Er Cane corso lovlig i Norge

Vi går i dybden på den relevante lovgivningen, ser nærmere på selve rasen Cane Corso – dens historie, egenskaper og behov – og undersøker den bredere debatten rundt rasespesifikk lovgivning (BSL).

Cane Corso, en italiensk mastiff-type med et kraftfullt og imponerende utseende, har de siste tiårene fått økende popularitet og synlighet internasjonalt. Med sin muskuløse kropp, sitt karakteristiske hode og sitt rykte som en lojal og beskyttende vokterhund, vekker rasen både beundring og, for noen, bekymring. Dette, kombinert med at Norge har spesifikk lovgivning som forbyr visse hunderaser, fører naturlig til spørsmålet mange stiller seg: Er Cane Corso egentlig lovlig å eie, avle og importere til Norge? Usikkerheten rundt rasens juridiske status kan være stor, og feilinformasjon kan få alvorlige konsekvenser for både hund og eier. Denne artikkelen tar sikte på å gi et klart og grundig svar på dette spørsmålet, basert på gjeldende norsk lovverk per april 2025. Vi går i dybden på den relevante lovgivningen, ser nærmere på selve rasen Cane Corso – dens historie, egenskaper og behov – og undersøker den bredere debatten rundt rasespesifikk lovgivning (BSL). Målet er å gi en omfattende og balansert oversikt som gir deg som leser den informasjonen du trenger for å forstå Cane Corsoens status i Norge.

Introduksjon: Cane Corso i Norge – et spørsmål om lovlighet

Synet av en Cane Corso kan utvilsomt gjøre inntrykk. Rasens størrelse, styrke og selvsikre utstråling er egenskaper som tiltrekker mange, men som også kan skape usikkerhet hos andre. I et land som Norge, hvor det finnes en lovfestet liste over hunderaser som anses som farlige og dermed er forbudt, blir spørsmålet om Cane Corsoens lovlighet spesielt relevant. Er denne italienske kjempen blant de rasene norske myndigheter har valgt å forby, eller er den tillatt under norsk lov?

Svaret på dette spørsmålet er ikke bare viktig for de som vurderer å anskaffe seg en Cane Corso, men også for de som allerede eier en, de som reiser med rasen til eller fra Norge, og for samfunnet generelt i diskusjonen om hundehold og sikkerhet. Å navigere i lovverket kan være komplisert, og rykter eller antakelser kan lett oppstå.

Denne artikkelen vil derfor først gi et direkte og utvetydig svar på spørsmålet om Cane Corsoens lovlighet i Norge basert på dagens lover og forskrifter. Deretter vil vi undersøke selve lovgivningen som regulerer farlige hunder i Norge, inkludert hvilke raser som er forbudt og hvorfor. Vi vil også presentere rasen Cane Corso mer inngående – dens fascinerende historie, dens karakteristiske temperament og behov, og det ansvaret som følger med å eie en slik hund. Videre vil vi belyse den ofte kontroversielle debatten om rasespesifikk lovgivning (BSL) generelt, før vi ser på de praktiske implikasjonene for Cane Corso-eiere og potensielle eiere i Norge. Til slutt vil vi rette et blikk mot fremtiden for rasen og lovgivningen.

Relatert: Cane corso oppdrettere i Norge

Det direkte svaret: Status for Cane Corso i henhold til norsk lov

La oss adressere kjernespørsmålet med en gang: Per april 2025 er hunderasen Cane Corso ikke eksplisitt forbudt i Norge.

Dette betyr at det er lovlig å eie, avle (under forutsetning av at man følger Norsk Kennel Klubs og Mattilsynets regler for avl og hundehold), importere (i henhold til gjeldende importregler fra Mattilsynet) og registrere Cane Corso i Norge.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Årsaken til dette er enkel: Cane Corso er ikke nevnt på listen over de spesifikke hunderasene som er forbudt i henhold til § 1 i Forskrift om hunder (ofte referert til som “farlige hunder”-forskriften), som er gitt med hjemmel i Lov om hundehold (hundeloven). Denne forskriften lister uttømmende opp hvilke raser og blandinger som er ulovlige å holde, avle eller innføre i Norge. Siden Cane Corso ikke står på denne listen, er den i utgangspunktet en lovlig rase i Norge.

