemateriale, inkludert gress. Dette antyder at atferden kan ha dype, instinktive røtter. En studie publisert i Applied Animal Behaviour Science fant at gresspising er en vanlig atferd hos tamhunder som ikke nødvendigvis er assosiert med sykdom eller ernæringsmangler (Bjone, Brown, & Price, 2007). Mange hunder ser ut til å nyte smaken og teksturen av gress, spesielt ungt, friskt gress.

Mulige årsaker til at hunder spiser gress

For å virkelig forstå hvorfor hunden din velger en salat fra plenen, må vi undersøke de ulike teoriene.

1. Fordøyelsesbesvær og kvalme – et forsøk på selvmedisinering? En av de mest utbredte teoriene er at hunder spiser gress for å fremkalle oppkast når de føler seg kvalme eller har urolig mage. Gress-stråene, spesielt de lengre og grovere, kan kile i halsen og magesekken, noe som kan utløse brekningsrefleksen. Hvis hunden din spiser gress raskt og glupsk, og deretter kaster opp kort tid etterpå, kan dette være forklaringen. Oppkastet kan inneholde gress, slim, og noen ganger ufordøyd mat eller galle. Noen veterinærer og forskere mener at hunder instinktivt søker gress for å kvitte seg med noe som irriterer magesekken, enten det er overflødig syre, gass, eller noe ufordøyelig de har svelget. Det kan også være et forsøk på å øke tarmperistaltikken og hjelpe med forstoppelse.
2. Næringsmangler – mangler det noe i kosten? En annen populær teori er at gresspising kan indikere en mangel på visse næringsstoffer i hundens kosthold, spesielt fiber. Gress inneholder fiber, og hunder med et kosthold lavt på fiber kan instinktivt søke det fra andre kilder. Fiber er viktig for en sunn fordøyelse, da det bidrar til regelmessig avføring og kan hjelpe med å opprettholde en sunn tarmflora. Noen spekulerer også i om hunder kan spise gress for å få i seg visse vitaminer eller mineraler de mangler, selv om gress ikke er en spesielt rik kilde til de fleste mikronæringsstoffer for hunder. Hvis du mistenker at hundens kosthold er utilstrekkelig, er det viktig å konsultere en veterinær for å vurdere fôret.
3. Instinktiv atferd – en arv fra fortiden Som nevnt tidligere, spiser ville canider plantemateriale. Det antas at dette kan være en nedarvet atferd. Noen forskere har foreslått at gresspising hos ville canider kan bidra til å fjerne innvollsparasitter ved å øke tarmbevegelsene og “pakke inn” parasittene slik at de lettere passerer ut med avføringen (Sueda, Hart, & Cliff, 2008). Selv om moderne hunder vanligvis behandles regelmessig for parasitter, kan instinktet fortsatt være til stede.
4. Kjedsomhet, stress eller angst Hunder som kjeder seg, er understimulerte, eller opplever stress og angst, kan utvikle en rekke repeterende eller tvangspregede atferder, inkludert gresspising. Hvis hunden din ofte er alene, ikke får nok mosjon eller mental stimulering, kan gresspising være en måte å sysselsette seg selv på eller lindre stress. I slike tilfeller er gresspisingen ofte mer tilfeldig og mindre fokusert enn når det er knyttet til kvalme.
5. De liker rett og slett smaken eller teksturen For noen hunder kan forklaringen være så enkel som at de liker smaken eller følelsen av å tygge på gress. Spesielt ungt, saftig vårgress ser ut til å være en favoritt for mange. Denne typen gresspising er vanligvis rolig og selektiv – hunden velger nøye ut visse strå.

Når er gresspising et tegn på et problem?

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Selv om sporadisk gresspising vanligvis er ufarlig, er det visse situasjoner der det kan være grunn til bekymring:

• Overdreven eller plutselig økt gresspising: Hvis hunden din begynner å spise store mengder gress, eller hvis atferden øker markant i frekvens eller intensitet.
• Ledsagende symptomer: Hvis gresspisingen følges av hyppig oppkast (mer enn bare sporadisk etter å ha spist gress), diaré, slapphet, tap av appetitt, vekttap, magesmerter eller blod i avføringen.
• Tvangspreget atferd: Hvis gresspisingen virker tvangspreget og hunden er vanskelig å avlede.
• Inntak av potensielt behandlet gress: Gress på offentlige plener, golfbaner, eller naboens hage kan være behandlet med pesticider, herbicider eller gjødsel som er giftig for hunder.

