Hund slikker intenst

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig innføring i fenomenet intens slikking hos hund.

Slikking er en naturlig og viktig del av hundens atferdsrepertoar. De slikker seg selv for å stelle pelsen, de slikker sår for å rense dem (selv om dette ikke alltid er gunstig), de slikker oss mennesker som et tegn på hengivenhet eller underkastelse, og de slikker på ting for å utforske verden. Men hva skjer når slikkingen blir overdreven, intens eller tvangspreget? Når en hund slikker seg selv, luften, møbler eller tepper ustanselig, er det ofte et tegn på at noe er galt – enten fysisk eller psykisk. Å ignorere overdreven slikking kan føre til hudskader, infeksjoner og ikke minst betydelig redusert livskvalitet for hunden.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig innføring i fenomenet intens slikking hos hund. Vi går i dybden på de mange mulige årsakene, som spenner fra medisinske tilstander som allergi og smerte, til atferdsmessige problemer som stress, angst og tvangslidelser. Vi undersøker hvordan veterinæren går frem for å finne den bakenforliggende årsaken, og ser på ulike behandlingsstrategier tilpasset den spesifikke diagnosen. Målet er å utruste hundeeiere med kunnskapen de trenger for å forstå hvorfor hunden slikker så intenst, og hva de kan gjøre for å hjelpe sin firbente venn.

Normal vs. unormal slikking: Når blir det et problem?

Før vi ser på årsakene til overdreven slikking, er det viktig å anerkjenne at en viss mengde slikking er helt normalt for hunder.

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Normal slikkeatferd hos hund

• Stell (Grooming): Hunder slikker pelsen og potene for å holde seg rene. Dette er vanligvis kortvarig og ikke fokusert på ett enkelt område over lang tid.
• Sårpleie: Instinktivt vil hunder slikke på sår. Spyttet inneholder noen enzymer som kan ha en viss antibakteriell effekt, men overdreven slikking kan også forsinke sårtilheling og introdusere bakterier fra munnhulen.
• Kommunikasjon: Slikking av mennesker (hender, ansikt) eller andre hunder (rundt munnen) kan være et tegn på hengivenhet, underkastelse, eller en hilsen.
• Utforskning: Valper bruker munnen og tungen til å utforske omgivelsene. Voksne hunder kan også slikke på objekter for å samle informasjon via lukt og smak.
• Etter måltid: Slikking rundt munnen og nesen er normalt etter spising.

Definisjon av overdreven/intens slikking

Slikkingen anses som overdreven eller problematisk når den:

• Er vedvarende og intens: Hunden bruker uforholdsmessig mye tid på å slikke.
• Er fokusert på ett bestemt område: Fører til hårtap, rødhet, fortykket hud, sår eller infeksjon (f.eks. poteslikking, flankeslikking).
• Virker tvangspreget: Hunden er vanskelig å avlede fra slikkingen, eller starter umiddelbart igjen etter avledning.
• Forstyrrer normal atferd: Påvirker hundens evne til å hvile, sove, spise eller delta i andre aktiviteter.
• Involverer upassende objekter: Intens slikking av møbler, tepper, gulv eller vegger.
• Involverer “luftslikking”: Gjentatt slikking ut i luften, ofte kombinert med smatting eller svelging.
• Oppstår plutselig og er ukarakteristisk for hunden.

Hvorfor er overdreven slikking bekymringsfullt?

Overdreven slikking er ikke bare en irriterende uvane. Det er ofte et symptom på et underliggende problem som trenger oppmerksomhet. Konsekvensene kan være:

• Fysiske skader: Konstant slikking på ett område kan føre til:
  • Hårtap (alopeci)
  • Rødhet og irritasjon (erytem)
  • Fortykkelse og mørkfarging av huden (hyperpigmentering, lichenifisering)
  • Overfladiske eller dype sår (erosjoner, ulcerasjoner)
  • Sekundære bakterie- eller soppinfeksjoner (pyodermi, Malassezia-dermatitt)
  • Utvikling av slikkegranulom (Acral Lick Dermatitis – se egen seksjon)
• Tegn på medisinsk lidelse: Slikkingen kan være hundens måte å signalisere kløe, smerte, kvalme eller annet ubehag.
• Tegn på psykisk mistrivsel: Kan indikere stress, angst, kjedsomhet eller en tvangslidelse.
• Redusert livskvalitet: Både for hunden (pga. ubehag eller tvang) og for eieren (pga. bekymring, støy, skade på interiør).

