Vi skal utforske hva hundeallergi egentlig innebærer, undersøke Yorkiens spesifikke egenskaper i relasjon til allergener, avlive myter og presentere fakta.

Yorkshire terrieren, ofte kjærlig kalt “Yorkie”, er en av verdens mest populære små hunderaser. Med sin store personlighet i en liten kropp, sitt silkeaktige, flytende hår og sitt livlige vesen, har den sjarmert seg inn i utallige hjem. Et spørsmål som ofte dukker opp blant potensielle eiere, spesielt de som sliter med allergier, er: Er Yorkshire terrieren allergivennlig? Dette spørsmålet er ikke bare relevant, men også komplekst, og svaret er ikke et enkelt ja eller nei. Mange håpefulle hundeeiere med allergi ser mot Yorkien som et potensielt alternativ, ofte basert på rasens rykte som “hypoallergen”.

Denne artikkelen går i dybden på temaet Yorkshire terrier og allergi. Vi skal utforske hva hundeallergi egentlig innebærer, undersøke Yorkiens spesifikke egenskaper i relasjon til allergener, avlive myter og presentere fakta. Videre vil vi gi praktiske råd til allergikere som vurderer å skaffe seg en Yorkie, og se på hva forskningen sier om “allergivennlige” hunder. Målet er å gi deg en grundig forståelse slik at du kan ta en informert beslutning basert på fakta og din individuelle situasjon.

Hva er hundeallergi?

For å forstå om en Yorkshire terrier kan passe for en allergiker, må vi først forstå hva hundeallergi er. Mange tror feilaktig at det er hundens pels man reagerer på, men dette er en forenkling av en mer komplisert biologisk prosess.

Allergenene: Ikke pelsen i seg selv

Allergiske reaksjoner mot hunder skyldes primært proteiner som hunden produserer. Disse proteinene, kjent som allergener, finnes i hundens:

1. Spytt: Når hunden slikker seg selv eller omgivelsene, overføres allergener fra spyttet til pelsen og huden, samt til møbler og tepper.
2. Urin: Urin inneholder også allergener, som kan bli luftbårne når urinen tørker, spesielt fra uhell innendørs eller fra tepper der rester sitter igjen.
3. Hudceller (flass/dander): Dette er kanskje den mest kjente kilden. Alle hunder, uavhengig av rase eller pelstype, produserer hudceller som flasser av. Disse små, lette partiklene fester seg til hårstråene og kan lett bli luftbårne og spres i hjemmet.

De viktigste hundeallergenene er identifisert og navngitt, for eksempel Can f 1, Can f 2, Can f 3, Can f 4, Can f 5, og Can f 6. Can f 1, som produseres i spyttkjertler og hud, er ofte hovedsynderen for mange allergikere. Det er viktig å merke seg at en person kan være allergisk mot ett eller flere av disse proteinene, og alvorlighetsgraden av reaksjonen kan variere.

Pelsen fungerer altså hovedsakelig som en bærer og spreder av disse allergenene. Lengden eller tykkelsen på pelsen er ikke direkte avgjørende for om en hund er allergifremkallende, men pelstypen og røytevanene kan påvirke hvordan og hvor mye allergenene spres i miljøet.

Symptomer på hundeallergi

Symptomene på hundeallergi kan variere betydelig fra person til person, både i type og intensitet. Vanlige symptomer inkluderer:

• Respiratoriske symptomer: Nysing, rennende eller tett nese, kløe i nese og hals, hoste, tung pust, piping i brystet (astmalignende symptomer).
• Øyesymptomer: Røde, rennende, kløende øyne (allergisk konjunktivitt).
• Hudsymptomer: Elveblest (urticaria), kløende utslett (atopisk dermatitt), forverring av eksem ved direkte kontakt med hunden eller dens allergener.
• Anafylaksi (sjelden): I svært sjeldne tilfeller kan en alvorlig, livstruende allergisk reaksjon oppstå.

Symptomene kan oppstå umiddelbart etter eksponering eller utvikle seg over timer. For noen kan symptomene være milde og håndterbare, mens de for andre kan være alvorlige og betydelig redusere livskvaliteten.