Potensielle farer ved gresspising

Det er viktig å være klar over mulige risikoer:

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Kjemikalier: Som nevnt, kan gress være behandlet med skadelige kjemikalier. Symptomer på forgiftning kan inkludere sikling, oppkast, diaré, skjelvinger, pustevansker og i alvorlige tilfeller kramper eller død.
• Giftige planter: Noen ganger kan giftige planter vokse sammen med gresset. Hunder skiller ikke alltid mellom trygge og farlige planter.
• Parasitter: Gress kan være forurenset med egg fra innvollsorm (f.eks. spolorm, hakeorm) fra avføringen til andre dyr.
• Fremmedlegemer: Gressfrø, spesielt de med mothaker (f.eks. fra visse typer villgress), kan sette seg fast i hundens pels, poter, ører, nese eller til og med svelges og forårsake irritasjon eller infeksjon. Lange, seige gresstrå kan teoretisk sett danne en ball i magesekken eller tarmen, selv om dette er sjeldent.

Del 2: Når hunden spiser jord – geofagiens mysterier

Å se hunden sin spise jord, en atferd kjent som geofagi, kan være enda mer foruroligende for eiere enn gresspising. Dette er en mer uvanlig form for pica, men den forekommer.

Hva er geofagi og hvorfor gjør hunder det?

Geofagi er definert som det bevisste inntaket av jord, leire eller lignende jordmaterialer. Som med gresspising, kan årsakene være mangefasetterte og variere fra ufarlige til tegn på alvorlige helseproblemer.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Mulige årsaker til at hunder spiser jord

La oss undersøke de ulike hypotesene bak denne jordnære (bokstavelig talt) vanen.

1. Næringsmangler – et søk etter mineraler? Dette er en av de mest siterte teoriene for geofagi hos både dyr og mennesker. Jord inneholder ulike mineraler som jern, kalsium, magnesium og sink. Hvis hundens kosthold mangler ett eller flere av disse essensielle mineralene, kan den instinktivt forsøke å kompensere ved å spise jord.
   • Anemi (jernmangel): Hunder med anemi kan spise jord i et forsøk på å få i seg mer jern. Anemi kan skyldes flere faktorer, inkludert ernæringsmessige mangler, blodtap (f.eks. fra parasitter eller indre blødninger), eller kroniske sykdommer.
   • Kalsium- eller fosformangel: Disse mineralene er avgjørende for beinhelse og mange andre kroppsfunksjoner. Det er viktig å merke seg at selv om jord inneholder mineraler, er biotilgjengeligheten (hvor godt kroppen kan absorbere og bruke dem) ofte lav, og jordspising er sjelden en effektiv måte å korrigere en reell mangel på.
2. Fordøyelsesproblemer – lindring fra jorden? Noen hunder kan spise jord, spesielt leirholdig jord, for å lindre mage-tarm-ubehag. Leire har absorberende egenskaper og kan binde giftstoffer eller bidra til å fastne løs avføring. Dette kan være et instinktivt forsøk på å behandle diaré eller en urolig mage.
3. Atferdsmessige årsaker – kjedsomhet eller tvang?
   • Kjedsomhet og understimulering: Akkurat som med gresspising, kan hunder som kjeder seg eller mangler mental og fysisk stimulering, begynne å spise jord som en form for selvunderholdning eller for å få oppmerksomhet.
   • Stress og angst: Hunder som lider av separasjonsangst eller andre former for stress, kan utvikle pica, inkludert jordspising, som en mestringsmekanisme.
   • Undersøkelsestrang: Spesielt valper utforsker verden med munnen, og kan smake på jord som en del av denne utforskningen. De fleste valper vokser fra seg denne atferden.
   • Lært atferd/oppmerksomhetssøking: Hvis en hund får mye oppmerksomhet (selv negativ) når den spiser jord, kan atferden forsterkes.
   • Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD): I sjeldne tilfeller kan jordspising være et symptom på en tvangslidelse hos hunder. Dette krever vanligvis spesialisert atferdsbehandling.
4. Underliggende medisinske tilstander Visse medisinske tilstander kan føre til pica, inkludert geofagi. Det er derfor avgjørende å utelukke helseproblemer hvis hunden din plutselig begynner å spise jord eller gjør det i store mengder.
   • Anemi: Som nevnt tidligere.
   • Mage-tarmsykdommer: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), eksokrin pankreasinsuffisiens (EPI), malabsorpsjonssyndromer, eller til og med svulster i fordøyelseskanalen kan forårsake ubehag og endret appetitt som kan manifestere seg som pica.
   • Endokrine lidelser: Noen hormonelle ubalanser, som Cushings sykdom eller diabetes, kan føre til økt appetitt (polyfagi) og unormale spisevaner.
   • Nevrologiske problemer: I sjeldne tilfeller kan hjernesykdommer eller kognitiv dysfunksjon hos eldre hunder føre til uvanlig spiseatferd.
5. Smak eller lukt – noe fristende i jorden? Noen ganger kan jorden inneholde noe som hunden finner tiltrekkende. Dette kan være matrester, sølt fett, beinrester, eller til og med lukten av andre dyr. Hunder har en ekstremt velutviklet luktesans, og de kan oppdage interessante dufter dypt nede i jorden. Jord fra komposthauger eller områder hvor mat har blitt grillet, kan være spesielt fristende.