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

Hva slikker hunden på?

Hvor hunden slikker kan gi hint om mulige årsaker:

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Poter: Svært vanlig. Kan skyldes allergi, sår, fremmedlegeme, smerte, eller atferdsmessige årsaker.
• Flanke/side: Allergi, smerte (indre organer, rygg, hofte), parasitter.
• Genitalier/analområde: Analkjertelproblemer, urinveisinfeksjon, allergi, hudinfeksjon.
• Andre kroppsdeler: Avhengig av lokalisering – sjekk for sår, hevelser, smerte.
• Luft/lepper: Kvalme, gastrointestinalt ubehag, stress/angst, tannproblemer, nevrologiske årsaker.
• Overflater (gulv, møbler etc.): Ofte relatert til kvalme/GI-problemer, men kan også være atferdsmessig (stress, kjedsomhet, pica).
• Mennesker: Ofte normal atferd, men kan bli overdreven ved angst eller oppmerksomhetssøking.

Relatert: Hund slikker seg mye bak

Medisinske årsaker til intens slikking: Kroppens signaler

Det er helt avgjørende å utelukke medisinske årsaker før man konkluderer med at slikkingen er et rent atferdsproblem. Smerte og kløe er blant de vanligste medisinske triggerne.

Hudproblemer og kløe (Pruritus): En hovedårsak

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Kløe er en ekstremt vanlig årsak til at hunder slikker seg overdrevent, spesielt på poter, flanker, buk og rundt halen. Slikkingen er hundens forsøk på å lindre kløen. De vanligste årsakene til kløe inkluderer:

• Allergier: En av de hyppigste årsakene til kronisk kløe og slikking.
  • Atopi (Miljøallergi): Allergi mot stoffer i miljøet som pollen, husstøvmidd, muggsopp, lagermidd etc. Gir ofte sesongvariert eller helårlig kløe, typisk på poter, i ansikt, ører, armhuler, lysker og buk. Slikking av poter er et klassisk tegn.
  • Fôrallergi/intoleranse: Reaksjon på ingredienser i fôret (vanligvis proteinkilder som kylling, storfe, meieriprodukter, eller sjeldnere karbohydrater). Kan gi kløe hvor som helst på kroppen, ofte ledsaget av mage/tarm-problemer. Krever en streng eliminasjonsdiett for diagnostisering.
  • Kontaktallergi: Reaksjon på stoffer huden kommer i direkte kontakt med (f.eks. vaskemidler, planter, materialer i tepper/senger). Gir ofte utslett og kløe på områder med tynn pels (buk, poter, snute).
  • Loppeallergi (Flea Allergy Dermatitis – FAD): Sterk allergisk reaksjon på spyttet fra loppebitt. Selv få bitt kan utløse intens kløe, spesielt på bakre del av ryggen, haleroten, innsiden av lårene og buken.
• Parasitter: Ytre parasitter kan forårsake intens kløe og slikking.
  • Lopper: Selv uten allergi, kan loppebitt klø.
  • Midd: Skabb (Sarcoptes scabiei) gir ekstrem kløe, ofte på ørerender, albuer, haser og buk. Pelsmidd (Cheyletiella) gir flassing og kløe, ofte på ryggen. Hårsekkmidd (Demodex canis) gir vanligvis ikke kløe med mindre det oppstår en sekundærinfeksjon, men kan gi hårtap og hudforandringer.
  • Lus: Mindre vanlig, men kan gi kløe.
• Hudinfeksjoner: Både bakterier og sopp kan forårsake kløe. Disse er ofte sekundære til andre problemer (som allergi eller parasitter), men kan også oppstå primært.
  • Bakteriell pyodermi: Infeksjon i huden med bakterier (ofte stafylokokker). Gir kviselignende utslett, rødhet, skorper, hårtap og kløe. Kan være overfladisk eller dyp. Hotspots (akutt fuktig dermatitt) er en form for overfladisk pyodermi som ofte utløses av slikking/kløe.
  • Soppinfeksjon (Malassezia-dermatitt): Infeksjon med gjærsoppen Malassezia pachydermatis. Trives i fuktige områder (ører, poter, hudfolder, armhuler, lysker). Gir rød, fortykket, ofte fettete hud med en karakteristisk harsk lukt, og intens kløe. Ofte sekundært til allergi.
• Andre hudlidelser: Sjeldnere årsaker kan inkludere autoimmune hudsykdommer (f.eks. pemfigus), seboreisk dermatitt (problemer med hudens talgproduksjon), hormonelle lidelser som påvirker huden (se under), eller hudkreft.