Videre er Cane Corso en rase som er anerkjent av den internasjonale hundeorganisasjonen FCI (Fédération Cynologique Internationale), og den kan registreres i Norsk Kennel Klub (NKK). Dette bekrefter ytterligere dens status som en lovlig og etablert hunderase i Norge, i motsetning til de forbudte rasene som ikke kan stambokføres eller delta på offisielle arrangementer i NKK-regi.

Det er imidlertid svært viktig å merke seg at selv om rasen i seg selv er lovlig, gjelder den generelle aktsomhetsplikten i hundeloven for alle hunder, uansett rase. Dette innebærer at enhver hund som viser farlig adferd, kan bli underlagt restriksjoner eller i ytterste konsekvens bli krevd avlivet, selv om rasen er tillatt. Eierens ansvar for å ha kontroll på og sosialisere hunden sin er derfor avgjørende, spesielt med en stor og kraftfull rase som Cane Corso. Vi kommer tilbake til dette.

Norsk lovgivning om farlige hunder: Hundeloven og forskrift om hunder

For å forstå hvorfor Cane Corso er lovlig, mens andre raser ikke er det, må vi se nærmere på det norske lovverket som regulerer hundehold, med spesielt fokus på bestemmelsene om farlige hunder.

Formålet med lovgivningen: Sikkerhet og ansvarlig hundehold

Hovedloven som regulerer hundehold i Norge er Lov om hundehold av 4. juli 2003, ofte kalt hundeloven. Lovens overordnede formål er å bidra til et trygt og forsvarlig hundehold, og å fremme et ansvarlig forhold mellom hund, eier og samfunnet for øvrig. Loven inneholder bestemmelser om generell aktsomhet, sikring av hund (inkludert båndtvang), tiltak mot farlige hunder, og gir hjemmel for å fastsette forskrifter om spesifikke temaer.

Forbudet mot farlige hunder: § 1 i Forskrift om hunder

En av de mest kjente og diskuterte forskriftene gitt med hjemmel i hundeloven er Forskrift om hunder, vedtatt 20. august 2004. Det er i denne forskriftens § 1 at forbudet mot visse hunderaser er nedfelt. Paragrafen slår fast at det er forbudt å holde, avle eller innføre farlige hunder. Videre defineres hva som menes med “farlige hunder” i denne sammenhengen:

1. Hunder som er spesifikt listet opp i forskriften (se neste punkt).
2. Individuelle hunder som har vist spesielt aggressiv eller farlig adferd (selv om rasen er lovlig).
3. Hunder som er et resultat av krysning med ulv (med unntak av anerkjente raser som er unntatt, se nedenfor).
4. Blandinger hvor en eller flere av de forbudte rasene eller ulv inngår, uansett blandingsforhold.

De eksplisitt forbudte rasene i Norge

Forskriften § 1 lister opp følgende hunderaser som er forbudt i Norge per april 2025:

• Pitbullterrier
• Amerikansk Staffordshire terrier (Amstaff)
• Fila brasileiro
• Toso inu
• Dogo argentino

I tillegg til disse fem rasene, er også Tsjekkoslovakisk ulvehund forbudt, da forskriften spesifikt forbyr hunderaser som er krysninger mellom hund og ulv, med mindre det er gjort unntak for en bestemt rase (noe det ikke er for Tsjekkoslovakisk ulvehund). Saarloos wolfhond er per i dag ikke eksplisitt forbudt, men dens status kan være gjenstand for diskusjon og vurdering av myndighetene basert på dens ulveopphav.

Det er viktig å merke seg at forbudet også gjelder blandingshunder hvor en eller flere av de nevnte forbudte rasene eller ulv inngår, uansett hvor liten andel av den forbudte rasen/ulven som finnes i blandingen. Dette gjør det utfordrende å vurdere lovligheten av blandingshunder med ukjent bakgrunn som kan ligne på en forbudt rase.

Hvorfor er ikke Cane Corso på listen?

Den enkle grunnen til at Cane Corso er lovlig, er at den aldri har blitt inkludert på denne listen i forskriften. Da listen ble utarbeidet (basert på tidligere forskrifter og en utredning på begynnelsen av 2000-tallet), var fokuset primært på raser som ble ansett for å ha et spesielt høyt skadepotensial, ofte basert på deres historiske bruk som kamphunder (som pitbull-typene) eller deres størrelse og vokterinstinkt kombinert med rapporterte hendelser i andre land (som Fila, Toso, Dogo Argentino). Cane Corso var på den tiden en relativt mindre kjent rase internasjonalt, og den ble ikke vurdert som en av de rasene som krevde et spesifikt forbud i Norge.