Individuelle forskjeller i allergiske reaksjoner

Det er avgjørende å forstå at allergiske reaksjoner er høyst individuelle. En person kan reagere kraftig på én hunderase eller til og med ett individ innenfor en rase, men ha få eller ingen symptomer med en annen. Dette skyldes flere faktorer:

• Hvilke spesifikke allergener man reagerer på: Noen reagerer primært på Can f 1, andre på Can f 5 (som finnes i prostata hos hannhunder).
• Mengden allergen produsert av hunden: Det kan være individuelle forskjeller i hvor mye allergen en spesifikk hund produserer, selv innenfor samme rase. Faktorer som alder, kjønn og kastreringsstatus kan potensielt spille en rolle, selv om forskningen her ikke er entydig.
• Personens generelle allergiske terskel: Noen er mer sensitive enn andre og reagerer på lavere konsentrasjoner av allergener.
• Miljøfaktorer: Hvor godt hjemmet rengjøres, ventilasjon, og tilstedeværelsen av andre allergener (som husstøvmidd eller pollen) kan påvirke den totale allergenbelastningen og dermed symptomene.

Derfor er det umulig å garantere at en spesifikk hund, selv en Yorkshire terrier, vil være “trygg” for enhver allergiker.

Yorkshire terrierens egenskaper og allergi

Nå som vi har en bedre forståelse av hundeallergi, la oss se nærmere på Yorkshire terrieren og dens spesifikke egenskaper som er relevante i denne sammenhengen. Rasens rykte som allergivennlig er ikke uten grunn, men det er viktig å se på detaljene.

Pelsen: Hår, ikke pels

En av de mest fremtredende egenskapene ved Yorkshire terrieren er dens pels. Den beskrives ofte som “hår” snarere enn “pels” på grunn av sin fine, silkeaktige tekstur som ligner menneskehår. I motsetning til mange andre raser, har Yorkien ikke underull. Dette er en viktig faktor i allergisammenheng.

• Struktur: Håret er fint, rett og vokser kontinuerlig, omtrent som menneskehår. Det krever regelmessig klipping for å unngå at det blir for langt og flokete.
• Mindre fastklebing av allergener? Noen teorier antyder at denne hårtypen kanskje ikke fanger opp og holder på like mye flass og spytt som tykkere pels med underull. Imidlertid vil allergener fortsatt feste seg til hårstråene.
• Krever hyppig stell: Den lange, silkeaktige pelsen krever mye stell, inkludert regelmessig børsting og bading. Dette kan være både en fordel og en ulempe for allergikere. Hyppig bading kan bidra til å vaske bort allergener fra pelsen, men selve stelleprosessen kan øke eksponeringen for den som utfører den.

Selv om hårstrukturen er annerledes enn hos mange andre raser, produserer Yorkien fortsatt de samme proteinene i spytt, urin og hudceller som alle andre hunder. Forskjellen ligger potensielt i hvordan disse allergenene spres via pelsen.

Røyting: Minimal, men ikke fraværende

Yorkshire terrieren er kjent for å røyte svært lite sammenlignet med mange andre hunderaser. I stedet for å ha perioder med kraftig røyting (spesielt vår og høst) slik raser med underull ofte har, mister Yorkien hår mer som mennesker – noen få hårstrå her og der, året rundt.

• Mindre spredning av løse hår: Siden de ikke røyter store mengder pels, vil færre allergenbelagte hår spres rundt i hjemmet, på møbler og i luften. Dette er en betydelig fordel for mange allergikere, da det reduserer den passive eksponeringen.
• Flass spres fortsatt: Selv om hunden røyter lite hår, produserer den fortsatt hudceller (flass). Disse små partiklene kan fortsatt løsne og bli luftbårne eller feste seg til de hårene som faktisk faller av, samt til overflater i hjemmet.
• Børsting frigjør allergener: Når pelsen børstes (noe som må gjøres ofte med en Yorkie for å unngå floker), vil både løse hår og flass frigjøres. Dette kan være en utfordring for allergikeren som utfører stellet.

Den minimale røytingen er en av hovedgrunnene til at Yorkien ofte anses som et bedre alternativ for allergikere. Mindre røyting betyr generelt mindre spredning av allergener via løse hår i miljøet.

Størrelse og allergenproduksjon

Yorkshire terrieren er en liten hund. Betyr størrelsen noe for allergenmengden?