Potensielle farer ved jordspising

Jordspising medfører flere potensielle risikoer enn gresspising:

• Giftstoffer: Jord kan være forurenset med tungmetaller (som bly eller arsen), pesticider, herbicider, gjødsel, sneglegift, rottegift, frostvæske eller andre kjemikalier som er svært farlige for hunder.
• Parasitter: Jord er et vanlig reservoar for egg fra innvollsorm (spolorm, piskeorm, hakeorm) og encellede parasitter som Giardia og koksidier. Disse kan forårsake alvorlige mage-tarmproblemer.
• Bakterier og sopp: Jord kan inneholde skadelige bakterier som Clostridium botulinum (årsak til botulisme), Clostridium tetani (årsak til stivkrampe), Salmonella, og ulike soppsporer som kan forårsake infeksjoner.
• Fremmedlegemer og blokkeringer: Steiner, pinner, glasskår, plastbiter eller andre skarpe gjenstander kan være skjult i jorden og forårsake skader i munn, svelg, spiserør, magesekk eller tarm. Større mengder jord, spesielt leirholdig jord, kan klumpe seg sammen og forårsake forstoppelse eller i verste fall en livstruende tarmblokkering som krever kirurgi.
• Tannslitasje: Regelmessig tygging på hard jord og småstein kan føre til betydelig slitasje på hundens tenner over tid.
• Forstoppelse: Inntak av store mengder jord kan føre til hard og tørr avføring som er vanskelig å passere.

Relatert: Hvordan få hunden til å slutte å spise gress

Del 3: Hva du som eier bør gjøre – observasjon og handling

Når du observerer at hunden din spiser gress eller jord, er det første steget å ikke få panikk, men heller å observere nøye og samle informasjon. Denne artikkelen tar sikte på å veilede deg gjennom denne prosessen.

Observer hunden din nøye

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Still deg selv følgende spørsmål:

• Hva spiser hunden? Er det spesifikke typer gress? Er det en spesiell type jord (sandholdig, leirholdig, muldjord)? Spiser den fra et bestemt område?
• Når skjer det? Er det på et bestemt tidspunkt på dagen, under spesielle omstendigheter (f.eks. når den er alene, etter måltider, på tur)?
• Hvor ofte og hvor mye? Er det sporadisk og små mengder, eller hyppig og store jafser?
• Hvordan er hundens atferd under spisingen? Virker den rolig og selektiv, eller glupsk og desperat? Virker den kvalm før eller etter? Kaster den opp?
• Er det andre symptomer? Har du lagt merke til endringer i hundens appetitt (for vanlig mat), energinivå, avføring (konsistens, farge, blod, slim), vekt, eller generell atferd? Drikker den mer enn vanlig?
• Er det nylige endringer i hundens liv? Nytt fôr, nytt hjem, ny rutine, ny familie medlem (menneske eller dyr), byggearbeid i nabolaget?