Det har vært diskusjoner og forslag om å revidere listen over forbudte raser i Norge opp gjennom årene, men per i dag har det ikke blitt gjort endringer som inkluderer Cane Corso.

Import, avl og hold av forbudte raser: Konsekvenser

For de rasene som er forbudt, er konsekvensene av å bryte forbudet alvorlige. Det er ulovlig å importere, avle eller eie disse hundene i Norge. Hunder som tilhører en forbudt rase, eller som er en blanding med forbudt rase/ulv, kan bli krevd avlivet av politiet. Eieren kan også straffes med bøter eller fengsel. Det gis ingen dispensasjoner fra dette forbudet.

Den generelle aktsomhetsparagrafen (§ 4 i Hundeloven)

Selv om Cane Corso altså ikke er forbudt på rasenivå, er det ekstremt viktig å være klar over hundelovens § 4, den generelle aktsomhets- og sikringsplikten. Denne paragrafen gjelder for alle hundeeiere og alle hunderaser. Den sier blant annet at en hundeholder skal:

• Forebygge og vise aktsomhet for å unngå at hunden blir farlig eller volder skade.
• Sørge for at hunden ikke er til urimelig ulempe for folk, dyr, eiendom eller allmennheten.
• Sikre hunden forsvarlig.

Videre gir hundeloven politiet myndighet til å gripe inn overfor enhver hund, uavhengig av rase, som anses som farlig eller som har forårsaket skade eller betydelig frykt. Dette kan innebære pålegg om bruk av munnkurv, kastrering, omplassering, eller i ytterste konsekvens, avlivning.

Dette betyr at selv om du lovlig kan eie en Cane Corso i Norge, har du et stort ansvar for å sosialisere, trene og håndtere hunden på en slik måte at den ikke utgjør en fare eller urimelig ulempe for omgivelsene. En Cane Corso som viser aggressiv eller truende adferd, kan bli vurdert som en “farlig hund” etter lovens generelle bestemmelser, selv om rasen i seg selv er lovlig.

Nærmere bekjentskap med Cane Corso: Rasens historie, egenskaper og temperament

For å forstå hvorfor Cane Corso noen ganger blir gjenstand for diskusjon, og for å kunne vurdere ansvaret som følger med å eie en slik hund, er det nyttig å kjenne til rasens bakgrunn og typiske egenskaper.

Opprinnelse og historie: Italiensk arv

Cane Corso Italiano, som er det fulle navnet, er en italiensk rase med eldgamle røtter. Den nedstammer fra de romerske molosserhundene, kjent som “Canis Pugnax”, som ble brukt som krigshunder, vokterhunder og til jakt på storvilt. Gjennom århundrene utviklet disse hundene seg til ulike regionale varianter i Italia, og Cane Corso ble primært brukt i Sør-Italia som en allsidig gårdshund. Dens oppgaver var mange:

• Vokterhund: Beskytte eiendom, familie og buskap mot inntrengere, både to- og firbente.
• Drivhund: Hjelpe til med å drive og kontrollere storfe og svin.
• Jakthund: Brukt til jakt på villsvin og annet storvilt.

Med moderniseringen av landbruket og endringene i det italienske samfunnet etter andre verdenskrig, gikk antallet Cane Corso drastisk ned, og rasen var på randen av utryddelse. Takket være innsatsen til en gruppe entusiaster på 1970- og 80-tallet, ble rasen reddet og systematisk avl startet opp igjen. Den ble offisielt anerkjent av den italienske kennelklubben (ENCI) i 1994 og av FCI internasjonalt i 1996 (foreløpig) og 2007 (endelig).

Utseende og fysiske kjennetegn

Cane Corso er en stor, kraftig og atletisk hund av molossertype. Den skal gi et inntrykk av styrke, smidighet og eleganse.