• Mindre overflate: En mindre hund har naturlig nok en mindre kroppsoverflate og dermed et mindre område hvor hudceller produseres og flasser av.
• Mindre volum av spytt/urin? Det er logisk å anta at en mindre hund produserer mindre spytt og urin totalt sett enn en stor hund, men allergenkonsentrasjonen i disse væskene er det som betyr noe.
• Tettere på bakkenivå: Små hunder lever livet sitt nærmere gulvet, noe som kan påvirke hvor allergener deponeres.
• Potensielt mindre total allergenmengde: Samlet sett kan en mindre hund produsere en lavere total mengde allergener enn en stor hund, men dette er ikke en garanti og individuelle variasjoner er store. En liten hund som produserer høye konsentrasjoner av et spesifikt allergen en person reagerer sterkt på, kan likevel utløse betydelige symptomer.

Størrelsen alene gjør ikke en hund allergivennlig, men det kan være en medvirkende faktor til en potensielt lavere total allergenbelastning i hjemmet sammenlignet med en stor hund med lignende allergenproduksjon per kvadratcentimeter hud.

Relatert: Levetid på Yorkshire terrier

Er yorkshire terrieren “allergivennlig”? Myter og fakta

Begrepet “hypoallergen” eller “allergivennlig” hund er utbredt, men ofte misforstått. La oss skille mytene fra fakta når det gjelder Yorkshire terrieren.

Myten om den 100% hypoallergene hunden

Den største myten er at det finnes hunderaser som er 100% hypoallergene, altså helt trygge for alle allergikere. Dette er dessverre ikke sant. Alle hunder produserer de proteinene som kan forårsake allergiske reaksjoner, uavhengig av rase, størrelse eller pelstype. Begrepet “hypoallergen” betyr teknisk sett mindre allergifremkallende, ikke ikke allergifremkallende.

Ingen anerkjente vitenskapelige studier har kunnet bekrefte at såkalte hypoallergene raser generelt har lavere nivåer av de viktigste allergenene i hjemmene sine sammenlignet med andre raser. Noen studier har funnet betydelige variasjoner i allergennivåer innenfor samme rase, og til og med mellom individer av samme kjønn og kastreringsstatus.

Derfor er det mer korrekt å snakke om raser som potensielt tolereres bedre av noen allergikere, snarere enn å kalle dem hypoallergene.

Hvorfor yorkshire terrieren ofte anbefales til allergikere

Til tross for myten om den 100% hypoallergene hunden, er det reelle grunner til at Yorkshire terrieren ofte trekkes frem som et godt alternativ for personer med allergi:

1. Minimal røyting: Som nevnt, den lave røytingen reduserer spredningen av allergenbelagte hår i hjemmet. Dette er kanskje den viktigste faktoren.
2. Mangel på underull: Fraværet av en tett underull betyr mindre pels som felles i store mengder.
3. Hårlignende pels: Den fine, silkeaktige strukturen kan potensielt holde på færre allergener enn grovere pels, selv om dette er mer teoretisk.
4. Mulighet for hyppig bading: Pelsen tåler relativt hyppig bading (med riktig sjampo), noe som kan bidra til å vaske bort allergener.
5. Størrelse: Den lille størrelsen kan bidra til en lavere total allergenmengde i miljøet.

Disse egenskapene, spesielt den minimale røytingen, gjør at Yorkien kan være et bedre valg enn en tungt røytende rase for en person med mild til moderat allergi.

Risikoen: Hvorfor noen fortsatt reagerer på yorkshire terriere

Det er viktig å balansere optimismen med realisme. Mange allergikere reagerer fortsatt på Yorkshire terriere, noen ganger like sterkt som på andre raser. Hvorfor?

• Allergenproduksjon er universell: Yorkier produserer fortsatt allergener i spytt, urin og hudceller.
• Spytt er en viktig kilde: Hvis hunden liker å slikke på mennesker, kan dette alene være nok til å utløse en reaksjon hos sensitive individer.
• Flass (dander) er uunngåelig: Selv med minimal røyting, produseres og spres flasspartikler. Disse kan være tilstrekkelig til å forårsake symptomer.
• Individuell følsomhet: Som tidligere nevnt, allergier er individuelle. En person kan være spesielt sensitiv for et bestemt allergen som en spesifikk Yorkie produserer i høyere mengder.
• Stell og rengjøring: Hvis hunden ikke stelles regelmessig eller hjemmet ikke rengjøres grundig, kan allergennivåene bygge seg opp over tid, selv med en lavt-røytende hund.

Det er derfor avgjørende å ikke stole blindt på rasens rykte, men å vurdere sin egen allergi og ta forholdsregler.