Smerte og ubehag: Lindring gjennom slikking

Hunder slikker ofte på områder som er vonde, enten for å lindre smerten direkte eller som en form for selvberoligelse.

• Leddsmerter: Artrose (slitasjegikt) i ledd som hofter, knær, albuer, ryggvirvler er svært vanlig hos eldre hunder, men kan også ramme yngre. Hunden kan slikke intenst på eller over det vonde leddet. Hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD) er utviklingslidelser som fører til artrose. Ryggproblemer (f.eks. spondylose, skiveprolaps) kan føre til slikking på rygg, flanker eller bein.
• Skader: Sår, kutt, rifter, blåmerker, insektstikk, brannsår eller andre traumer vil ofte føre til slikking på det affiserte området.
• Fremmedlegemer: En splint, et gressaks, en torn eller en stein som sitter fast i poten eller huden, vil forårsake irritasjon og smerte som leder til intens slikking.
• Innvendig smerte: Smerter fra indre organer kan noen ganger manifestere seg som slikking på huden over det aktuelle området. Eksempler:
  • Magesmerter/tarmproblemer: Kan føre til slikking på buken eller flankene.
  • Analkjertelproblemer: Fylte, betente eller abscesserte analkjertler er smertefullt og fører ofte til at hunden slikker seg intenst rundt endetarmsåpningen, sklir på rumpa eller jager halen.
  • Urinveisproblemer: Urinveisinfeksjon, blærestein eller andre problemer kan gi smerte og føre til slikking rundt kjønnsåpningen.
• Nevropatisk smerte: Smerter som skyldes skade eller dysfunksjon i nervesystemet kan gi unormale sensasjoner (prikking, brenning) som hunden prøver å lindre ved å slikke.

Gastrointestinale problemer: Kvalme og ubehag

Problemer i mage-tarmkanalen er en ofte oversett årsak til slikkeatferd som ikke er rettet mot huden.

• Kvalme: En kvalm hund kan slikke seg overdrevent rundt leppene, smatte, svelge hyppig, og ofte slikke ut i luften (“luftslikking”). Den kan også slikke på overflater som gulv, vegger eller møbler. Kvalme kan skyldes mange ting, inkludert magekatarr, fôrskifte, reisesyke, medisiner, eller mer alvorlige sykdommer (nyresvikt, leversykdom, pankreatitt).
• Sure oppstøt/refluks: Magesyre som kommer opp i spiserøret kan gi ubehag og føre til lignende symptomer som ved kvalme.
• Inflammatorisk tarmsykdom (IBD): Kronisk betennelse i tarmen kan gi kvalme, oppkast, diaré og magesmerter, som igjen kan utløse slikkeatferd.
• Andre mage/tarm-lidelser: Fremmedlegemer, magesår, forstoppelse eller svulster kan også forårsake ubehag og slikking.

Nevrologiske lidelser

Noen ganger kan overdreven slikking være et symptom på et problem i nervesystemet.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Anfall (Epilepsi): Delvise eller fokale anfall (som kun påvirker en del av hjernen) kan manifestere seg på mange måter, inkludert plutselige episoder med unormal atferd som intens luftslikking, kjevesmatting, eller slikking på en bestemt kroppsdel, uten at hunden nødvendigvis mister bevisstheten.
• Kognitiv dysfunksjon (Hundedemens): Eldre hunder kan utvikle demenslignende symptomer. Dette kan inkludere desorientering, endret søvnmønster, husrenhetsproblemer, og noen ganger utvikling av repeterende atferd, som formålsløs slikking.
• Hjernesvulster eller andre nevrologiske sykdommer: Svulster, betennelser eller andre lidelser som påvirker hjernen, kan potensielt forårsake unormal slikkeatferd.

Metabolske/endokrine sykdommer

Disse er sjeldnere direkte årsaker til slikking, men kan forårsake hudproblemer som sekundært fører til kløe og slikking. Eksempler er hypothyreose (lavt stoffskifte) og Cushings syndrom (hyperadrenokortisisme), som begge kan gi tørr hud, hårtap og økt risiko for hudinfeksjoner.