• Størrelse: Hannhunder har en skulderhøyde på 64-68 cm og vekt på 45-50 kg. Tispene er noe mindre, 60-64 cm og 40-45 kg.
• Kropp: Muskuløs, robust og lett rektangulær kroppsbygning. Kraftig brystkasse.
• Hode: Stort, bredt og typisk molossoid hode med et markert stopp. Snutepartiet er kraftig, bredt og kortere enn skallen (ca. 1/3 av hodets lengde), men ikke ekstremt kort eller flattrykt. Kraftige kjever med lett underbitt er akseptert.
• Pels: Kort, tett, glansfull pels med tynn underull.
• Farger: Vanlige farger er sort, ulike nyanser av grå (blygrå, skifergrå, lysgrå), ulike nyanser av fawn (lys beige til dyp hjorterød), og brindle (stripet) i alle disse nyansene. Små hvite tegninger på brystet, potene og neseryggen er akseptert. Noen farger, som sort/brindle og grå/brindle, er spesielt karakteristiske.
• Ører og hale: Tradisjonelt ble ørene kupert og halen kupert i mange land for å unngå skader under arbeid (jakt, vokting). Øre- og halekupering er forbudt i Norge og de fleste europeiske land av dyrevelferdshensyn. En Cane Corso i Norge skal derfor ha naturlige, trekantede hengeører og en relativt tykk hale som bæres høyt i bevegelse, men aldri ringlet over ryggen.

Temperament og mentalitet: Vokterinstinkt og lojalitet

Cane Corsoens temperament er et resultat av dens historie som en arbeidende vokter- og gårdshund. Rasestandarden beskriver den som intelligent, aktiv, lojal, og en enestående vakt- og beskyttelseshund.

• Intelligens og lærevillighet: De er smarte hunder som lærer raskt, både på godt og vondt. De trenger mental stimulering og trives med trening og oppgaver.
• Lojalitet og hengivenhet: De knytter seg svært sterkt til sin familie og er kjent for å være lojale og hengivne mot “sine” folk. De trives best når de får være en del av familien.
• Vokterinstinkt: Dette er en sentral del av rasens natur. De er naturlig beskyttende overfor hjemmet og familien sin. Dette betyr at de vil varsle (ofte med dyp bjeffing) når fremmede nærmer seg, og de vil vurdere situasjonen.
• Reservasjon mot fremmede: En korrekt Cane Corso skal være reservert og noe skeptisk overfor fremmede mennesker og situasjoner, men ikke aggressiv uten grunn. Den skal observere og vurdere før den reagerer. Denne reservasjonen krever svært grundig og tidlig sosialisering for at hunden skal lære å skille mellom reelle trusler og ufarlige møter i hverdagen.
• Selvsikkerhet og stabilitet: En mentalt sunn Cane Corso skal være selvsikker, modig og ha et stabilt nervesystem. Den skal ikke være unødig reaktiv eller redd. God avl med fokus på temperament er avgjørende.
• Dominans/Selvstendighet: De kan være selvstendige og ha en tendens til å være dominante eller påståelige, spesielt overfor andre hunder av samme kjønn. Tidlig trening på samarbeid og grensesetting (med positive metoder) er viktig.
• Følsomhet: Til tross for sitt tøffe ytre, er Cane Corso ofte følsom for eierens stemme og humør. De responderer dårlig på hardhendt behandling eller straffbasert trening, noe som kan føre til usikkerhet eller defensiv aggresjon. Rettferdig, konsekvent og positiv ledelse er nøkkelen.

Det er helt avgjørende å forstå at Cane Corso ikke er en rase for alle. Den krever en eier som forstår og respekterer dens natur, og som er villig til å legge ned betydelig arbeid i sosialisering og trening.

Aktivitetsnivå og behov

Selv om den kan virke rolig og verdig innendørs, er Cane Corso en atletisk og energisk rase som trenger regelmessig aktivitet for å holde seg fysisk og mentalt sunn.

• Fysisk mosjon: Den trenger daglige turer av god lengde, gjerne i variert terreng. Den kan også trives med aktiviteter som jogging (når den er fullt utvokst), sykling (i tilpasset tempo), eller svømming. Det er viktig å unngå overdreven belastning på leddene, spesielt i vekstperioden.
• Mental stimulering: Minst like viktig som fysisk mosjon. En understimulert Cane Corso kan bli rastløs, destruktiv eller utvikle andre adferdsproblemer. Gode mentale aktiviteter inkluderer:
  • Lydighetstrening og innlæring av nye øvelser/triks.
  • Nesearbeid (spor, søk).
  • Problemløsningsoppgaver (f.eks. med aktivitetsleker).
  • Rolig trening som vektlegger samarbeid og kontroll.