Praktiske tips for allergikere som vurderer en yorkshire terrier

Hvis du er allergisk og sterkt vurderer å bringe en Yorkshire terrier inn i livet ditt, er det flere skritt du bør ta og strategier du kan implementere for å øke sjansene for et vellykket og symptomfritt (eller symptomfattig) samliv.

Test din reaksjon før du bestemmer deg

Dette er det absolutt viktigste steget. Ikke kjøp eller adopter en Yorkie uten å ha testet din egen reaksjon grundig først.

• Besøk oppdrettere eller eiere: Tilbring tid hjemme hos noen som har Yorkshire terriere. Ikke bare et kort besøk på 15 minutter – prøv å være der i flere timer, og gjerne ved flere anledninger. Interager med hundene, klapp dem, og vær i det samme rommet som dem over tid.
• Test med den spesifikke valpen/hunden: Hvis mulig, tilbring tid spesifikt med den hunden du vurderer å anskaffe. Allergenproduksjonen kan variere mellom individer.
• Vurder en “allergitest” med pels/spytt: Noen oppdrettere tilbyr å sende en klut som hunden har ligget på, eller litt pelsklipp, slik at du kan teste reaksjonen hjemme. Dette er bedre enn ingenting, men gir ikke et fullstendig bilde sammenlignet med å være i samme miljø som hunden.
• Vær oppmerksom på forsinkede reaksjoner: Noen ganger kommer ikke symptomene før etter flere timer eller neste dag. Vær tålmodig og observer deg selv nøye etter eksponering.
• Ikke ta avgjørelsen på en “god dag”: Hvis du bruker allergimedisiner, kan de maskere en reaksjon. Vurder å teste uten medisiner (i samråd med lege) for å få et reelt bilde av din følsomhet, men vær forsiktig.

Ingen test er 100 % sikker, da allergennivåene i ditt eget hjem vil bygge seg opp over tid. Men grundig testing på forhånd reduserer risikoen for den hjerteskjærende situasjonen der man må omplassere en hund på grunn av allergi.

Håndtering av allergi i hjemmet med en yorkshire terrier

Hvis du bestemmer deg for at en Yorkie er verdt forsøket, eller hvis du allerede har en og opplever symptomer, er det en rekke tiltak som kan redusere allergeneksponeringen betydelig. Dette krever en konsekvent og dedikert innsats.

• Regelmessig og grundig stell:
  • Bading: Bad Yorkien ofte, gjerne ukentlig, med en mild, fuktighetsgivende hundesjampo for å vaske bort allergener fra pelsen og huden. Spør veterinæren om råd angående hyppighet og produkter for å unngå å tørke ut hundens hud.
  • Børsting: Daglig børsting er nødvendig for å holde pelsen flokefri. Dette bør ideelt sett gjøres utendørs eller i et godt ventilert rom, og helst av en person i husstanden som ikke er allergisk. Hvis allergikeren må gjøre det, bruk maske og vask hendene grundig etterpå.
  • Profesjonell grooming: Regelmessige besøk hos en hundefrisør for klipping og stell kan bidra til å holde pelsen kort og redusere mengden hår som allergener kan feste seg til.
• Grundig rengjøring av hjemmet:
  • Støvsuging: Bruk en støvsuger med et høyeffektivt partikkelfilter (HEPA-filter). Støvsug ofte, gjerne daglig eller annenhver dag, inkludert tepper, møbler og gardiner.
  • Gulv: Harde gulv (parkett, laminat, fliser) er å foretrekke fremfor vegg-til-vegg-tepper, da de er lettere å holde frie for allergener. Vask gulvene regelmessig.
  • Luftrenser: Invester i en luftrenser med HEPA-filter, spesielt i soverommet og i rom der hunden oppholder seg mye. La den gå kontinuerlig.
  • Vask av tekstiler: Vask hundens seng og tepper ofte (ukentlig) i varmt vann. Vask også ditt eget sengetøy og andre tekstiler hyppig.
  • Overflater: Tørk støv av overflater med en fuktig klut for å fange opp støv og allergener i stedet for å virvle dem opp.
• Skape allergivennlige soner:
  • Soverommet er tabu: Hold hunden helt ute av soverommet til den allergiske personen. Dette gir en “trygg sone” der kroppen kan få hvile fra allergeneksponering i mange timer hver natt. Bruk eventuelt et allergentett madrasstrekk og putevar.
  • Begrens tilgang til møbler: Lær hunden å ikke ligge i stoppede møbler, eller bruk vaskbare trekk/tepper på favorittplassene dens.
• Personlig hygiene:
  • Håndvask: Vask hendene grundig med såpe og vann etter hver gang du har klappet eller håndtert hunden.
  • Unngå ansiktskontakt: Ikke la hunden slikke deg i ansiktet, og unngå å gni deg i øynene etter kontakt med hunden.
• Medisinsk behandling og rådgivning:
  • Konsulter lege/allergolog: Diskuter situasjonen med legen din. De kan anbefale eller forskrive antihistaminer (tabletter, nesespray), kortikosteroid-nesespray eller øyedråper for å håndtere symptomer.
  • Allergivaksinasjon (immunterapi): For noen kan immunterapi, der man gradvis eksponeres for små mengder allergener over tid for å bygge toleranse, være et alternativ. Dette er en langvarig behandling som krever oppfølging av spesialist.