Jo mer detaljert informasjon du kan gi veterinæren, desto lettere blir det å finne årsaken.

Når bør du kontakte veterinær?

Det er alltid lurt å nevne gress- eller jordspising for veterinæren ved neste rutinekontroll. Du bør imidlertid kontakte veterinær umiddelbart hvis:

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Atferden er ny, har økt betydelig, eller virker tvangspreget.
• Hunden viser tegn på sykdom, som slapphet, oppkast (spesielt hvis det er hyppig, inneholder blod, eller ikke er relatert til gresspising), diaré (spesielt med blod), forstoppelse, magesmerter (f.eks. krummer ryggen, vil ikke bli tatt på magen), feber, bleke slimhinner, eller vekttap.
• Du mistenker at hunden har spist noe giftig (behandlet gress/jord, giftige planter, kjemikalier). Ta med eventuell emballasje hvis du vet hva det kan være.
• Hunden er en valp eller en eldre hund, da de kan være mer sårbare.
• Atferden vedvarer til tross for at du har forsøkt enkle tiltak (som fôrbytte etter råd fra veterinær eller økt aktivisering).

Veterinærens tilnærming til problemet

En grundig utredning er ofte nødvendig for å finne årsaken til vedvarende eller bekymringsfull pica. Veterinæren vil typisk:

1. Ta en grundig anamnese (sykehistorie): Dette inkluderer detaljer om hundens kosthold, medisiner, vaksinasjonsstatus, parasittbehandling, daglige rutiner, og observasjonene du har gjort rundt gress-/jordspisingen.
2. Utføre en full klinisk undersøkelse: Veterinæren vil sjekke hundens allmenntilstand, slimhinner, hydreringsstatus, lytte på hjerte og lunger, kjenne på magen, og se etter tegn på smerte eller ubehag. Munnhulen vil også bli inspisert for tannproblemer eller skader.
3. Anbefale diagnostiske tester:
   • Avføringsprøve: For å sjekke for innvollsparasitter.
   • Blodprøver: En full blodstatus (hematologi) og biokjemisk profil kan avdekke anemi, tegn på infeksjon eller inflammasjon, organproblemer (lever, nyrer), elektrolyttubalanser, eller mangeltilstander. Spesifikke tester for f.eks. jernnivåer kan også være aktuelle.
   • Urinprøve: Kan gi informasjon om nyrefunksjon og avdekke urinveisinfeksjoner eller andre problemer.
   • Bildediagnostikk: Røntgenbilder eller ultralyd av bukhulen kan være nødvendig hvis veterinæren mistenker fremmedlegemer, tarmblokkering, svulster, eller andre strukturelle abnormaliteter i fordøyelseskanalen.
   • Spesialiserte tester: Avhengig av mistanke, kan det være aktuelt med tester for spesifikke sykdommer som EPI (TLI-test), IBD (biopsier via endoskopi), eller allergier.

Relatert: Hund som spiser gress

Del 4: Behandling og forebygging – veien til en sunnere hund

Behandlingen for pica avhenger helt av den underliggende årsaken. Denne artikkelen tar sikte på å belyse ulike strategier.

Behandle underliggende medisinske årsaker

Hvis veterinæren identifiserer en medisinsk årsak, vil behandlingen rettes mot dette:

• Ernæringsmangler: Justering av kostholdet. Dette kan innebære å bytte til et høykvalitets, balansert fullfôr, eventuelt et spesialfôr anbefalt av veterinæren. Tilskudd av fiber, vitaminer eller mineraler kan være nødvendig, men dette må kun gjøres i samråd med veterinær, da overdosering av enkelte næringsstoffer kan være skadelig.
• Parasittinfeksjoner: Egnet parasittbehandling (ormekur).
• Mage-tarmsykdommer: Kan kreve medikamentell behandling (f.eks. antiinflammatoriske midler, syrenøytraliserende, antibiotika), spesialdietter, og i noen tilfeller kirurgi.
• Anemi: Behandling av årsaken til anemi (f.eks. jerntilskudd, behandling av blodtap).
• Andre systemiske sykdommer: Spesifikk behandling for den aktuelle lidelsen.