Atferdsmessige årsaker til intens slikking: Sinnets uttrykk

Hvis alle medisinske årsaker er grundig utredet og utelukket av en veterinær, kan den intense slikkingen skyldes atferdsmessige faktorer. Det er viktig å huske at atferdsmessige årsaker ofte kan utløses eller forverres av stress eller understimulering.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Stress, angst og frykt

Slikking kan være en måte for hunden å håndtere negative følelser på – en form for selvberoligende eller stereotyp atferd for å takle stress.

• Separasjonsangst: Hunder som er engstelige når de er alene hjemme, kan utvikle destruktiv atferd, vokalisering, eller overdreven slikking (ofte på poter eller flanker) som en coping-mekanisme.
• Frykt for lyder: Hunder med lydfobi (tordenvær, fyrverkeri, høye smell) kan søke tilflukt og begynne å slikke intenst under eller etter den skremmende hendelsen.
• Sosial angst: Usikkerhet eller frykt i møte med fremmede mennesker, andre hunder, eller til og med spesifikke familiemedlemmer, kan utløse stress-slikking.
• Miljøendringer: Store forandringer som flytting, introduksjon av et nytt kjæledyr eller et nytt familiemedlem (f.eks. en baby), endringer i eiers rutiner (ny jobb), kan skape usikkerhet og stress som manifesterer seg som slikking.

Kjedsomhet og understimulering

Hunder som ikke får nok fysisk aktivitet eller mental stimulering, kan utvikle ulike uønskede atferder, inkludert overdreven slikking, rett og slett for å ha noe å gjøre.

• Mangel på fysisk aktivitet: Spesielt energiske raser som ikke får utløp for energien sin.
• Mangel på mental stimulering: Hunder trenger oppgaver, utfordringer og muligheter til å bruke hjernen sin (f.eks. gjennom trening, søk, problemløsningsoppgaver). Uten dette kan de bli rastløse og utvikle stereotyp atferd.

Tvangslidelser (Compulsive Disorders / OCD-lignende atferd)

Noen ganger kan slikkingen utvikle seg til en tvangsmessig handling som hunden utfører uten en åpenbar ytre årsak, og som den har vanskelig for å stoppe. Dette ligner på Obsessive-Compulsive Disorder (OCD) hos mennesker.

• Acral Lick Dermatitis (ALD) / Lick Granuloma: Dette er det klassiske eksempelet på en tvangspreget slikkelidelse. Hunden slikker tvangsmessig på et bestemt område, vanligvis på forsiden av et forbein (carpus/håndledd) eller pote. Den konstante slikkingen fører til et fortykket, hårløst, ofte sårt og infisert område (granulom). ALD kan starte med en mindre medisinsk årsak (liten skade, kløe, leddsmerter), men slikkingen vedvarer og blir en innlært, tvangspreget vane selv etter at den opprinnelige årsaken er borte. Stress og angst kan forverre tilstanden.
• Annen tvangsmessig slikking: Hunder kan også utvikle tvangsmessig slikking på andre kroppsdeler, eller av luft eller overflater.

Tvangslidelser krever ofte en kombinasjon av atferdsmodifisering og medisiner for å håndtere.

Oppmerksomhetssøkende atferd

Noen hunder lærer at en bestemt atferd, som å slikke på eieren, fører til respons (kos, tilsnakk, til og med kjeft er en form for oppmerksomhet). Hvis hunden føler seg oversett, kan den overdrive slikkingen for å få kontakt.

Kopiering av atferd

I sjeldne tilfeller kan en hund begynne å slikke overdrevent ved å kopiere en annen hund i husholdningen som gjør det samme.

Diagnostisering: Hvordan finne årsaken til den intense slikkingen

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Siden årsakene til overdreven slikking er så mange og varierte, kreves en systematisk tilnærming for å finne den rette diagnosen. Dette er helt avgjørende for å kunne gi effektiv behandling.

Veterinærundersøkelsen: Et viktig utgangspunkt

Det første og viktigste steget er alltid en grundig undersøkelse hos veterinæren.