Hvem passer Cane Corso for? Eierens ansvar

Cane Corso er ikke en rase for nybegynnere eller uerfarne hundeeiere. Den passer best for:

• Erfarne hundeeiere: Som har erfaring med store, kraftfulle raser og som forstår viktigheten av lederskap (basert på tillit og positiv forsterkning, ikke dominans).
• Aktive eiere: Som kan tilby tilstrekkelig fysisk og mental stimulering hver dag.
• Konsekvente og tålmodige eiere: Som er villige til å investere mye tid og krefter i sosialisering og trening gjennom hele hundens liv.
• Ansvarlige eiere: Som forstår rasens vokterinstinkt og er i stand til å håndtere dette på en trygg og ansvarlig måte i møte med samfunnet. Eieren må alltid ha kontroll over hunden.
• Eiere med plass: Selv om den kan tilpasse seg, trives den best med god plass, gjerne med en trygt inngjerdet hage.

Å eie en Cane Corso er et stort ansvar. Uten riktig sosialisering, trening og håndtering kan rasens styrke og beskyttelsesinstinkt potensielt føre til farlige situasjoner.

Debatten om rasespesifikk lovgivning (BSL): Argumenter for og imot

Selv om Cane Corso ikke er forbudt i Norge, er den en rase som ofte nevnes i diskusjoner om “farlige hunder” og rasespesifikk lovgivning (Breed-Specific Legislation – BSL) i andre land. Det er derfor relevant å se på argumentene i denne debatten for å forstå konteksten rundt slike lover.

Argumenter for BSL

Tilhengere av BSL, inkludert forbud mot visse raser, fremhever ofte følgende argumenter:

• Offentlig sikkerhet: Hovedmålet er å beskytte mennesker og dyr mot alvorlige bittskader ved å forby raser som anses å ha et spesielt høyt skadepotensial. Dette kan baseres på bittstatistikk (selv om denne ofte er upålitelig pga. feilidentifisering av rase), rasens fysiske styrke (kjevekraft, størrelse), eller dens historiske bruk (f.eks. kamphunder).
• Forebygging: Forbudet ses som et preventivt tiltak for å redusere antall alvorlige hendelser forårsaket av bestemte raser.
• Symbolpolitikk: Noen ser på raseforbud som en tydelig markering fra myndighetene om at visse typer hunder ikke er akseptable i samfunnet.
• Vanskelig å regulere eiere: Noen mener det er mer effektivt å forby selve “verktøyet” (hunden) enn å prøve å regulere alle potensielle eiere.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Argumenter mot BSL

Motstandere av BSL, som inkluderer de fleste store kennelklubber (inkludert NKK), mange veterinærorganisasjoner, dyrevernorganisasjoner og adferdsspesialister, peker på en rekke svakheter ved denne tilnærmingen:

• Ineffektivitet: Tallrike studier og erfaringer fra land med BSL har vist at raseforbud har liten eller ingen signifikant effekt på det totale antallet bittskader. Bittskader forårsakes av hunder av alle raser og blandinger.
• Fokuserer på feil problem: BSL retter seg mot rasen (“breed”) i stedet for den individuelle hundens adferd (“deed”) og, viktigst, eierens ansvar. En hunds adferd påvirkes i langt større grad av oppdrett (helse/gemytt), sosialisering, trening, håndtering og miljø enn av rasen alene.
• Vanskeligheter med raseidentifikasjon: Det er ofte svært vanskelig, selv for eksperter, å korrekt identifisere rasen(e) i en blandingshund basert på utseende alene. Dette gjør håndheving av BSL vilkårlig og urettferdig. DNA-testing er mulig, men kostbart og ikke alltid konkluderende for komplekse blandinger.
• Urettferdig diskriminering: BSL straffer alle hunder av en bestemt rase og deres ansvarlige eiere, selv om flertallet av hundene aldri utgjør noe problem. Velfungerende familiehunder kan bli omplassert eller avlivet kun på grunn av sitt utseende eller antatte rasebakgrunn.
• Falsk trygghet: BSL kan gi en falsk følelse av trygghet ved å fjerne noen raser, mens man ignorerer problemet med uansvarlig hundehold og farlig adferd hos hunder av alle raser.
• Problemene forskyves: Når visse raser blir forbudt, kan de som ønsker hunder med bestemte egenskaper (f.eks. “tøft” utseende, vokteregenskaper) simpelthen velge andre, lovlige raser med lignende potensial, eller operere i det skjulte med uregistrerte hunder.
• Bedre alternativer: Motstandere argumenterer for at ressurser heller bør brukes på tiltak som har dokumentert effekt, slik som:
  • Styrking av den generelle hundeloven med fokus på eieransvar.
  • Obligatorisk ID-merking av alle hunder.
  • Informasjonskampanjer om ansvarlig hundehold, sosialisering og hundens språk.
  • Tilbud om lavterskel kurs for hundeeiere.
  • Tidlig intervensjon mot hunder som viser problemadferd, uansett rase.
  • Strengere reaksjoner mot eiere som bevisst bruker hunder til ulovlige formål (f.eks. hundekamp) eller som grovt neglisjerer sitt ansvar.

