Fôring av valp

Denne artikkelen tar sikte på å være din komplette guide til fôring av valp. Vi vil gå i dybden på valpens unike ernæringsbehov, undersøke hvordan du velger det rette fôret, og belyse viktigheten av korrekte fôringsmengder og -rutiner.

Å ønske en valp velkommen inn i hjemmet er en av de mest givende opplevelsene en dyreelsker kan ha. Den lille, logrende pelsdotten bringer med seg uendelig glede, men også et stort ansvar. Blant de viktigste oppgavene du har som ny valpeeier, er å sørge for riktig ernæring. Fôringen i valpetiden legger selve grunnlaget for hundens fremtidige helse, vekst og velvære. Et korrekt sammensatt kosthold i denne kritiske vekstfasen er avgjørende for utviklingen av sterke bein og ledd, et robust immunsystem, sunne organer og en optimal kroppsbygning.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

Men å navigere i verden av valpefôr kan føles overveldende. Hyllene i dyrebutikken bugner av ulike merker, typer og formler. Hva er egentlig best for akkurat din valp? Hvor mye mat trenger den, og hvor ofte? Hva gjør du hvis den lille blir kresen eller får løs mage? Denne artikkelen tar sikte på å være din komplette guide til fôring av valp. Vi vil gå i dybden på valpens unike ernæringsbehov, undersøke hvordan du velger det rette fôret, og belyse viktigheten av korrekte fôringsmengder og -rutiner. Målet er å gi deg den kunnskapen og tryggheten du trenger for å gi valpen din den aller beste ernæringsmessige starten på livet, og å svare på de mange spørsmålene som dukker opp underveis.

Hvorfor er valpefôr annerledes enn voksenfôr?

Det første mange nye valpeeiere lurer på, er om det virkelig er nødvendig med et spesielt valpefôr. Svaret er et rungende ja. Valper er ikke miniatyrutgaver av voksne hunder; de er organismer i eksplosiv vekst og utvikling, og har derfor vesentlig forskjellige ernæringsbehov enn sine utvokste artsfrender. Å fôre en valp med voksenfôr (eller motsatt) kan få alvorlige konsekvenser for helsen.

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Valpens unike ernæringsbehov

Valpetiden, spesielt de første månedene, er preget av intens vekst. Kroppen bygger skjelett, muskler, organer og nervesystem i et forrykende tempo. Immunsystemet er under utvikling og skal lære å beskytte kroppen mot infeksjoner. Alt dette krever spesifikke byggeklosser og energi i nøye tilpassede mengder.

Høyere energiinnhold (kaloritetthet)

Valper har et betydelig høyere energibehov per kilo kroppsvekt enn voksne hunder. De trenger drivstoff til vekst, utvikling og et generelt høyere aktivitetsnivå (lek og utforskning). Valpefôr er derfor mer kaloririkt enn voksenfôr, slik at valpen kan få i seg nok energi gjennom relativt små måltider som passer den lille magesekken.

Optimalt proteininnhold og -kvalitet

Protein er kroppens byggesteiner, essensielt for vekst av muskler, vev, organer, enzymer og hormoner. Valpefôr inneholder et høyere nivå av protein enn de fleste voksenfôr. Like viktig som mengden, er kvaliteten på proteinet. Det må inneholde alle de essensielle aminosyrene (aminosyrer kroppen ikke kan produsere selv) i riktige proporsjoner. Animalske proteinkilder som kylling, lam, fisk eller egg er vanligvis høykvalitets proteinkilder i kommersielt fôr.

Balansert fettinnhold

Fett er en konsentrert energikilde og nødvendig for opptak av fettløselige vitaminer (A, D, E, K). Det bidrar også til en sunn hud og pels. Valpefôr inneholder typisk mer fett enn voksenfôr for å møte det høye energibehovet. Spesielt viktige er de essensielle fettsyrene Omega-3 (f.eks. DHA og EPA, ofte fra fiskeolje) og Omega-6 (f.eks. linolsyre, ofte fra vegetabilske oljer eller kyllingfett). DHA er spesielt viktig for utviklingen av hjernen og synet hos valper.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