• Grundig anamnese: Veterinæren vil stille mange spørsmål for å kartlegge problemet:
  • Hva slikker hunden på (kroppsdel, objekt)?
  • Når startet problemet? Var det en plutselig eller gradvis start?
  • Hvor ofte og hvor lenge slikker hunden? Er det konstant eller periodevis?
  • Er det spesielle tider på døgnet eller situasjoner som utløser slikkingen (f.eks. etter måltid, når alene, ved stress)?
  • Har du observert andre symptomer (kløe, smerte, halting, oppkast, endret appetitt/tørste, endret energinivå)?
  • Er det tegn til hudforandringer der hunden slikker?
  • Hva slags fôr spiser hunden? Har det vært nylige fôrskifter?
  • Bruker hunden noen medisiner eller kosttilskudd?
  • Får hunden regelmessig parasittbehandling?
  • Har det vært nylige endringer i hundens miljø, rutiner, eller familiesituasjon?
  • Hvordan er hundens generelle aktivitetsnivå og mentale stimulering?
• Full klinisk undersøkelse: Veterinæren vil undersøke hunden fra snute til haletipp, med spesielt fokus på:
  • Hud og pels: Nøye inspeksjon av hele huden, spesielt områdene der hunden slikker, på jakt etter tegn til parasitter, infeksjon, allergi, sår, hevelser eller andre avvik.
  • Muskel- og skjelettsystemet: Palpasjon av ledd og rygg for å avdekke eventuell smerte, hevelse, redusert bevegelse eller muskelatrofi. Vurdering av gange og holdning.
  • Nevrologisk undersøkelse: Testing av reflekser, koordinasjon og mental status ved mistanke om nevrologisk årsak.
  • Munnhule: Inspeksjon av tenner og tannkjøtt.
  • Bukpalpasjon: Kjenne etter smerte eller unormale funn i buken.
  • Temperatur, puls, respirasjon, lymfeknuter.

Diagnostiske tester for medisinske årsaker:

Basert på anamnese og klinisk undersøkelse, vil veterinæren ofte anbefale videre tester for å bekrefte eller utelukke medisinske årsaker:

• Hudundersøkelser:
  • Kamming/tape-avtrykk: For å se etter lopper, lus, pelsmidd.
  • Hudskrap: Dype skrap for å se etter skabbmidd eller Demodex-midd.
  • Cytologi (tape-avtrykk/svaber): Mikroskopisk undersøkelse av celler fra hudoverflaten for å se etter bakterier og gjærsopp (Malassezia).
  • Soppdyrkning: Ved mistanke om ringorm (dermatofytose).
  • Bakteriell dyrkning og resistensbestemmelse: Ved mistanke om dyp eller resistent hudinfeksjon.
  • Allergitester: Prikktest eller blodprøve (serologi) kan brukes for å identifisere spesifikke miljøallergener ved mistanke om atopi. Tolkes alltid i sammenheng med symptomer.
  • Eliminasjonsdiett: Gullstandarden for å diagnostisere fôrallergi. Innebærer å fôre hunden med en streng diett med helt nye protein- og karbohydratkilder (eller hydrolysert protein) i minst 8-12 uker, etterfulgt av provokasjon med gammelt fôr.
  • Hudbiopsi: Kan være nødvendig ved mistanke om mer uvanlige hudlidelser (autoimmune, svulster).
• Blodprøver: Generell blodstatus (hematologi) og biokjemi (organfunksjon, elektrolytter, blodsukker etc.). Eventuelt spesifikke tester for hormonelle sykdommer (skjoldbruskkjertel, Cushing).
• Urinprøve: For å sjekke for urinveisinfeksjon eller andre avvik.
• Røntgen/Ultralyd: Ved mistanke om leddsmerter (artrose, HD/AD), ryggproblemer, skader, fremmedlegemer, eller innvendig smerte/sykdom i bukorganene.
• Henvisning til spesialist: Ved komplekse eller vanskelige tilfeller kan det være nødvendig med henvisning til en veterinær med spesialkompetanse innen dermatologi, nevrologi, indremedisin eller atferd.

Utelukkelsesmetoden: Viktig ved mistanke om atferdsmessig årsak

Det er en grunnleggende regel at man må utelukke alle relevante medisinske årsaker før man stiller en primær atferdsdiagnose. Mange hunder med antatte atferdsproblemer viser seg å ha en underliggende medisinsk tilstand (spesielt kløe eller smerte) som trigger eller forverrer atferden.