Forskning og internasjonale erfaringer

Flere vitenskapelige gjennomganger og rapporter fra land som har innført BSL (f.eks. Storbritannia, deler av Canada, USA og Australia) har konkludert med at BSL ikke er en effektiv strategi for å redusere bittfrekvensen eller alvorlighetsgraden av bittskader i befolkningen. Mange jurisdiksjoner har derfor begynt å gå bort fra BSL og heller implementere rase-nøytrale lover som fokuserer på hundens adferd og eierens ansvar.

NKK og andre organisasjoners ståsted

Norsk Kennel Klub (NKK), i likhet med FCI og de fleste andre nasjonale kennelklubber, er en tydelig motstander av rasespesifikk lovgivning. NKK argumenterer for at fokus må ligge på kunnskap, forebygging, ansvarlig avl (med vekt på helse og gemytt) og ansvarlig hundehold, uavhengig av rase. De mener at å forby bestemte raser er en forenklet og ineffektiv løsning på et komplekst problem.

Relatert: Cane corso valp

Cane Corso i praksis i Norge: Hva bør potensielle eiere og reisende vite?

Siden Cane Corso er lovlig i Norge, er det relevant å se på de praktiske sidene ved å eie, anskaffe eller reise med rasen her til lands.

Ervervelse og eierskap

• Lovlighet: Det er fullt lovlig å kjøpe, eie og registrere en Cane Corso i Norge.
• Valg av oppdretter: Gitt rasens størrelse, styrke og vokterinstinkt, er det ekstremt viktig å velge en seriøs oppdretter som prioriterer mentalitet og helse. En god oppdretter vil:
  • Avle på mentalt stabile, trygge og rasetypiske foreldredyr.
  • Kunne dokumentere helseundersøkelser av foreldredyr (minimum HD/AD-røntgen, gjerne også hjerteundersøkelse og sjekk for andre relevante lidelser).
  • Sørge for god sosialisering og miljøtrening av valpene fra starten av.
  • Være ærlig om rasens krav og utfordringer.
  • Stille krav til deg som kjøper for å sikre at valpen kommer til et egnet hjem.
  • Følge NKKs etiske retningslinjer for avl og oppdrett. Kontakt gjerne raseklubben for informasjon og oppdretterliste.
• Sosialisering og trening: Dette er ikke valgfritt, men helt nødvendig for en Cane Corso i Norge. Fra tidlig valpealder må hunden eksponeres positivt og kontrollert for et bredt spekter av mennesker, andre trygge hunder, ulike miljøer, lyder og situasjoner. Treningen må være basert på positiv forsterkning, men også innebære tydelig grensesetting og etablering av godt lederskap basert på tillit og respekt. Målet er å forme en trygg, stabil og håndterbar hund som fungerer godt i samfunnet.
• Ansvar i hverdagen: Som eier av en Cane Corso må du alltid være bevisst på hundens størrelse, styrke og potensielle vokterinstinkt. Ha alltid fysisk kontroll over hunden, respekter båndtvangsregler, og ta hensyn til at andre mennesker kan være usikre eller redde for store hunder. En veloppdragen og velsosialisert Cane Corso er den beste ambassadøren for rasen.