Nøye kontrollert kalsium- og fosforbalanse

Dette er et av de mest kritiske punktene i valpeernæring, spesielt for mellomstore og store raser. Kalsium og fosfor er avgjørende for utviklingen av et sterkt skjelett. Men både for mye og for lite, samt et feil forhold mellom de to mineralene, kan føre til alvorlige og permanente skjelettlidelser som hofteleddsdysplasi (HD), albueleddsdysplasi (AD) og andre vekstforstyrrelser. Valpefôr er formulert med presise nivåer og et korrekt forhold (vanligvis rundt 1.2:1 til 1.6:1 kalsium:fosfor) for å støtte sunn beinvekst uten å akselerere den for mye. Fôr til valper av store raser har ofte et litt lavere og strengere kontrollert innhold av kalsium og energi enn fôr til små raser, for å fremme en langsommere, mer kontrollert vekst. Vi vil undersøke dette nærmere i avsnittet om rasestørrelser.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Tilsatte vitaminer og mineraler

Valper trenger en rekke vitaminer (som A, D, E, K, B-kompleks) og mineraler (som sink, jern, kobber, selen) i spesifikke mengder for å støtte alle kroppens funksjoner, inkludert immunsystemet, enzymproduksjon og nervefunksjon. Et komplett og balansert valpefôr vil inneholde alle nødvendige mikronæringsstoffer i riktige mengder og forhold, slik at ekstra tilskudd normalt ikke er nødvendig – og til og med kan være skadelig hvis gitt uten veterinæranbefaling.

Velge riktig valpefôr: En jungel av muligheter

Når du står foran fôrhyllene, kan utvalget virke uendelig. Tørrfôr, våtfôr, kornfritt, ferskfôr, spesialfôr… Hvordan velger man det som er best for sin valp? Her er noen faktorer å vurdere:

Tørrfôr, våtfôr eller en kombinasjon?

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Tørrfôr (kibbles): Dette er det vanligste valget for mange.
  • Fordeler: Praktisk å lagre og håndtere, lengre holdbarhet etter åpning, generelt rimeligere per kalori, kan ha en viss mekanisk renseeffekt på tennene (selv om effekten ofte overdrives).
  • Ulemper: Lavere vanninnhold (viktig å sikre god hydrering), kan være mindre smakelig for kresne valper.
• Våtfôr (boks/pose):
  • Fordeler: Høyere vanninnhold (bra for hydrering), ofte mer smakelig for kresne valper, mykere konsistens kan være enklere for helt unge valper eller de med tannproblemer.
  • Ulemper: Dyrere per kalori, kortere holdbarhet etter åpning (må oppbevares i kjøleskap), gir ingen mekanisk hjelp til tannrensing, kan lettere føre til løsere avføring hos noen.
• Kombinasjon: Noen velger å gi en blanding av tørr- og våtfôr, for eksempel tørrfôr som base og litt våtfôr som topping for å øke smakeligheten. Hvis du gjør dette, er det viktig å justere mengdene av begge for å unngå overfôring.

Valget mellom tørr- og våtfôr handler ofte om preferanser (både eiers og valpens) og budsjett, så lenge fôret er komplett og balansert for valper.

Hvordan lese og forstå fôrets innholdsfortegnelse

Ingredienslisten og den analytiske oversikten gir viktig informasjon, men kan være vanskelig å tolke.

• Ingrediensliste: Ingrediensene listes i synkende rekkefølge etter vekt før prosessering. Se etter navngitte animalske proteinkilder (f.eks. “kylling”, “lammeljød”, “tørket kyllingprotein”) høyt på listen. Vær oppmerksom på “ingrediens-splitting” – der en råvare deles opp i flere (f.eks. “mais”, “maismel”, “maisgluten”) for å få dem til å fremstå lenger ned på listen.
• Analytiske bestanddeler (garantert analyse): Dette gir prosentandeler av råprotein, råfett, råfiber (fiber), råaske (mineraler) og ofte fuktighet. Disse tallene gir en indikasjon, men sier ikke alt om kvalitet eller fordøyelighet. For eksempel sier “råprotein” ingenting om proteinkilden eller hvor godt valpen kan nyttiggjøre seg det. Sammenligning av disse tallene mellom tørrfôr og våtfôr er vanskelig uten å omregne til “tørrstoffbasis” på grunn av den store forskjellen i vanninnhold.