Atferdsvurdering:

Hvis medisinske årsaker er utelukket, vil fokuset rettes mot atferd. Dette innebærer en grundig kartlegging av:

• Hundens daglige rutiner, aktivitetsnivå og grad av mental stimulering.
• Sosiale interaksjoner (med mennesker og andre dyr).
• Potensielle stressfaktorer eller triggere i miljøet.
• Eierens respons på slikkeatferden.
• Bruk av videoopptak av hunden når den er alene eller i situasjoner der slikkingen oppstår, kan være svært nyttig for veterinæren eller atferdsspesialisten.

Relatert: Hva betyr det når hunden slikker deg

Behandling: Tilpasset den underliggende årsaken

Behandlingen av intens slikking må rettes mot den spesifikke årsaken som er identifisert gjennom den diagnostiske prosessen. En “one-size-fits-all”-tilnærming fungerer sjelden.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Behandling av medisinske årsaker:

• Hudproblemer:
  • Allergi: Krever ofte livslang, multimodal behandling. Kan inkludere:
    • Unngåelse av allergen (hvis mulig, f.eks. ved fôrallergi).
    • Medisiner for å dempe kløe og betennelse (f.eks. kortison, ciklosporin, oclacitinib, lokivetmab).
    • Immunterapi (“allergivaksinasjon”) ved atopi.
    • Behandling av sekundærinfeksjoner.
    • Støttende hudpleie (medisinske sjampoer, balsam, fuktighetskremer, omega-3 tilskudd).
  • Parasitter: Effektiv parasittbehandling foreskrevet av veterinær. Behandle alle dyr i husstanden og eventuelt miljøet.
  • Infeksjoner: Antibiotika (systemisk/lokal) ved bakteriell pyodermi. Antisopp-midler (systemisk/lokal) ved Malassezia-dermatitt. Behandling i tilstrekkelig lang tid (ofte flere uker).
• Smerte:
  • Medisiner: NSAIDs er vanligst ved artrosesmerter. Andre smertestillende (f.eks. gabapentin, amantadin, opioider) kan brukes i tillegg eller ved nevropatisk smerte.
  • Vektkontroll: Avgjørende ved leddsmerter.
  • Fysioterapi/Rehabilitering: Øvelser, massasje, laserterapi, vanntredemølle kan lindre smerte og bedre funksjon.
  • Kirurgi: Kan være aktuelt ved visse leddlidelser (f.eks. HD, AD, korsbåndskade) eller skader.
  • Behandling av underliggende årsak: Fjerne fremmedlegeme, behandle analkjertelbetennelse, etc.
• Gastrointestinale problemer:
  • Diettendringer: Lettfordøyelig diett, hydrolysert diett (ved IBD/allergi).
  • Medisiner: Syrenøytraliserende, syrehemmere (protonpumpehemmere), kvalmestillende, medisiner for å regulere tarmmotorikk, antibiotika ved spesifikke infeksjoner, kortison ved IBD.
• Nevrologiske/andre sykdommer: Behandling rettet mot den spesifikke diagnosen (f.eks. antiepileptika, behandling for hormonell sykdom).

Behandling av atferdsmessige årsaker: Krever ofte en helhetlig tilnærming

Behandling av atferdsbetinget slikking er ofte mer kompleks og tidkrevende, og krever en kombinasjon av tiltak:

• Miljøberikelse og økt aktivitet:
  • Fysisk aktivitet: Sikre tilstrekkelig mosjon tilpasset hundens rase, alder og helse.
  • Mental stimulering: Gi hunden oppgaver og utfordringer daglig. Bruk fôringsleker, lær inn nye triks, gå spor, delta på hundekurs. Variasjon i turer og omgivelser.
• Stressreduksjon:
  • Identifisere og unngå/minimere triggere: Hvis mulig, unngå situasjoner som utløser stress eller angst.
  • Skape trygge soner: Gi hunden et rolig og trygt sted den kan trekke seg tilbake til.
  • Forutsigbare rutiner: Stabile rutiner for fôring, tur og hvile kan gi trygghet.
  • Beroligende hjelpemidler: Syntetiske feromoner (Adaptil), kosttilskudd (f.eks. Zylkene, Calmex), eller i noen tilfeller kompresjonsvest (Thundershirt) kan ha effekt hos noen hunder, men erstatter ikke trening og miljøtilpasning.
• Trening og atferdsmodifisering:
  • Positiv forsterkning: Belønn ønsket atferd (rolig hvile, lek med tillatt leke).
  • Ignorere uønsket atferd: Hvis slikkingen er oppmerksomhetssøkende, ignorer den (men gi masse positiv oppmerksomhet ellers).
  • Lære inn alternativ atferd: Lær hunden en atferd som er uforenlig med slikking (f.eks. “gå og legg deg på teppet ditt”, “søk godbiter”) og belønn denne når hunden viser tegn til å ville starte å slikke.
  • Desensitivisering og motbetinging: Ved frykt og angst, jobb gradvis med å venne hunden til triggeren på en positiv måte (krever ofte veiledning fra atferdskyndig).
• Angstreduserende medisiner: Ved alvorlig angst, stress eller tvangslidelser kan veterinæren forskrive medisiner (f.eks. SSRI som fluoksetin, klomipramin) for å hjelpe hunden å bli mer mottakelig for atferdsmodifiserende trening. Medisiner alene er sjelden løsningen, men kan være et viktig hjelpemiddel i kombinasjon med trening og miljøtilpasning. Krever tett oppfølging.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Direkte tiltak for å stoppe/redusere slikkingen (mens årsaken behandles):