Atferdsmodifikasjon og berikelse

Hvis medisinske årsaker er utelukket eller behandlet, og atferden antas å være atferdsmessig betinget (kjedsomhet, stress, angst, lært atferd), kan følgende tiltak hjelpe:

1. Økt fysisk mosjon: Sørg for at hunden får nok daglig mosjon tilpasset dens rase, alder og energinivå. Lange turer, løping, lek og svømming (hvis hunden liker det) kan bidra til å redusere kjedsomhet og overskuddsenergi.
2. Mental stimulering: Like viktig som fysisk mosjon. Bruk interaktive leker (f.eks. fôrballer, puslespill for hunder), lær hunden nye triks, driv med nesearbeid (f.eks. spor, søk etter godbiter), eller delta på hundekurs (lydighet, agility). En sliten hund er ofte en fornøyd hund.
3. Tilby trygge tyggealternativer: Gi hunden tilgang til et utvalg av trygge og interessante tyggeleker for å tilfredsstille tyggebehovet på en akseptabel måte. Roter på lekene for å holde dem interessante.
4. Redusere stress og angst: Identifiser og minimer eventuelle stressfaktorer i hundens miljø. For hunder med separasjonsangst eller alvorlig angst, kan det være nødvendig med profesjonell hjelp fra en veterinær med spesialkompetanse på atferd eller en sertifisert atferdskonsulent. Noen ganger kan feromon diffusere (f.eks. Adaptil) eller beroligende kosttilskudd ha en effekt, og i mer alvorlige tilfeller kan medisiner være nødvendig.
5. Treningskommandoer: Lær hunden en solid “slipp” eller “la stå” kommando. Dette gir deg kontroll i situasjoner der hunden er i ferd med å spise noe upassende. Bruk positiv forsterkning.
6. Unngå å forsterke atferden: Ikke gi hunden overdreven oppmerksomhet (selv negativ) når den spiser gress eller jord, da dette kan forsterke atferden hvis den er oppmerksomhetssøkende. Forsøk heller å avlede med en leke eller en kommando.

Miljøtilpasninger og håndtering

Praktiske tiltak i hundens omgivelser kan også være effektive:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

1. Begrense tilgang: Den enkleste måten å stoppe uønsket spising på er å hindre tilgang.
   • Hold hunden i bånd på tur, spesielt i områder der du vet det er behandlet gress eller mye søppel.
   • Hvis hunden spiser jord fra spesifikke områder i hagen, kan du gjerde inn disse områdene eller dekke dem med netting eller store steiner.
   • Fjern potteplanter som hunden viser interesse for, eller plasser dem utenfor rekkevidde.
2. Tilby trygt gress: Hvis hunden din ser ut til å like gress og ikke har noen underliggende medisinske problemer, kan du vurdere å dyrke en potte med “hundegress” (f.eks. havre-, bygg- eller hvetegress) innendørs. Dette gir et trygt og ubehandlet alternativ.
3. Sikker hage: Unngå bruk av pesticider, herbicider og sneglegift i din egen hage. Velg kjæledyrvennlige alternativer. Fjern giftige planter.
4. Grundig opprydding: Sørg for at hagen er fri for nedfallsfrukt, matrester og annet som kan friste hunden til å spise fra bakken.

Konklusjon

At en hund spiser gress eller jord er en atferd med et bredt spekter av mulige årsaker, fra helt normal instinktiv atferd og enkel nysgjerrighet, til tegn på ernæringsmangler, fordøyelsesbesvær, stress, eller mer alvorlige underliggende medisinske tilstander. Denne artikkelen har forsøkt å belyse kompleksiteten i dette temaet.

Nøkkelen for hundeeiere er å være observante på hundens generelle helse og atferdsmønstre. Sporadisk inntak av små mengder ubehandlet gress er sjelden grunn til bekymring, spesielt hvis hunden ellers er frisk og rask. Mer vedvarende, overdreven eller plutselig endret atferd, spesielt hvis den er ledsaget av andre symptomer, bør alltid føre til en konsultasjon med veterinær for å utelukke eller behandle eventuelle medisinske problemer.

Ved å forstå de potensielle årsakene, være oppmerksom på faresignalene, og samarbeide med veterinæren din, kan du sikre at hunden din får den hjelpen og omsorgen den trenger for et sunt og lykkelig liv – selv om det av og til innebærer en liten, grønn munnfull eller en nysgjerrig snute i jorden.