Vurdere kvaliteten på ingrediensene

“Kvalitet” er et subjektivt begrep, men generelt ønsker man et fôr der hovedingrediensene er lettfordøyelige og næringsrike. Navngitte kjøttkilder er ofte foretrukket fremfor uspesifiserte “kjøtt- og animalske biprodukter”. Karbohydratkilder som ris, bygg, havre, potet eller erter gir energi og fiber. Noen fôr markedsføres som “kornfrie”, men korn er ikke nødvendigvis dårlig for hunder med mindre de har en spesifikk allergi eller intoleranse. Det viktigste er den totale ernæringsprofilen og fordøyeligheten, ikke fraværet eller nærværet av én enkelt ingrediensgruppe. Unngå fôr med kunstige fargestoffer, smakstilsetninger eller store mengder uspesifiserte fyllstoffer.

Tilpasset rasestørrelse

Dette er spesielt viktig. Produsenter tilbyr ofte valpefôr spesifikt for små (small), mellomstore (medium) eller store (large/giant) raser.

• Små raser: Har høyere metabolisme og trenger mer energitett fôr. Fôrkulene er også mindre for å passe små munner.
• Store raser: Trenger et fôr med et nøye kontrollert energiinnhold (noe lavere enn for små raser) og en strengt regulert balanse av kalsium og fosfor for å fremme en jevn, langsom vekst og redusere risikoen for skjelettproblemer. Å gi fôr beregnet for små/medium raser til en valp av stor rase kan være skadelig.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Aldersspesifikt fôr

Noen merker deler valpefôret ytterligere inn etter alder (f.eks. 0-4 måneder, 4-12 måneder). Dette kan være nyttig, da behovene endrer seg noe gjennom valpetiden, men et godt “all-stage” valpefôr tilpasset rasestørrelse er ofte tilstrekkelig.

Spesielle behov

Hvis valpen din viser tegn til sensitiv mage (løs avføring, mye gass) eller kløe/hudproblemer som kan tyde på allergi eller intoleranse, bør du diskutere dette med veterinæren. De kan anbefale et spesialfôr (f.eks. hydrolysert protein, begrenset ingrediensdiett) eller en utredning. Ikke eksperimenter med spesialdietter på egen hånd.

Viktigheten av AAFCO/FEDIAF-godkjenning

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Se etter en ernæringsmessig tilstrekkelighets-erklæring på pakningen. I USA er det AAFCO (Association of American Feed Control Officials) som setter standardene, mens i Europa er det FEDIAF (European Pet Food Industry Federation). En erklæring som sier at fôret er “komplett og balansert for vekst” eller “alle livsstadier” (inkludert vekst) indikerer at fôret møter de etablerte minimumskravene for valper, enten gjennom formulering eller fôringsforsøk. Dette er en viktig kvalitetsindikator. WSAVA (World Small Animal Veterinary Association) har også utarbeidet retningslinjer for valg av fôr, som vektlegger produsentens ernæringskompetanse, forskning og kvalitetskontroll.

Rådføring med oppdretter og veterinær

Oppdretteren din har erfaring med rasen og kan gi gode råd om hvilket fôr valpen er vant til og som har fungert godt for linjene deres. Veterinæren er den viktigste ressursen for individuell ernæringsrådgivning basert på valpens helse, vekstkurve og eventuelle spesielle behov. Ta gjerne med informasjon om fôret du bruker (eller vurderer) til valpens første helsekontroller.

Relatert: Fôringstabell for valp

Hvor mye skal valpen spise? Mengde og fôringsfrekvens

Å finne riktig fôrmengde er like viktig som å velge riktig fôr. Både for mye og for lite mat kan være skadelig.

Følge fôringsveiledningen på pakken – med justeringer

De fleste fôrpakker har en veiledende tabell basert på valpens alder og forventede voksne vekt. Dette er et godt utgangspunkt, men sjelden en absolutt fasit. Individuelle forskjeller i metabolisme, aktivitetsnivå og miljøfaktorer (f.eks. temperatur) gjør at noen valper trenger mer eller mindre enn anbefalt.

Vurdere valpens individuelle behov

Observer valpen din nøye:

• Aktivitetsnivå: En svært aktiv valp trenger mer energi enn en roligere valp av samme størrelse og alder.
• Metabolisme: Akkurat som hos mennesker, har noen hunder en raskere forbrenning enn andre.
• Hold (Body Condition Score): Den beste måten å vurdere om valpen får riktig mengde mat, er å følge med på holdet.