Disse tiltakene adresserer ikke årsaken, men kan være nødvendige for å forhindre selvskading og bryte den onde sirkelen mens den underliggende årsaken behandles:

• Fysiske barrierer:
  • Halskrage (“lampeskjerm”): Den mest effektive måten å hindre slikking på de fleste kroppsdeler. Må ha riktig størrelse og brukes konsekvent.
  • Body/pottsokker/bandasjer: Kan beskytte spesifikke områder, men må brukes riktig for å unngå fuktighet og gnag. Noen hunder slikker bare enda mer på bandasjen.
• Bitter-/smaksavskrekkende midler: Sprayer eller kremer med vond smak (f.eks. Bitter Apple) kan smøres på pels eller bandasjer. Effekten er ofte kortvarig og variabel; noen hunder bryr seg ikke om smaken. Må ikke brukes på åpne sår.
• Avledning: Når du ser hunden starte å slikke, avled den rolig med en tillatt aktivitet (lek, tyggebein, kort treningsøkt).

Spesifikke slikkeområder og mulige årsaker

Som nevnt kan lokaliseringen av slikkingen gi hint om årsaken:

• Slikking av poter: Svært vanlig ved atopi og fôrallergi. Også vanlig ved smerter (artrose i tær/håndledd/ankel), fremmedlegemer (gressaks, torner), sår, interdigitalcyster, Malassezia-infeksjon, kjedsomhet/stress, eller som en del av ALD.
• Slikking av flanke/side: Kan skyldes allergi, parasitter (lopper), smerter (fra rygg, hofte, eller indre organer som nyrer/milt), eller være atferdsbetinget.
• Slikking av genitalier/analområde: Bør undersøkes for analkjertelproblemer (betennelse, fylte kjertler), urinveisinfeksjon, hudinfeksjon, allergi, eller hos tisper, vaginitis (skjedekatarr).
• Slikking av luft/lepper (“Air licking”, smatting): Ofte assosiert med kvalme, sure oppstøt, eller ubehag fra mage/tarm. Kan også skyldes tannproblemer, munntørrhet, stress/angst, eller være et tegn på fokale anfall.
• Slikking av overflater (gulv, møbler, vegger): Kan skyldes kvalme/GI-problemer (hunden prøver å provosere frem oppkast eller lindre ubehag). Kan også være tegn på pica (spising av uspiselige ting), stress/angst, kjedsomhet, eller i sjeldne tilfeller næringsmangel.

Acral Lick Dermatitis (ALD) / Slikkegranulom: En ond sirkel

ALD fortjener spesiell omtale da det er en vanlig og ofte frustrerende tilstand knyttet til tvangsmessig slikking.