Å leve med en hund når man har allergi krever en betydelig innsats og livsstilsendringer. Det er viktig å være realistisk om hva som kreves før man anskaffer hunden.

Andre hunderaser som ofte anses som allergivennlige

Selv om denne artikkelen fokuserer på Yorkshire terrieren, kan det være nyttig å nevne noen andre raser som ofte havner i samme kategori. Disse rasene har gjerne lignende egenskaper som gjør dem potensielt bedre tolerert av enkelte allergikere, primært på grunn av pelstype og røytevaner:

• Puddel (alle størrelser): Har krøllete, voksende hår som røyter minimalt, men krever mye pelsstell.
• Bichon Frisé: Liten hund med krøllete pels som fanger opp mye av flasset, røyter lite, men trenger hyppig stell.
• Portugisisk vannhund: Krøllete eller bølgete pels som røyter lite. Kjent som “Obama-hunden”.
• Shih Tzu: Lang, flytende pels (ligner Yorkie), røyter lite, men krever mye stell.
• Basenji: Korthåret rase kjent for å være svært renslig og produsere lite lukt, røyter lite.
• Nakenhunder (f.eks. Kinesisk nakenhund): Selv om de mangler pels, produserer de fortsatt allergener i hud og spytt. Allergenene kan feste seg direkte til huden.

Det er viktig å gjenta: Ingen av disse rasene er garantert allergivennlige. Individuelle reaksjoner vil alltid variere, og grundig testing før anskaffelse er like viktig for disse rasene som for Yorkshire terrieren.

Relatert: Lynne på Yorkshire terrier

Går i dybden på allergenene og forskning

Forskningen på “hypoallergene” hunder er fortsatt et område med en del uklarheter. Mens det er etablert hvilke proteiner (Can f 1-6 osv.) som forårsaker reaksjoner, er det mindre enighet om hvorvidt visse raser konsekvent produserer mindre av disse allergenene eller sprer dem i mindre grad.

Noen studier har sammenlignet allergennivåene (spesielt Can f 1) i støvprøver fra hjem med “hypoallergene” raser og hjem med andre raser. Resultatene har vært blandede. Enkelte studier publisert i tidsskrifter som Journal of Allergy and Clinical Immunology og American Journal of Rhinology & Allergy har ikke funnet signifikante forskjeller i Can f 1-nivåer i hjemmene til “hypoallergene” vs. “ikke-hypoallergene” raser. Dette antyder at mengden allergen i miljøet ikke nødvendigvis er lavere med en “allergivennlig” rase, selv om eierne kanskje opplever færre symptomer. Dette kan skyldes andre faktorer, som hvordan allergenene er bundet (til hår vs. fritt i støv) eller individuelle forskjeller hos hundene og eierne.

Andre forskningslinjer ser på variasjoner i allergenproduksjon basert på hundens kjønn og kastreringsstatus. For eksempel produseres allergenet Can f 5 i prostata hos hannhunder. Studier har vist at kastrerte hannhunder har betydelig lavere nivåer av Can f 5. Personer som er spesifikt allergiske mot Can f 5 kan derfor potensielt tolerere tisper eller kastrerte hannhunder bedre. Dette understreker viktigheten av å vite hvilke spesifikke allergener man reagerer på, selv om slik testing ikke alltid er lett tilgjengelig eller gir fullstendige svar.

Det er også verdt å merke seg at mengden flass en hund produserer kan påvirkes av diett, hudhelse og generell velvære. En hund med sunn hud og pels vil sannsynligvis flasse mindre enn en hund med hudproblemer.