Fôringsfrekvens basert på alder

Valpens lille magesekk og høye energibehov tilsier at den daglige fôrrasjonen bør fordeles på flere måltider:

• Unge valper (fra avvenning til ca. 4-6 måneder): 3-4 måltider jevnt fordelt utover dagen. Dette gir en jevnere energitilførsel og er snillere mot fordøyelsessystemet. Små raser kan trenge hyppige måltider lenger for å unngå hypoglykemi (lavt blodsukker).
• Eldre valper (fra ca. 6 måneder): Kan gradvis gå over til 2-3 måltider per dag.
• Overgang til 2 måltider: De fleste voksne hunder klarer seg fint med 2 måltider per dag. Denne overgangen skjer ofte rundt 6-12 måneders alder, avhengig av rase og individ. Fordel den totale dagsrasjonen på de to måltidene.

Hvordan bruke Body Condition Score (BCS) for å vurdere holdet

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

BCS er et standardisert system for å vurdere hundens fettreserver. En vanlig skala går fra 1 (veldig undervektig) til 9 (svært overvektig), hvor 4-5 regnes som ideelt. Du bør kunne:

• Kjenne ribbeina lett med fingertuppene under et tynt fettlag, uten å måtte trykke hardt.
• Se en tydelig midje ovenfra (innsving bak ribbeina).
• Se en opptrukket buklinje fra siden (magen skal ikke henge ned på linje med brystkassen).

Veterinæren din kan vise deg hvordan du vurderer BCS på valpen din. Veiing av valpen regelmessig (f.eks. ukentlig i starten, deretter månedlig) er også viktig for å følge vekstkurven og justere fôrmengden i samråd med veterinær, spesielt for store raser hvor kontrollert vekst er kritisk.

Farene ved overfôring

Dette er et økende problem. Overfôring av valper kan føre til:

• For rask vekst: Spesielt farlig for store raser, da det øker risikoen for smertefulle og permanente skjelettproblemer (HD, AD, osteokondrose).
• Overvekt og fedme: Legger grunnlaget for fedme senere i livet, med økt risiko for diabetes, hjerteproblemer, leddproblemer og redusert livskvalitet og levetid.

Det er en myte at en “lubben” valp er en sunn valp. En slank, velproporsjonert valp er idealet.

Farene ved underfôring

Selv om det er mindre vanlig i dagens samfunn, kan underfôring føre til:

• Manglende vekst og utvikling: Valpen når ikke sitt genetiske potensial.
• Nedsatt immunforsvar: Gjør valpen mer utsatt for infeksjoner.
• Dårlig pels og hud.
• Lite energi og apati.

Etablere gode fôringsrutiner

Rutiner skaper trygghet og forutsigbarhet for valpen, og kan også forenkle hverdagen for deg.

Faste måltidstider

Prøv å gi måltidene til omtrent samme tid hver dag. Dette hjelper med å regulere fordøyelsessystemet og kan gjøre renslighetstreningen enklere, da du kan forutse når valpen sannsynligvis må ut etter et måltid.

Rolige omgivelser under måltidet

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

La valpen spise i fred og ro, uten å bli forstyrret av barn, andre dyr eller mye trafikk i rommet. Stress under måltidet kan påvirke fordøyelsen negativt.

Fjerne maten etter en viss tid?

Et vanlig råd er å la matskålen stå fremme i 15-20 minutter, og deretter fjerne det som ikke er spist. Tanken er at dette kan forebygge kresenhet ved at valpen lærer å spise når maten serveres. Dette fungerer for mange, men hvis valpen er stresset eller spiser sakte av andre grunner, kan det skape unødig press. Observer valpen din og finn en løsning som fungerer for dere. Fri tilgang på tørrfôr (ad libitum-fôring) frarådes generelt for valper, da det gjør det vanskelig å kontrollere inntaket og øker risikoen for overvekt.

Alltid tilgang til friskt vann

Dette er ikke-diskutabelt. Valpen må alltid ha tilgang til rent og friskt drikkevann, spesielt når den spiser tørrfôr. Bytt vann minst en gang daglig, oftere ved behov.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Rengjøring av mat- og vannskåler

Vask skålene daglig med varmt vann og såpe for å hindre bakterievekst.

Overgangen fra oppdretterens fôr til nytt fôr

Når du henter valpen, vil den sannsynligvis være vant til et bestemt fôr fra oppdretteren. Det anbefales å fortsette med dette fôret den første tiden i det nye hjemmet for å minimere stress og fordøyelsesproblemer i en allerede omveltende periode. Hvis du senere ønsker å bytte fôr, er det avgjørende å gjøre det gradvis.

Hvorfor en gradvis overgang er viktig

Valpens fordøyelsessystem, inkludert tarmfloraen (mikrobiomet), tilpasser seg det fôret den spiser. Et brått fôrbytte kan forstyrre denne balansen og føre til symptomer som diaré, løs mage, oppkast eller gass.

Steg-for-steg guide for fôrbytte

En gradvis overgang over 7-10 dager er vanligvis anbefalt:

• Dag 1-2: 75% gammelt fôr, 25% nytt fôr.
• Dag 3-4: 50% gammelt fôr, 50% nytt fôr.
• Dag 5-6: 25% gammelt fôr, 75% nytt fôr.
• Dag 7 (eller senere): 100% nytt fôr.

Observer valpens avføring og allmenntilstand nøye underveis.

Hva gjør man hvis valpen reagerer negativt?

Hvis valpen får løs mage eller andre fordøyelsesproblemer under overgangen, gå tilbake til den forrige blandingen (mer av det gamle fôret) i et par dager til magen stabiliserer seg. Fortsett deretter overgangen enda saktere, over en lengre periode (f.eks. 14 dager). Hvis problemene vedvarer eller er alvorlige, kontakt veterinær.

Godbiter og tilleggsfôr: Hva er greit å gi?

Godbiter er et viktig verktøy i valpetrening og for å bygge bånd, men må gis med måte.

Godbiter som en del av det totale kaloriinntaket

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

En tommelfingerregel er at godbiter og annen “ekstra” mat ikke bør utgjøre mer enn 10% av valpens totale daglige kaloriinntak. For mange godbiter kan føre til overvekt og ernæringsmessig ubalanse, da de sjelden er like komplette og balanserte som hovedfôret.

Velge sunne og trygge godbiter

Velg godbiter som er laget for valper, eller bruk små biter av trygg menneskemat som kokt kylling (uten skinn/bein), små biter gulrot eller agurk (noen valper elsker dette!). Unngå godbiter med høyt salt-, sukker- eller fettinnhold, og kunstige tilsetningsstoffer. Les ingredienslisten.

Bruk av fôr som godbiter under trening

En enkel og sunn løsning er å bruke valpens eget tørrfôr som belønning under treningsøkter. Bare trekk denne mengden fra dagens totale fôrrasjon.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Tyggebein og tannhelse

Tyggebein kan bidra til å tilfredsstille valpens naturlige tyggebehov (spesielt under tannfelling) og kan ha en viss effekt på tannhelsen. Velg tyggebein som er:

• Trygge: Unngå harde bein (som ekte kokte eller røkte bein) som kan skade tennene eller splintre. Unngå også rå hud (rawhide) som kan utgjøre kvelningsfare eller gi fordøyelsesproblemer for noen. Harde nylonbein eller spiselig dentalt tygg tilpasset valper kan være bedre alternativer.
• Riktig størrelse: For stort kan være uhåndterlig, for lite kan utgjøre kvelningsfare.
• Overvåket: La aldri valpen være alene med et tyggebein.

Matrester fra bordet?

Det er generelt best å unngå å gi valpen matrester. Menneskemat er ofte for salt, krydret eller fet for hunder, og kan føre til fordøyelsesproblemer eller til og med forgiftning (se neste punkt). Det kan også oppmuntre til tigging. Hvis du vil gi noe ekstra, hold deg til trygge, rene ingredienser (som nevnt under godbiter).

Vær obs på giftig mat for hunder!

Mange vanlige matvarer for mennesker er giftige for hunder. Listen inkluderer (men er ikke begrenset til): sjokolade, løk, hvitløk, druer, rosiner, avokado, macadamianøtter, alkohol, koffein, og søtningsstoffet xylitol (finnes i tyggegummi, lettprodukter etc.). Sørg for at valpen aldri får tilgang til dette.

Tilskudd? Er det nødvendig med et komplett valpefôr?

Hvis du gir et komplett og balansert valpefôr av høy kvalitet (med AAFCO/FEDIAF-erklæring), trenger valpen normalt ingen ekstra vitamin- eller mineraltilskudd. Unødvendige tilskudd, spesielt av kalsium eller vitamin D, kan være direkte skadelige og forstyrre den nøye balanserte ernæringsprofilen i fôret, noe som øker risikoen for skjelettproblemer. Vi må gå i dybden på dette: Å gi ekstra kalsium til en valp av stor rase som allerede får et korrekt balansert fôr, er en vanlig feil som kan få alvorlige konsekvenser. Gi aldri tilskudd uten å ha diskutert det grundig med veterinæren din først.

Relatert: Hvor lenge bløte fôr til valp

Vanlige fôringsrelaterte problemer hos valper

Selv med det beste fôr og gode rutiner, kan det oppstå utfordringer.

Kresenhet

Noen valper kan virke kresne. Årsaker kan være:

• For mange godbiter eller matrester.
• Stress eller ubehag (f.eks. tannfelling).
• At de rett og slett ikke liker fôret.
• At de har lært at hvis de venter, får de noe bedre.

Løsninger: Kutt ned på godbiter, sørg for rolige måltider, prøv “15-minuttersregelen” (fjern maten hvis den ikke spises), eller vurder et fôrbytte (gradvis!). Tilsett gjerne litt lunkent vann eller en skje våtfôr for å øke aromaen. Ikke gjør måltidene til en kamp. Hvis kresenheten vedvarer eller valpen går ned i vekt, kontakt veterinær for å utelukke medisinske årsaker.

Løs mage eller diaré

Dette er vanlig hos valper og kan skyldes:

• Brått fôrbytte.
• Stress (f.eks. flytting til nytt hjem).
• At valpen har spist noe den ikke skulle (søppel, planter etc.).
• Inn Pica (spiser uspiselige ting)vollsparasitter (orm).
• Virus- eller bakterieinfeksjon (f.eks. Parvovirus – alvorlig!).
• Fôrallergi eller -intoleranse.

Håndtering: Ved mild, kortvarig diaré hos en ellers pigg valp, kan du prøve å gi små porsjoner skånekost (kokt kylling/hvit fisk og ris) i et par dager. Sørg for rikelig med vann. Probiotika (melkesyrebakterier for hund) kan hjelpe med å gjenopprette tarmbalansen. Kontakt alltid veterinær hvis: * Valpen er slapp, har feber eller kaster opp samtidig. * Det er blod i avføringen. * Diaréen er kraftig eller vedvarer mer enn 24-48 timer. * Valpen er veldig ung og liten (risiko for dehydrering).

Forstoppelse

Mindre vanlig enn diaré, men kan forekomme. Årsaker kan være dehydrering, for lite fiber i kosten, eller at valpen har spist noe som blokkerer tarmen (f.eks. beinbiter, leker). Økt væskeinntak og litt hermetisk gresskar (uten sukker/krydder) kan hjelpe. Ved vedvarende forstoppelse eller tegn på smerte, kontakt veterinær.

Valpen spiser for fort (sluker maten)

Dette kan øke risikoen for luft i magen, oppkast, og i verste fall (spesielt hos store raser) magedreining (en akutt og livstruende tilstand, selv om det er sjeldnere hos valper). Løsninger: * Fordel maten på flere måltider. * Bruk en “slow feeder” matskål med hindringer som tvinger valpen til å spise saktere. * Spre tørrfôret utover et rent gulv eller bruk en fôrball/aktivitetsleke.

Pica (spiser uspiselige ting)

Noen valper spiser jord, steiner, avføring (koprofagi), sokker etc. Årsaker kan være kjedsomhet, nysgjerrighet, stress, ernæringsmangler (sjelden med et godt fôr) eller medisinske problemer. Håndtering: Sørg for nok mental og fysisk stimulering, fjern fristelser, lær inn en “slipp”-kommando. Hvis atferden er uttalt eller vedvarer, diskuter det med veterinær for å utelukke underliggende årsaker. Koprofagi kan også skyldes ufordøyd mat i avføringen (tegn på dårlig fordøyelse).

Allergier og intoleranser

Ekte fôrallergier er mindre vanlige enn intoleranser, men begge kan gi symptomer som kløe, hudproblemer (rødhet, utslett, ørebetennelser), eller mage-tarmproblemer (diaré, oppkast, gass). Vanlige triggere er proteiner (f.eks. kylling, biff, meieri, soya). Diagnostisering krever ofte en eliminasjonsdiett med hydrolysert protein eller et nytt protein, under nøye veiledning fra veterinær. Ikke prøv dette på egen hånd.

Spesielle hensyn for ulike rasestørrelser

Som nevnt tidligere, er det avgjørende å velge et fôr tilpasset valpens forventede voksne størrelse. Vi skal nå belyse dette ytterligere.

Små raser (voksenvekt < 10 kg)

• Høy metabolisme: Trenger et energitett fôr for å dekke behovet uten å måtte spise enorme mengder.
• Risiko for hypoglykemi: Spesielt for miniatyrraser. Hyppige, små måltider er viktig.
• Små fôrkuler: Lettere å tygge og svelge.
• Tannhelse: Små raser er mer utsatt for tannstein. Tørrfôr og eventuelt dentalt tygg kan hjelpe noe, men tannpuss er mest effektivt.

Mellomstore raser (voksenvekt 10-25 kg)

Disse følger ofte de generelle retningslinjene for valpefôring uten de helt ekstreme behovene til små eller store raser. Et kvalitetsfôr for valper (“alle raser” eller “medium”) er vanligvis passende. Følg med på vekst og hold (BCS).

Store og gigantraser (voksenvekt > 25 kg / > 45 kg)

Dette er gruppen hvor feilfôring får de mest alvorlige konsekvensene for skjeletthelse. Målet er kontrollert, jevn vekst, ikke maksimal vekst.

• Kontrollert energi: Fôret bør ha et moderat energiinnhold for å unngå for rask vektøkning, som belaster umodne ledd og vekstsoner.
• Strikt kalsium- og fosforkontroll: Både absolutt nivå og forholdet mellom dem er kritisk. For mye kalsium er like skadelig, om ikke mer, enn for lite. Det forstyrrer normal brusk- og beindannelse. Velg alltid et fôr spesifikt merket for “large breed” eller “giant breed” valper. Disse har garantert riktig balanse.
• Følg vekstkurven nøye: Vei valpen regelmessig og sammenlign med rasestandardens vekstkurver (veterinæren har ofte dette). Juster fôrmengden for å holde valpen slank (BCS 4/9).
• Ingen ekstra tilskudd: Igjen, ikke gi kalsium eller andre tilskudd med mindre det er spesifikt anbefalt av veterinær etter påviste mangler.

Forskning har tydelig vist sammenhengen mellom for rask vekst (drevet av for høyt energi- og/eller kalsiuminntak) og økt forekomst av utviklingsmessige ortopediske sykdommer hos store raser (se f.eks. referanser fra produsenter av large breed-fôr og veterinære ernæringsspesialister).

Overgang fra valpefôr til voksenfôr

Valpen vokser ikke evig. På et tidspunkt må den gå over til et fôr formulert for voksne hunder.

Når er valpen utvokst?

Tidspunktet for når en hund regnes som utvokst varierer betydelig med rasestørrelse:

• Små raser: Ca. 9-12 måneders alder.
• Mellomstore raser: Ca. 12 måneders alder.
• Store raser: Ca. 15-18 måneders alder.
• Gigantraser: Kan vokse helt til 18-24 måneders alder.

Det er bedre å fôre med valpefôr litt for lenge enn å bytte til voksenfôr for tidlig. Rådfør deg med veterinæren hvis du er usikker.

Hvorfor bytte til voksenfôr?

Voksenfôr har generelt:

• Lavere kaloriinnhold (energitetthet) for å unngå vektøkning når veksten stopper opp.
• Justert protein- og fettinnhold for vedlikehold i stedet for vekst.
• Justerte nivåer av mineraler som kalsium og fosfor for en utvokst kropp.

Å fortsette med valpefôr for lenge kan føre til overvekt hos en utvokst hund.

Hvordan gjennomføre overgangen

Overgangen fra valpefôr til voksenfôr bør skje gradvis, akkurat som ved andre fôrbytter, over 7-10 dager for å unngå fordøyelsesproblemer.

Velge riktig voksenfôr

Velg et kvalitetsfôr tilpasset hundens størrelse, aktivitetsnivå og eventuelle spesielle behov (f.eks. sensitiv hud, vektkontroll). Igjen, se etter AAFCO/FEDIAF-erklæring for “vedlikehold” eller “alle livsstadier”.

Alternative fôringsmetoder: Råfôring (BARF/RM)

Råfôring, ofte kalt BARF (Biologically Appropriate Raw Food / Bones And Raw Food) eller RM (Raw Meaty Bones), har blitt mer populært. Det innebærer fôring med rått kjøtt, bein, organer og noen ganger grønnsaker/frukt.

Hva innebærer råfôring?

Det finnes kommersielle frosne råfôrprodukter (ofte kalt KVV – Komplett Vitaminisert Vom eller lignende i Norge) og hjemmelagde dietter.

Potensielle fordeler

Tilhengere hevder fordeler som bedre pels, renere tenner, mindre avføring og bedre generell helse. Mye av dette er basert på anekdotiske bevis og eiernes observasjoner. Noe uavhengig forskning pågår, men resultatene er foreløpig ikke entydige sammenlignet med høykvalitets kommersielt fôr.

Potensielle risikoer og utfordringer for valper

Veterinærorganisasjoner (som AVMA, WSAVA) uttrykker bekymring rundt råfôring, spesielt for valper, på grunn av flere risikoer:

• Ernæringsmessig ubalanse: Det er svært vanskelig å lage en hjemmelaget råfôrdiett som er komplett og balansert for en voksende valp, spesielt med tanke på den kritiske kalsium/fosfor-balansen. Ubalanser kan føre til alvorlige skjelettproblemer. Selv kommersielle råfôrprodukter har ikke alltid gjennomgått like strenge tester og fôringsforsøk som tradisjonelt tørr-/våtfôr.
• Bakteriekontaminering: Rått kjøtt kan inneholde skadelige bakterier som Salmonella, E. coli, Listeria, og Campylobacter. Dette utgjør en risiko ikke bare for hunden (spesielt valper med umodent immunsystem), men også for menneskene i husstanden gjennom håndtering av fôret og kontakt med hundens avføring eller spytt.
• Skader fra bein: Hele rå bein kan forårsake tannfrakturer, kvelning, eller perforering/blokkering av mage-tarmkanalen.
• Parasitter: Rått kjøtt kan inneholde parasitter.

Vi tar sikte på å belyse disse risikoene grundig. Før man vurderer råfôring til en valp, er det essensielt å sette seg inn i de potensielle farene.

Viktigheten av grundig kunnskap og veiledning

Hvis du likevel vurderer råfôring, er det absolutt nødvendig å søke veiledning fra en veterinær med spesialisert kunnskap innen ernæring (ideelt sett en Diplomat fra European College of Veterinary and Comparative Nutrition – ECVCN, eller tilsvarende). De kan hjelpe med å formulere en balansert diett eller vurdere kommersielle råfôr, samt diskutere hygienetiltak for å minimere smitterisiko. Å starte med råfôring uten ekspertveiledning anbefales sterkt ikke for valper.

Vann – livets viktigste næringsstoff

Vi har fokusert mye på mat, men vann er minst like viktig.

Betydningen av konstant tilgang til friskt vann

Vann er involvert i nesten alle kroppens prosesser, inkludert fordøyelse, transport av næringsstoffer, temperaturregulering og cellefunksjon. Dehydrering kan raskt bli alvorlig, spesielt for valper.

Hvor mye drikker en valp?

Vanninntaket varierer med alder, størrelse, aktivitetsnivå, temperatur og type fôr (valper på våtfôr drikker ofte mindre). En grov rettesnor er ca. 50-60 ml vann per kg kroppsvekt per dag, men det viktigste er at friskt vann alltid er tilgjengelig.

Tegn på dehydrering

• Lite elastisk hud (huden blir stående hvis du løfter den forsiktig på nakken/ryggen).
• Tørre, klebrige slimhinner (tannkjøtt).
• Innsunkne øyne.
• Slapphet.

Ved mistanke om dehydrering, kontakt veterinær umiddelbart.

Konklusjon

Riktig fôring er en av de viktigste investeringene du gjør i valpens helse og fremtid. Valper har unike ernæringsbehov som skiller seg markant fra voksne hunder, og krever et fôr spesifikt formulert for vekst, med riktig balanse av energi, protein, fett, vitaminer og mineraler – spesielt kalsium og fosfor. Velg et høykvalitets valpefôr tilpasset valpens forventede voksne størrelse, og følg fôringsveiledningen som et utgangspunkt, men juster mengden basert på valpens individuelle hold (BCS) og vekstkurve for å sikre en slank og sunn utvikling. Etabler faste fôringsrutiner, sørg for gradvis fôrbytte, og vær restriktiv med godbiter og tilleggsfôr. Unngå potensielt skadelige praksiser som ukritisk tilskudd eller ubalansert råfôring uten ekspertveiledning. Husk at tilgang til friskt vann er livsviktig. Vedvarer fôringsrelaterte problemer eller er du usikker på valg av fôr eller mengde, er veterinæren din beste rådgiver. Ved å prioritere korrekt ernæring fra starten, legger du grunnlaget for at valpen din kan vokse opp til å bli en sunn, sterk og livsglad hund.