Import og reise

• Import til Norge: Det er lovlig å importere Cane Corso til Norge, forutsatt at man følger Mattilsynets til enhver tid gjeldende regler for import av hund fra det aktuelle landet. Dette inkluderer krav til ID-merking (mikrochip), rabiesvaksinasjon (fra de fleste land), eventuell bendelormbehandling, og gyldig helseattest/pass. Sjekk alltid Mattilsynets nettsider for oppdaterte krav før import.
• Reise til Norge med Cane Corso: Eiere bosatt i utlandet kan ta med sin Cane Corso på reise til Norge, så lenge innreisevilkårene er oppfylt (samme krav som ved import, men kan variere litt avhengig av opprinnelsesland og reisens varighet).
• Reise fra Norge til andre land: Vær svært oppmerksom her! Selv om Cane Corso er lovlig i Norge, er rasen forbudt eller underlagt strenge restriksjoner (f.eks. krav om munnkurv, spesialtillatelser, høyere forsikring) i en rekke andre land og regioner. Dette gjelder blant annet enkelte delstater i Tyskland, deler av Frankrike, Sveits, enkelte provinser i Canada, og mange byer og fylker i USA. Før du reiser ut av Norge med en Cane Corso, er det ditt ansvar å grundig undersøke og sette deg inn i regelverket i alle land du skal reise til eller gjennom. Manglende overholdelse kan føre til at hunden blir beslaglagt eller nektet innreise. Kontakt ambassaden eller veterinærmyndighetene i det aktuelle landet i god tid før reisen.

Potensielle utfordringer og fordommer

Eiere av Cane Corso i Norge bør være forberedt på at rasens utseende alene kan vekke reaksjoner hos enkelte. Noen kan være redde eller skeptiske basert på fordommer mot store mastiff-lignende hunder. Den beste måten å møte dette på er å ha en eksepsjonelt veloppdragen, rolig og trygg hund som oppfører seg eksemplarisk i offentligheten. Vis hensyn, hold hunden i bånd der det er påkrevd, og unngå situasjoner som kan skape unødig frykt hos andre.

Fremtiden for Cane Corso og lovgivning i Norge

Selv om statusen til Cane Corso er klar per i dag, er lovverk og samfunnsholdninger i stadig endring.

Endringer i lovverket?

Debatten om hundeloven og listen over forbudte raser blusser opp med jevne mellomrom, ofte etter medieomtalte hendelser. Det er teoretisk mulig at listen over forbudte raser kan bli revurdert i fremtiden, selv om det per april 2025 ikke foreligger noen konkrete politiske forslag om å forby Cane Corso i Norge. Trenden internasjonalt ser ut til å gå mer i retning av rase-nøytrale lover fokusert på eieransvar, men dette er ingen garanti for fremtiden.

Fokus på ansvarlig eierskap og avl

Uavhengig av lovverket, hviler fremtiden for Cane Corso som en velfungerende hund i det norske samfunnet i stor grad på eiere og oppdrettere. Fortsatt fokus på å avle frem mentalt stabile og sunne hunder, kombinert med et eierskap preget av kunnskap, ansvarlighet, og en betydelig innsats innen sosialisering og trening, er den beste garantien for at rasen kan fortsette å være en lovlig og verdsatt del av hundemangfoldet i Norge. Uansvarlig avl eller eiere som ikke håndterer rasens potensial på en forsvarlig måte, kan bidra til å skape negative holdninger og potensielt sette rasens fremtidige status i fare.

Konklusjon

For å gi et klart svar: Ja, per april 2025 er Cane Corso en lovlig hunderase i Norge. Den er ikke oppført på listen over forbudte raser i “Forskrift om hunder”. Dette innebærer at rasen lovlig kan eies, avles og importeres i henhold til gjeldende regelverk. Det er imidlertid avgjørende å huske at den norske hundeloven også inneholder generelle bestemmelser om aktsomhet og sikring som gjelder for alle hunder, uavhengig av rase. Eiere av Cane Corso har, som eiere av alle store og potensielt kraftfulle hunderaser med et iboende vokterinstinkt, et særskilt ansvar for å sikre at hunden er grundig sosialisert, trent med positive metoder, og håndteres på en slik måte at den ikke utgjør en fare eller urimelig ulempe for omgivelsene. Cane Corso er ikke en rase for nybegynnere og krever en erfaren, kunnskapsrik og dedikert eier. Mens debatten om rasespesifikk lovgivning fortsetter internasjonalt, er fokus i Norge fortsatt på ansvarlig hundehold, noe som er essensielt for at Cane Corso skal forbli en akseptert og velfungerende del av det norske hundesamfunnet.