Forskningen pågår, men per i dag er det ikke solid vitenskapelig belegg for å hevde at visse raser er universelt “trygge” for allergikere. Anbefalingene baserer seg i stor grad på rasenes røyteegenskaper og anekdotiske bevis fra eiere.

Å leve med yorkshire terrier og allergi: Eiernes erfaringer

Selv om vitenskapen ikke gir et endelig svar, finnes det utallige historier fra allergikere som lever lykkelig med Yorkshire terriere. Mange rapporterer at de opplever betydelig færre symptomer sammenlignet med eksponering for andre raser. Disse suksesshistoriene involverer nesten alltid en kombinasjon av faktorer: en hund som tilfeldigvis passer godt med eierens spesifikke allergi, og en svært dedikert innsats med rengjøring og stell som beskrevet tidligere.

Samtidig finnes det også historier om allergikere som anskaffet en Yorkie med store forhåpninger, bare for å oppleve at allergien ble uutholdelig, noe som førte til den vanskelige beslutningen om omplassering. Dette understreker den individuelle naturen av allergi og viktigheten av å ikke ta lett på risikoen.

Det krever en betydelig forpliktelse å håndtere allergi og hund i samme husholdning. Potensielle eiere må være ærlige med seg selv om de er villige og i stand til å opprettholde de nødvendige rutinene for stell, rengjøring og eventuell medisinsk behandling over hundens levetid, som for en Yorkie kan være 13-16 år eller mer.

Konklusjon

Så, er Yorkshire terrieren allergivennlig? Svaret forblir nyansert: den er ikke garantert allergivennlig, men dens spesifikke egenskaper – primært den hårlignende pelsen uten underull og den minimale røytingen – gjør den ofte til et bedre tolerert alternativ for noen mennesker med hundeallergi sammenlignet med mange andre raser. Den lave spredningen av løse, allergenbelagte hår kan redusere den totale allergenbelastningen i hjemmet.

Det finnes imidlertid ingen “hypoallergen” garanti. Alle hunder produserer allergener, og individuelle reaksjoner varierer enormt. Noen allergikere vil fortsatt reagere på Yorkshire terriere. Den absolutte nøkkelen før anskaffelse er grundig, personlig testing av egen reaksjon på rasen, og helst på det spesifikke individet man vurderer.

Hvis man velger å gå videre, er suksess avhengig av en vedvarende og betydelig innsats for å minimere allergeneksponering gjennom hyppig stell av hunden, grundig rengjøring av hjemmet, etablering av allergenfrie soner (som soverommet), og god personlig hygiene. Medisinske behandlinger kan også være nødvendige. Å leve med en Yorkie som allergiker er mulig for noen, men det krever forberedelse, realisme og en langsiktig forpliktelse.

Referanser

1. American Academy of Allergy, Asthma & Immunology. (u.å.). Pet Allergy. Hentet fra https://www.aaaai.org/conditions-treatments/allergies/pet-allergy
2. American Kennel Club. (u.å.). Yorkshire Terrier. Hentet fra https://www.akc.org/dog-breeds/yorkshire-terrier/
3. Asthma and Allergy Foundation of America. (u.å.). Pet Allergy: Are You Allergic to Dogs or Cats?. Hentet fra https://www.aafa.org/pet-allergy/
4. Butt, A., Rashid, D., & Lockey, R. F. (2012). Do hypoallergenic cats and dogs exist? Annals of Allergy, Asthma & Immunology, 108(2), 74-76. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22289723/
5. Chan, S. K., & Leung, D. Y. M. (2018). Dog and Cat Allergies: Current State of Affairs. Allergy, Asthma & Immunology Research, 10(2), 97–105. https://doi.org/10.4168/aair.2018.10.2.97
6. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). (u.å.). Allergi mot hund. Hentet fra https://www.naaf.no/allergi/dyreallergi/allergi-mot-hund
7. Norsk Kennel Klub (NKK). (u.å.). Yorkshire terrier. Hentet fra https://www.nkk.no/hunderaser-og-kjop-av-hund/rasevelger/raser/yorkshire-terrier
8. Vredegoor, ¹ D. W., Willemse, T., Chapman, M. D., Heederik, D. J., & Krop, E. J. (2012). Can f 1 levels in hair and homes of different dog breeds: Lack of evidence to describe any dog breed as hypoallergenic. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 130(4), 904-909.e7. https://doi.org/10.1016/j.jaci.2012.05.013