• Beskrivelse: ALD manifesterer seg som et velavgrenset, fortykket, hårløst, ofte fuktig eller sårt område (granulom), vanligvis lokalisert på forsiden eller siden av nedre del av et forbein (carpus/håndledd eller metacarpus/mellomhånd) eller sjeldnere på et bakbein (tarsus/ankel).
• Årsaker: Man tror ALD ofte starter med en eller annen form for lokal irritasjon – et lite sår, et insektstikk, allergi, leddsmerter under området, eller til og med nevropatisk smerte. Dette utløser slikking. Hos disponerte individer (visse raser som Dobermann, Grand Danois, Labrador, Golden Retriever er overrepresentert) fortsetter slikkingen selv etter at den opprinnelige triggeren er borte, og blir en tvangsmessig, selvvedlikeholdende atferd. Stress og angst kan forverre den tvangsmessige slikkingen betydelig. Den konstante fuktigheten og traumet fra slikkingen fører til kronisk betennelse, fortykkelse av huden, og ofte dype sekundærinfeksjoner.
• Diagnostikk og behandling: Diagnosen stilles basert på det karakteristiske utseendet og lokaliseringen, samt utelukkelse av andre årsaker. Behandlingen er utfordrende og krever ofte en langvarig, multimodal tilnærming:
  • Behandle underliggende årsaker: Grundig utredning for allergi, smerte, infeksjon.
  • Behandle sekundærinfeksjon: Langvarig antibiotikakur (ofte 6-8 uker eller mer) basert på dyrkning og resistensbestemmelse er nesten alltid nødvendig.
  • Stoppe slikkingen: Absolutt nødvendig for tilheling. Krever konsekvent bruk av krage eller andre barrierer over lang tid.
  • Medisinsk behandling: Topikale (kremer/salver) eller systemiske medisiner for å dempe betennelse og kløe (f.eks. kortison).
  • Atferdsmodifisering: Teknikker for å redusere stress og angst, samt øke mental stimulering.
  • Medikamentell atferdsbehandling: Ofte nødvendig ved tvangspreget ALD. SSRI (fluoksetin) eller TCA (klomipramin) kan redusere den tvangsmessige komponenten. Naltrexon (opioidantagonist) kan også forsøkes.
  • Andre terapier: Laserterapi kan forsøkes. Kirurgisk fjerning av granulomet anbefales vanligvis ikke, da hunden ofte bare begynner å slikke på såret eller et annet sted.

ALD krever stor tålmodighet og innsats fra både eier og veterinær.

Forebygging: Kan man forhindre overdreven slikking?

Selv om man ikke kan gardere seg mot alle årsaker, kan man redusere risikoen for at hunden utvikler problematisk slikkeatferd:

• Godt forebyggende helsestell: Følg anbefalinger for vaksiner, regelmessig parasittbehandling (spesielt mot lopper), og god tannhelse for å minimere risikoen for infeksjoner og smerte.
• Riktig kosthold og vektkontroll: Et balansert kosthold og sunn vekt bidrar til generell god helse og kan redusere risikoen for leddproblemer og visse hudlidelser.
• Tilstrekkelig fysisk og mental stimulering: Møt hundens behov for aktivitet og hjernetrim for å forebygge kjedsomhet og stressrelatert atferd.
• Stressmestring og trygt miljø: Skap et forutsigbart og trygt miljø. Tren på positiv håndtering av potensielt stressende situasjoner (f.eks. alene hjemme-trening, lydtilvenning).
• Tidlig håndtering av medisinske problemer: Ikke ignorer tegn på kløe, smerte eller sykdom. Tidlig diagnose og behandling kan forhindre at problemer blir kroniske og at slikking etablerer seg som en vane.
• Unngå å ubevisst forsterke atferden: Ikke gi hunden overdreven oppmerksomhet (selv negativ) for slikkingen hvis den mistenkes å være oppmerksomhetssøkende. Gi heller oppmerksomhet for ønsket atferd.

Konklusjon

Intens slikking hos hund er et komplekst problem med et bredt spekter av mulige årsaker, fra kløende hudlidelser og skjulte smerter til dyptgripende angst eller tvangslidelser. Det er aldri “bare slikking”. En grundig utredning hos veterinær er essensielt for å identifisere den bakenforliggende årsaken, da behandlingen må rettes spesifikt mot denne for å lykkes. Å utelukke medisinske tilstander er alltid det første og viktigste steget. Ved atferdsmessige årsaker kreves ofte en tålmodig og helhetlig tilnærming som involverer miljøtilpasning, trening og noen ganger medisiner. Uansett årsak, er det viktig å ta overdreven slikking på alvor, både for å hindre fysisk skade og for å adressere det underliggende problemet som påvirker hundens velvære. Tidlig intervensjon og et godt samarbeid med veterinæren gir de beste forutsetningene for å hjelpe hunden tilbake til et liv uten tvangsmessig slikking.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |