For tidlig fødsel hos hund

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig gjennomgang av dette komplekse temaet, fra de underliggende årsakene til praktiske råd for pleie og forebyggende tiltak.

For tidlig fødsel hos hund, også kjent som prematur fødsel, er en bekymringsfull hendelse som kan ha alvorlige konsekvenser for både tispa og hennes valper. For enhver oppdretter eller tispeeier er drømmen et ukomplisert drektighetsforløp som resulterer i et kull med friske, fullbårne valper. Dessverre er ikke virkeligheten alltid slik. Å forstå årsakene bak for tidlig fødsel, gjenkjenne tegnene, og vite hvordan man skal håndtere situasjonen og de sårbare premature valpene, er avgjørende.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

KUPP!

Hva er normal drektighetslengde hos hund?

Før vi kan diskutere for tidlig fødsel, er det viktig å definere hva som er en normal drektighetslengde. Hos hund varer en normal drektighet i gjennomsnitt 63 dager, regnet fra eggløsningsdagen. Det er imidlertid en viss variasjon. Drektighetslengden kan variere fra omtrent 58 til 71 dager hvis man regner fra parringsdatoen, ettersom sædceller kan overleve i tispa i flere dager før selve befruktningen skjer, og tidspunktet for eggløsning i løpet av løpetiden kan variere.

De fleste veterinærer og oppdrettere anser valper født før dag 58 (regnet fra eggløsning, eller et nøye estimert tidspunkt basert på progesteronmålinger og parringsdato) som premature. Valper født mellom dag 58 og 60 kan også ha økt risiko, selv om de har bedre sjanser enn de som er født tidligere. Jo tidligere valpene blir født, desto dårligere er prognosen, da lungene og andre vitale organer ikke er fullt utviklet.

KJØP NÅ >>

LANSERING!

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Årsaker til for tidlig fødsel hos hund

Det finnes en rekke faktorer som kan føre til at en tispe føder for tidlig. Vi vil her gå i dybden på de ulike kategoriene av årsaker, som kan være infeksiøse, hormonelle, relatert til tispa selv (maternelle), relatert til fostrene (føtale), eller i noen tilfeller forårsaket av medisinsk intervensjon (iatrogene).

Infeksiøse årsaker

Infeksjoner er en betydelig årsak til for tidlig fødsel. Bakterier, virus eller parasitter kan direkte påvirke drektigheten.

• Bakterielle infeksjoner: En infeksjon i livmoren (metritt eller pyometra under drektighet, selv om pyometra oftest sees utenfor drektighet) kan utløse for tidlig fødsel. Vanlige bakterier inkluderer Escherichia coli (E. coli), Streptococcus spp., og Staphylococcus spp. En spesielt fryktet bakterie er Brucella canis, som kan forårsake abort, dødfødsler og for tidlig fødsel, i tillegg til å smitte til mennesker (zoonose). Systemiske bakterielle infeksjoner hos tispa kan også føre til at kroppen støter ut fostrene.
• Virale infeksjoner:
  • Canine Herpesvirus (CHV-1) er en velkjent årsak til valpedød i nyfødtperioden (“fading puppy syndrome”) og kan også føre til abort, dødfødsler, eller fødsel av svake, premature valper, spesielt hvis tispa smittes for første gang sent i drektigheten.
  • Andre virus som Canine Distemper Virus (valpesykevirus) og Canine Parvovirus kan alvorlig svekke tispa og indirekte føre til tap av drektigheten, selv om de ikke alltid er en direkte årsak til prematur fødsel.
• Parasittære infeksjoner:
  • Toxoplasma gondii kan i sjeldne tilfeller forårsake abort eller fødsel av svake valper.
  • Neospora caninum er en annen encellet parasitt som er en kjent årsak til abort og nevromuskulær sykdom hos valper, og kan også lede til prematur fødsel.

Hormonelle årsaker

En delikat hormonell balanse er nødvendig for å opprettholde en drektighet. Forstyrrelser i denne balansen kan resultere i for tidlig fødsel.

• Progesteronmangel (hypoluteoidisme): Progesteron, produsert av det gule legemet (corpus luteum) på eggstokkene, er helt avgjørende for å opprettholde drektigheten. Hvis progesteronnivået faller for tidlig, vil livmoren begynne å trekke seg sammen, og fødselen settes i gang. Dette kan skyldes en primær svikt i det gule legemets funksjon eller sekundære årsaker.
• For tidlig frigjøring av prostaglandiner: Prostaglandiner er hormoner som normalt frigjøres mot slutten av drektigheten for å starte fødselsprosessen ved å bryte ned det gule legemet (luteolyse) og stimulere sammentrekninger i livmoren. Infeksjoner, betennelser eller alvorlig stress hos fosteret kan føre til for tidlig frigjøring av disse hormonene.
• Skjoldbruskkjertelproblemer (hypotyreose): Lavt stoffskifte hos tispa har blitt assosiert med nedsatt fertilitet og problemer under drektigheten, inkludert potensiell risiko for svakere valper eller komplikasjoner, selv om direkte kobling til for tidlig fødsel krever mer forskning.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

BILLIG!!

Maternelle (tispe-relaterte) årsaker

Denne seksjonen tar sikte på å belyse hvordan tispas egen helse og tilstand kan påvirke drektighetsutfallet.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

• Alder på tispa: Svært unge tisper (første løpetid) eller eldre tisper (over 6-8 år, avhengig av rase og individuell helse) kan ha økt risiko for komplikasjoner, inkludert for tidlig fødsel.
• Underliggende sykdommer hos tispa: Kroniske sykdommer som nyresvikt, hjertesykdom, ukontrollert diabetes mellitus, eller alvorlig anemi kan gjøre det vanskelig for tispa å bære frem et kull til termin. Alvorlig systemisk sykdom kan føre til at kroppen prioriterer tispas overlevelse over drektigheten.
• Stress: Alvorlig fysisk stress (f.eks. overanstrengelse, skade) eller betydelig psykisk stress (f.eks. store endringer i miljøet, frykt) kan potensielt utløse for tidlig fødsel gjennom frigjøring av stresshormoner som kortisol, som igjen kan påvirke progesteronnivået eller føre til for tidlig frigjøring av prostaglandiner.
• Feilernæring: Både underernæring og overvekt kan negativt påvirke drektigheten. Mangel på essensielle næringsstoffer (vitaminer, mineraler, proteiner, energi) kan svekke både tispa og fostrene. Et balansert kosthold av høy kvalitet, spesielt tilpasset drektige tisper, er avgjørende.
• Traume eller skade: Direkte traume mot buken, for eksempel fra et fall, et spark eller en bilulykke, kan skade fostrene, morkakene eller livmoren, og utløse for tidlig fødsel.
• Livmorproblemer: Strukturelle problemer med livmoren, som arrvev fra tidligere keisersnitt eller infeksjoner, medfødte misdannelser, eller utilstrekkelig blodforsyning til livmorveggen, kan hindre en normal utvikling av drektigheten.
• Store kull: Svært store kull kan føre til overstrekking av livmoren, noe som kan resultere i at fødselen starter for tidlig. Det kan også være utilstrekkelig morkakeplass eller næringstilførsel til alle fostrene.

Føtale (valp-relaterte) årsaker

Problemer hos selve fostrene kan også initiere en for tidlig fødsel.

• Genetiske defekter eller misdannelser: Alvorlige utviklingsfeil hos ett eller flere fostre kan føre til at de dør i livmoren. Dette kan utløse en kaskade av hendelser som resulterer i utstøting av hele kullet for tidlig.
• Føtal død: Død av ett eller flere fostre, uansett årsak (infeksjon, genetikk, utilstrekkelig morkakefunksjon), kan føre til frigjøring av stoffer som starter fødselsprosessen.

Iatrogene årsaker

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Dette refererer til årsaker som er utilsiktet forårsaket av medisinsk intervensjon.

• Bruk av visse medikamenter: Administrering av visse legemidler til en drektig tispe kan indusere for tidlig fødsel. Eksempler inkluderer:
  • Kortikosteroider (f.eks. prednisolon, deksametason) i høye doser eller gitt over lengre tid, spesielt sent i drektigheten.
  • Prostaglandiner (brukes terapeutisk for å avslutte uønsket drektighet eller indusere fødsel ved termin).
  • Noen typer soppdrepende midler eller cellegifter. Det er avgjørende at veterinær alltid konsulteres før noen form for medisinering av en drektig tispe.

Idiopatiske årsaker

I noen tilfeller er det dessverre ikke mulig å identifisere en spesifikk årsak til den for tidlige fødselen, selv etter grundige undersøkelser. Dette kalles idiopatisk for tidlig fødsel.

Relatert: Vektøkning hos drektig tispe

Tegn og symptomer på truende for tidlig fødsel

Det er viktig for eiere av drektige tisper å være oppmerksomme på tegn som kan indikere at noe er galt. Noen tegn kan være subtile.

• Endringer i atferd: Uro, rastløshet, pesing, skjelving, eller at tispa begynner å bygge rede (grave i tepper, sengen sin) tidligere enn forventet (normalt 12-24 timer før termin).
• Nedsatt appetitt eller matvegring: Plutselig tap av interesse for mat.
• Oppkast eller diaré: Kan være uspesifikke tegn, men bør følges med på.
• Vaginal utflod:
  • Blodig utflod: Litt rosa eller blodstripet slim kan være normalt nært termin, men frisk, rød blødning tidligere i drektigheten er et faresignal.
  • Grønnaktig eller mørkegrønn utflod (uteroverdin): Dette indikerer at en morkake har løsnet. Hvis dette sees før den første valpen er født, og det ikke kommer valper raskt, er det et tegn på føtal stress eller død og krever umiddelbar veterinærhjelp.
  • Pussholdig (gul/grønn, illeluktende) utflod: Tegn på infeksjon.
• Tidlig melkeproduksjon (laktasjon): Noen tisper kan begynne å produsere melk flere dager før fødsel, men hvis det skjer uvanlig tidlig (uker før termin) sammen med andre tegn, kan det være bekymringsfullt.
• Fall i kroppstemperatur: Tispens normale kroppstemperatur (rundt 38.0-38.5°C) vil typisk falle med ca. 1 grad (til under 37.0-37.5°C) omtrent 12-24 timer før normal fødsel, på grunn av fallet i progesteron. Et tidligere eller mer dramatisk fall kan være et tegn på truende for tidlig fødsel, selv om dette ikke alltid er pålitelig alene. Regelmessig temperaturmåling de siste ukene av drektigheten anbefales.
• Synlige, svake eller uregelmessige rier: Svake, ineffektive sammentrekninger i bukmuskulaturen.

Hvis noen av disse tegnene observeres, spesielt flere i kombinasjon, og tispa er langt fra forventet termin, bør veterinær kontaktes umiddelbart.

Diagnostisering av risiko for for tidlig fødsel

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Når en tispe viser tegn på mulig for tidlig fødsel, vil veterinæren utføre flere undersøkelser for å vurdere situasjonen.

• Anamnese og klinisk undersøkelse: Veterinæren vil samle informasjon om tispas helsehistorie, tidligere drektigheter, parringsdato, eventuelle symptomer, og utføre en grundig fysisk undersøkelse.
• Ultralyd: Dette er et svært nyttig verktøy for å:
  • Vurdere valpenes levedyktighet (se etter hjerteslag).
  • Måle valpenes hjertefrekvens (lav frekvens kan indikere stress).
  • Estimere fosterets alder og utvikling (til en viss grad).
  • Vurdere morkakenes utseende og tegn på løsning.
  • Se etter tegn på infeksjon eller væskeansamling i livmoren.
• Røntgen: Kan tas sent i drektigheten (etter dag 45-50 når skjelettet er forkalket) for å telle antall fostre og vurdere deres størrelse i forhold til tispas bekken. Det er mindre nyttig for å diagnostisere årsaken til truende for tidlig fødsel, men kan gi informasjon om fosterets modenhet.
• Blodprøver:
  • Progesteronmåling: En serie målinger kan vise om progesteronnivået faller for tidlig. Et nivå under 2 ng/mL indikerer vanligvis at fødsel er nært forestående eller har startet.
  • Generell blodprofil (hematologi og biokjemi): Kan avsløre tegn på infeksjon (økt antall hvite blodceller), anemi, dehydrering, eller problemer med indre organer hos tispa.
  • Spesifikke tester for infeksjoner: F.eks. test for Brucella canis.
• Vaginalcytologi og -kultur: En svaberprøve fra skjeden kan undersøkes mikroskopisk for tegn på betennelse eller infeksjon, og en bakteriell kultur kan identifisere spesifikke bakterier og deres antibiotikafølsomhet.

Håndtering av truende for tidlig fødsel

Målet er å undersøke mulige intervensjoner for å om mulig stoppe eller utsette fødselen, slik at valpene får mer tid til å modnes. Dette krever tett samarbeid med veterinær.

• Veterinærintervensjon: Er alltid nødvendig. Ikke forsøk å håndtere dette hjemme uten profesjonell veiledning.
• Tokolytika: Dette er medikamenter som kan bidra til å redusere eller stoppe livmorsammentrekninger. Eksempler inkluderer terbutalin. Effekten og bruken hos hund er ikke like veletablert som hos mennesker, og de må brukes med forsiktighet og under nøye overvåkning, da de kan ha bivirkninger. De er mest effektive hvis de gis tidlig i prosessen.
• Progesterontilskudd: Hvis det er påvist progesteronmangel (hypoluteoidisme), kan veterinæren vurdere å gi tilskudd av progesteron (f.eks. altrenogest). Dette er kontroversielt og må gjøres med stor forsiktighet og nøyaktig dosering, da feil bruk kan forårsake problemer som forlenget drektighet, maskulinisering av hunnfostre, eller økt risiko for livmorinfeksjon. Progesteronbehandling må avsluttes noen dager før forventet termin for å tillate normal fødsel.
• Antibiotika: Hvis det er mistanke om eller påvist en bakteriell infeksjon, vil veterinæren forskrive antibiotika som er trygge å bruke under drektighet.
• Ro og stressreduksjon: Absolutt hvile (burro kan være nødvendig) og et rolig, stressfritt miljø er avgjørende for tispa.
• Optimalisering av ernæring og hydrering: Sørg for at tispa får i seg nok væske og et høykvalitetsfôr. Intravenøs væskebehandling kan være nødvendig hvis hun er dehydrert.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hvis det ikke er mulig å stoppe fødselen, blir fokuset å forberede seg på å ta imot premature valper og gi dem best mulig sjanse til å overleve. I noen tilfeller, hvis fostrene er svært umodne og sjansene for overlevelse er minimale, eller hvis tispas helse er i alvorlig fare, kan det bli nødvendig å diskutere andre alternativer med veterinæren.

Hva skjer når valpene fødes for tidlig?

Premature valper er fysiologisk umodne og dårlig rustet for livet utenfor livmoren. De har karakteristiske trekk:

• Lav fødselsvekt: Betydelig mindre enn fullbårne valper av samme rase.
• Lite eller ingen pels: Huden kan være tynn, rødlig eller gjennomsiktig.
• Lukkede øyne og ører: Normalt åpnes disse først etter 10-14 dager.
• Svakhet og dårlig muskeltonus: De kan ha problemer med å bevege seg koordinert.
• Dårlig utviklet sugerefleks: Gjør det vanskelig for dem å få i seg næring.
• Pusteproblemer: Lungene er ofte det siste organet som modnes fullstendig. Mangel på surfaktant (et stoff som reduserer overflatespenningen i alveolene og hindrer dem i å kollapse) er vanlig, noe som fører til respiratorisk distress syndrom.
• Problemer med temperaturregulering: De mangler underhudsfett og har en stor kroppsoverflate i forhold til vekten, noe som gjør dem svært utsatte for hypotermi (nedkjøling).

De umiddelbare utfordringene er å sikre frie luftveier, varme og næring.

Relatert: Røntgen av drektig tispe

Stell og overlevelse for premature valper

Denne delen vil belyse den intensive pleien som kreves for å øke sjansene for overlevelse hos premature valper. Dette er en krevende oppgave som krever dedikasjon døgnet rundt.

Temperaturregulering

Dette er kritisk viktig. Premature valper kan ikke regulere sin egen kroppstemperatur og blir raskt nedkjølte.

• Optimal miljøtemperatur: Valpekassen bør holdes ved en konstant temperatur. For svært premature valper kan det være nødvendig med 30-32°C de første dagene, gradvis redusert til 26-29°C i løpet av den første uken, og videre ned mot 22-24°C etter hvert som de blir sterkere. Bruk et termometer i valpekassen.
• Varmekilder:
  • Kuvøse: En veterinærkuvøse gir best kontroll over temperatur og fuktighet, men er sjelden tilgjengelig hjemme.
  • Varmelampe: Kan brukes, men må plasseres trygt slik at valpene ikke blir overopphetet eller forbrent. Det må alltid være et område i kassen valpene (eller tispa) kan trekke seg unna hvis det blir for varmt.
  • Varmeflasker eller varmeputer (laget for dyr): Må pakkes godt inn i håndklær for å unngå direkte kontakt og forbrenning. Sjekk temperaturen ofte.
• Unngå trekk: Sørg for at valpekassen står på et trekkfritt sted.

Ernæring

Premature valper har ofte svak eller fraværende sugerefleks.

• Vurdering av sugerefleks: Test forsiktig ved å putte en ren finger i munnen deres.
• Sondemating: Hvis valpen ikke kan suge, er sondemating ofte den eneste måten å gi næring på. Dette innebærer å føre en tynn, myk sonde ned i spiserøret og direkte inn i magesekken. Dette må læres av en veterinær eller erfaren oppdretter, da feil teknikk kan føre til at melk havner i lungene (aspirasjon), noe som vanligvis er dødelig.
  • Frekvens: Små, hyppige måltider er best (f.eks. hver 2. time, døgnet rundt i starten).
  • Mengde: Veterinæren kan hjelpe med å beregne riktig mengde basert på valpens vekt. Start med små mengder og øk gradvis. Overfôring kan være farlig.
  • Type melk: Bruk en høykvalitets morsmelkerstatning spesielt laget for valper.
• Flaskemating: Hvis valpen har en viss sugerefleks, kan man forsøke med en liten flaske og smokk designet for premature dyr. Vær tålmodig.
• Råmelk (kolostrum): Den første melken fra tispa er rik på antistoffer som gir passiv immunitet. Hvis tispa har melk og valpene kan die (eller melken kan melkes ut og gis), er dette svært verdifullt. Hvis ikke, kan veterinæren vurdere å gi valpene serum fra en frisk, fullvaksinert hund (gis oralt eller ved injeksjon) for å gi noe beskyttelse.
• Unngå nedkjølt melk: Melken bør være kroppstemperert (ca. 37-38°C).

Hydrering

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Premature valper blir lett dehydrerte.

• Overvåkning: Slimhinnene i munnen skal være fuktige og rosa. Hudens elastisitet kan være vanskelig å vurdere på så små valper. Dårlig vektoppgang eller vekttap er et alvorlig tegn.
• Subkutan væsketilførsel: Ved tegn på dehydrering kan veterinæren vise hvordan man gir steril, oppvarmet væske under huden. Dette bør kun gjøres etter instruksjon fra veterinær.

Respirasjonsstøtte

Underutviklede lunger er et stort problem.

• Frie luftveier: Sørg for at nese og munn er fri for slim. En liten aspirator (nesesuger for babyer) kan brukes forsiktig.
• Stimulering av pust: Hvis en valp slutter å puste, kan forsiktig gniing med et håndkle hjelpe. Unngå å svinge valpen, da dette kan forårsake hjerneskade.
• Oksygentilførsel: I alvorlige tilfeller kan oksygen være nødvendig. Dette krever veterinærutstyr.
• Surfaktantbehandling: Er ikke vanlig praksis i veterinærmedisin på samme måte som hos premature spedbarn, på grunn av kostnader og tilgjengelighet.

Hygiene og infeksjonskontroll

Premature valper har et svært svakt immunforsvar og er ekstremt utsatt for infeksjoner.

• Ren valpekasse: Sengetøy må skiftes hyppig (flere ganger daglig). Bruk materialer som er lette å vaske og desinfisere.
• God håndhygiene: Vask hendene grundig med såpe og vann, eller bruk hånddesinfeksjon, før hver håndtering av valpene.
• Minimer håndtering: Håndter valpene kun når det er nødvendig for mating, stimulering og rengjøring. Unngå unødvendig besøk.
• Isoler fra andre dyr: Hold valpene og tispa isolert fra andre dyr i husstanden for å redusere smittepress.

Stimulering

Tispa slikker normalt valpene sine for å stimulere urinering og avføring. Premature valper trenger hjelp til dette hvis tispa ikke gjør det, eller hvis de håndmates.

• Metode: Etter hvert måltid, bruk en myk bomullsdott eller kompress fuktet med lunkent vann til å forsiktig massere anal- og genitalområdet. Fortsett til valpen har gjort fra seg.

Overvåkning

Nøye overvåkning er nøkkelen til tidlig oppdagelse av problemer.

• Daglig veiing: Vei valpene på samme tid hver dag med en nøyaktig digitalvekt (gramvekt). De bør legge på seg jevnt etter de første 1-2 dagene. Manglende vektoppgang eller vekttap er et alvorlig varselsignal.
• Observer aktivitet: Friske valper vil bevege seg litt og klynke når de er sultne. Slapphet og apati er dårlige tegn.
• Pust: Se etter anstrengt pust, piping eller gisping.
• Farge på slimhinner: Skal være rosa. Blålige (cyanotiske) eller veldig bleke slimhinner indikerer problemer.
• Kroppstemperatur: Kan måles rektalt med et digitalt termometer (smurt med vaselin) hvis man er instruert i dette.

“Fading Puppy Syndrome” er en betegnelse på valper som virker normale ved fødselen, men som gradvis blir svakere og dør i løpet av de første par ukene. Premature valper har høy risiko for dette.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Omsorg for tispa etter en for tidlig fødsel

Tispa trenger også spesiell omsorg.

• Veterinærsjekk: Det er viktig at tispa blir undersøkt av veterinær for å sikre at alle valper og morkaker er ute, og for å sjekke for tegn på infeksjon (metritt) eller andre komplikasjoner. Ultralyd kan være nyttig.
• Overvåkning: Se etter tegn på feber, unormal utflod, nedsatt allmenntilstand, eller tegn på jurkatar (mastitt – harde, varme, smertefulle jur).
• Melkeproduksjon: Hvis valpene er levedyktige og kan die, støtt tispas melkeproduksjon med godt fôr og rikelig med vann. Hvis valpene ikke overlever eller ikke kan die, kan det være nødvendig å håndtere tispas melkeproduksjon for å unngå mastitt (ikke melk ut med mindre det er absolutt nødvendig, da dette stimulerer mer produksjon; kalde omslag kan hjelpe).
• God ernæring og hvile: Tispa trenger et høykvalitetsfôr og ro for å komme seg.

Prognose for premature valper

Prognosen for premature valper avhenger sterkt av flere faktorer:

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

• Grad av prematuritet: Valper født svært tidlig (f.eks. før dag 56) har en svært dårlig prognose.
• Fødselsvekt: Lavere fødselsvekt er assosiert med høyere dødelighet.
• Tilstedeværelse av medfødte defekter.
• Tilgang til og kvaliteten på intensiv pleie.
• Tispas morsinstinkt og evne til å ta vare på valpene (hvis de er sterke nok til å være hos henne).

Dessverre er dødeligheten høy for premature valper, selv med best mulig pleie. De som overlever kan i noen tilfeller ha økt risiko for helseproblemer senere i livet, men mange kan også utvikle seg til normale, friske hunder hvis de kommer seg gjennom den kritiske nyfødtperioden.

Forebygging av for tidlig fødsel

Selv om ikke alle tilfeller kan forebygges, kan man ta flere forholdsregler for å redusere risikoen:

• Ansvarlig avl:
  • Velg friske avlsdyr med god helsehistorikk. Test for arvelige sykdommer som er relevante for rasen.
  • Unngå å avle på tisper som har hatt gjentatte problemer med drektighet eller fødsel uten en grundig veterinærutredning for å finne årsaken.
  • Unngå å avle på for unge eller for gamle tisper.
  • Sørg for korrekt timing av paring/inseminasjon ved hjelp av progesteronmålinger for å vite nøyaktig eggløsningstidspunkt og dermed forventet termin.
• Optimal helse hos tispa før og under drektighet:
  • Sørg for et balansert kosthold av høy kvalitet, tilpasset drektige tisper (spesielt de siste 3-4 ukene).
  • Hold tispa i god fysisk form, men unngå overvekt.
  • Sørg for at vaksinasjoner er oppdaterte før paring.
  • Følg et passende program for parasittkontroll (innvollsorm, utøy) i samråd med veterinær.
  • Test for Brucella canis før avl, spesielt hvis tispa har hatt kontakt med mange andre hunder eller importeres.
• Regelmessige veterinærkontroller under drektigheten: Ultralyd rundt dag 25-30 for å bekrefte drektighet og antall fostre. Videre kontroller kan være aktuelt avhengig av tispas historikk og risikofaktorer.
• Progesteronmålinger: For tisper med tidligere historikk på for tidlig fødsel eller mistenkt progesteronmangel, kan seriemålinger av progesteron under drektigheten være nyttig for å identifisere et eventuelt fall og sette inn tiltak.
• Unngå stress: Sørg for et rolig og stabilt miljø for den drektige tispa, spesielt de siste ukene. Unngå store endringer, reiser, eller eksponering for nye, stressende situasjoner.
• Moderat mosjon: Regelmessig, moderat mosjon er bra, men unngå hard fysisk anstrengelse, hopping og røff lek, spesielt sent i drektigheten.
• Unngå unødvendig medisinering: Gi aldri medisiner til en drektig tispe uten å ha rådført deg med veterinær.
• Rask behandling av sykdom: Hvis tispa viser tegn til sykdom (infeksjon, etc.) under drektigheten, søk veterinærhjelp umiddelbart.
• God hygiene: Hold tispas omgivelser rene for å redusere risikoen for infeksjoner.

Konklusjon

For tidlig fødsel hos hund er en alvorlig og ofte hjerteskjærende hendelse som presenterer betydelige utfordringer for både tispe, valper og eier. Kompleksiteten av årsaker, fra infeksjoner og hormonelle ubalanser til problemer med tispa eller fostrene selv, understreker viktigheten av grundig veterinæroppfølging. Selv om prognosen for svært premature valper ofte er dårlig, kan kunnskap om tegn på truende for tidlig fødsel, rask intervensjon, og dedikert, intensiv pleie av de nyfødte valpene forbedre sjansene for overlevelse.

For oppdrettere og eiere av drektige tisper er forebygging nøkkelen. Ansvarlig avl, optimal helse og ernæring hos tispa, stressreduksjon, og nøyaktig timing og overvåkning av drektigheten er fundamentale tiltak. Ved den minste mistanke om at noe er galt, er det avgjørende å kontakte veterinær umiddelbart. Å være forberedt og informert kan utgjøre en stor forskjell i håndteringen av denne krevende situasjonen og bidra til et best mulig utfall for både mor og valper.