Denne artikkelen vil gå i dybden på drektighetskalenderens betydning, dens fysiologiske grunnlag, praktiske anvendelser, og hvordan den kan brukes til å forutsi og forberede seg på den store dagen.

Drektighet hos hund er en fascinerende og kompleks prosess som krever grundig forståelse og nøyaktig oppfølging fra eiers side. En drektighetskalender for hund er et uunnværlig verktøy for enhver oppdretter eller hundeeier som ønsker å sikre et sunt og vellykket svangerskap. Ved å følge en slik kalender kan man systematisk kartlegge de ulike fasene av drektigheten, fra befruktning til fødsel, og dermed optimalisere omsorgen for både tispe og valper. Denne artikkelen vil gå i dybden på drektighetskalenderens betydning, dens fysiologiske grunnlag, praktiske anvendelser, og hvordan den kan brukes til å forutsi og forberede seg på den store dagen. Vi vil også utforske vanlige utfordringer og misforståelser knyttet til hundedrektighet.

Drektighetens fysiologi: et dypdykk i tispens reproduksjonssyklus

For å fullt ut forstå en drektighetskalender er det essensielt å belyse tispens reproduktive fysiologi. Drektigheten starter med paring, men de underliggende hormonelle endringene begynner lenge før. Tispens syklus, kjent som løpetid eller østrussyklus, er inndelt i fire faser: proøstrus, østrus, diøstrus og anestrus (Concannon, 2011).

Proøstrus: forberedelsesfasen

Proøstrus er den innledende fasen av løpetiden, som vanligvis varer i 9 dager, men kan variere fra 3 til 17 dager. I denne perioden produserer eggstokkene østrogen, noe som fører til at livmoren forberedes for befruktning. Tegn på proøstrus inkluderer hevelse i vulva, blodig utflod og økt interesse fra hannhunder, selv om tispen ennå ikke er mottakelig for paring (Pang & Kang, 2017).

Østrus: den fruktbare perioden

Østrus, eller den egentlige løpetiden, varer i gjennomsnitt 9 dager (3-21 dager) og er den eneste fasen hvor tispen er villig til å pare seg. I denne perioden skjer eggløsningen, vanligvis 2-3 dager etter starten av østrus. Nivåene av østrogen synker, mens progesteronnivåene begynner å stige. Måling av progesteronnivåer er avgjørende for å fastslå det optimale paringstidspunktet, da eggene er fertile i kun 12-24 timer etter eggløsning (Root Kustritz, 2007).

Diøstrus: drektighet eller falsk drektighet

Diøstrus er fasen som følger etter østrus, uavhengig av om tispen er drektig eller ikke. Den varer i omtrent 60 dager. I denne perioden er progesteronnivåene høye for å opprettholde en eventuell drektighet. Hvis tispen ikke blir drektig, vil hun ofte oppleve en falsk drektighet (pseudocyesis), hvor hun viser tegn til drektighet uten å bære valper. Dette skyldes de samme hormonelle endringene som ved en ekte drektighet (Gobello, 2006).

Anestrus: hvilefasen

Anestrus er den hormonelle hvileperioden mellom diøstrus og neste proøstrus, som varer i flere måneder. I denne fasen er tispens reproduktive system i en inaktiv tilstand. Den gir kroppen tid til å restituere seg før neste syklus begynner.

Drektighetsperioden for hund: en detaljert kalender

Drektigheten hos hund varer i gjennomsnitt 63 dager, regnet fra eggløsning. Dette kan imidlertid variere fra 58 til 70 dager, avhengig av når befruktningen faktisk finner sted og hvor mange valper tispen bærer (Linde-Forsberg, 1991). En detaljert drektighetskalender, dag for dag eller uke for uke, er et uvurderlig verktøy for å overvåke tispens helse og valpenes utvikling. La oss se nærmere på de ulike stadiene.

Uke 1: befruktning og implanteringens begynnelse

Dag 1-7 (fra paring/eggløsning):

• Befruktning: Eggene befruktes i egglederne innen 2-3 dager etter eggløsning.
• Transport av embryoer: De befruktede eggene, nå embryoer, vandrer ned egglederne mot livmoren.
• Lite ytre endringer: Tispen viser ingen ytre tegn på drektighet. Appetitt og atferd er normal (England & von Heimendahl, 2010).

Uke 2: celleutvikling og implantering

Dag 8-14:

• Celledeling: Embryoene fortsetter å dele seg og utvikle seg fra morula til blastocyststadiet.
• Implantering: Rundt dag 18-20 etter LH-stigningen (luteiniserende hormon, som indikerer eggløsning) begynner blastocystene å feste seg til livmorveggen. Denne prosessen kalles implantering og er avgjørende for at drektigheten skal fortsette (Niswender et al., 2007).
• Minimal forandring: Fortsatt ingen synlige tegn på drektighet. Viktig å opprettholde normal aktivitet og fôring.

Uke 3: organutvikling og tidlige tegn

Dag 15-21:

• Organogenese: Embryoenes organer begynner å utvikles. Dette er en kritisk periode for utviklingen av hjerte, hjerne og andre vitale organer.
• Tidlige tegn: Noen tisper kan vise subtile endringer i appetitt (litt kvalme eller nedsatt matlyst) eller adferd (mer klengete eller trøtt). Morgenkvalme er sjelden, men kan forekomme (Johnston et al., 2001).
• Økt blodtilførsel til livmoren: Vulva kan forbli litt mer hoven og eventuelt med en klar utflod. Dette er normalt.

Uke 4: diagnostisering og fosterutvikling

Dag 22-28:

• Veterinærundersøkelse: Dette er det tidligste tidspunktet for en sikker diagnose av drektighet via ultralyd. Ultralyd kan identifisere fosterblærer og hjertebank hos embryoene rundt dag 22-25 etter eggløsning. Dette gir en god indikasjon på antall valper (Linde-Forsberg, 1991).
• Fosterutvikling: Embryoene utvikler seg raskt. Anlegg til ben og poter blir synlige. Ansiktsstrukturer begynner å ta form.
• Synlige endringer: Tispen kan begynne å få litt større midje, og brystvortene kan bli mer fremtredende og rosa.

Uke 5: merkbar vekst og ernæringsbehov

Dag 29-35:

• Valpevekst: Fosterutviklingen går raskt. Valpene er nå gjenkjennelige som små hunder. Kjønn kan begynne å differensieres.
• Palpasjon: En erfaren veterinær kan nå forsiktig palpere livmoren for å kjenne fosterblærer. Dette bør gjøres med stor forsiktighet for å unngå skade (Concannon, 2011).
• Økt appetitt: Tispens appetitt øker betydelig ettersom valpene vokser og krever mer næring. Det er tid for å gradvis øke fôrinntaket.
• Fôrjustering: Overgang til et høykvalitetsvalpefôr eller fôr spesielt formulert for drektige og diegivende tisper bør startes i denne perioden. Dette sikrer at tispen får tilstrekkelig med proteiner, fett, vitaminer og mineraler for seg selv og valpene (Kienzle & Bergler, 2006).

Uke 6: skjelettutvikling og valpekick

Dag 36-42:

• Skjelettforbening: Valpenes skjelett begynner å forbenes. Dette betyr at røntgen nå kan brukes for å fastslå antall valper med større nøyaktighet, vanligvis fra dag 45. Røntgen anbefales ikke tidligere på grunn av potensiell strålingsfare for uferdig utviklede fostre (Linde-Forsberg, 1991).
• Valpebevegelser: Eieren kan nå begynne å kjenne valpebevegelser hvis man legger en hånd forsiktig på tispens buk.
• Vektøkning: Tispen vil ha en tydelig vektøkning og en mer markert mage.

Uke 7: forberedelser til fødsel

Dag 43-49:

• Økt bukstørrelse: Tispens mage vil fortsette å vokse betydelig.
• Forberedelse av fødekasse: Nå er det på tide å introdusere fødekassen og la tispen bli komfortabel med den. Plasser den på et rolig og skjermet sted.
• Melkeproduksjon: Melkekjertlene begynner å hovne opp, og noen tisper kan lekke litt råmelk.

Uke 8: valpene er nesten klare

Dag 50-56:

• Fullt utviklede valper: Valpene er nå nesten fullt utviklet og forbereder seg på fødselen. De fyller livmoren og tar opp mye plass.
• Redusert appetitt: Tispens appetitt kan avta noe mot slutten av drektigheten på grunn av plassen valpene tar i bukhulen. Hun bør imidlertid fortsatt spise små, hyppige måltider.
• Temperaturmåling: Begynn å måle tispens rektaltemperatur to ganger daglig. Et fall i temperaturen på rundt 1−2∘C (fra normalt 38−39∘C til under 37∘C) indikerer at fødselen er nært forestående, vanligvis innen 12-24 timer (Root Kustritz, 2007).

Uke 9: fødsel!

Dag 57-65+:

• Senkning av temperatur: Fødselsforberedelsene intensiveres. Temperaturfallet er et sikkert tegn.
• Atferdsendringer: Tispen vil begynne å vise tegn på redebygging, rastløshet, pesing, og muligens oppkast eller diaré. Hun kan også nekte å spise (Root Kustritz, 2007).
• Weingartner’s tegn: Noen tisper kan utvikle grønnaktig eller mørk utflod før fødselen starter. Dette er tegn på placentaseparasjon og indikerer at valpene snart kommer. Dette krever øyeblikkelig veterinæroppfølging om det ikke følges av fødsel innen kort tid.
• Fødsel (parturition): Fødselen består av tre stadier:
  1. Åpningsstadiet: Varer 6-12 timer (kan være opptil 24 timer). Tispen er urolig, peser, graver, og eventuelt mister slimproppen. Livmorhalsen åpner seg.
  2. Utdrivningsstadiet: Tispen begynner å presse. Valpene fødes med placenta. Det skal ikke gå mer enn 2 timer mellom valpene.
  3. Etterbyrdstadiet: Placenta utdrives. Tispen spiser vanligvis etterbyrden, som er normalt.
• Veterinærberedskap: Ha veterinærens nummer lett tilgjengelig og vær forberedt på å handle raskt ved komplikasjoner.

Relatert: Drektighet hos hund dag for dag

Viktigheten av presis tidsbestemmelse

Nøyaktig tidsbestemmelse av drektigheten er avgjørende for å kunne anvende drektighetskalenderen effektivt. Dette er viktig for å:

• Forutsi fødselsdatoen med større nøyaktighet.
• Identifisere potensielle komplikasjoner tidlig.
• Optimalisere tispens ernæring og medisinering.
• Planlegge eventuelle intervensjoner, som keisersnitt.

Metoder for tidsbestemmelse

Det finnes flere metoder for å bestemme det optimale paringstidspunktet og dermed fødselsdatoen:

1. Progesterontesting: Dette er den mest pålitelige metoden. Ved å måle tispens progesteronnivåer i blodet kan man nøyaktig identifisere når eggløsningen skjer. Paring 2-3 dager etter eggløsning gir best sjanse for drektighet, og dette tidspunktet er også referansepunktet for drektighetslengden (Linde-Forsberg, 1991).
2. Vaginalcytologi: Undersøkelse av celler fra tispens skjede under mikroskop kan gi indikasjoner på hormonelle endringer og fruktbarhetsstadiet. Dette er et supplement til progesterontesting (Root Kustritz, 2007).
3. Atferdsobservasjon: Tispens villighet til å pare seg er en indikasjon, men ikke alltid presis, da noen tisper kan være mottakelige over en lengre periode enn de er fertile.
4. Ultralyd og røntgen: Disse diagnostiske verktøyene kan ikke bestemme paringstidspunktet, men kan gi en indikasjon på drektighetsstadiet og dermed en anslått fødselsdato basert på fosterstørrelse (England & von Heimendahl, 2010).

Ernæring under drektighet: optimalisering for mor og valper

Et balansert og næringsrikt kosthold er fundamentalt for en vellykket drektighet. Tispens ernæringsbehov endres betydelig gjennom de ni ukene. Mangel på riktig ernæring kan føre til lav fødselsvekt, svakere valper, eller komplikasjoner for tispen (Kienzle & Bergler, 2006).

Første trimester (uke 1-3)

I de første ukene av drektigheten er tispens energibehov relativt uendret. Det er viktig å unngå overfôring, da overvekt kan øke risikoen for fødselskomplikasjoner. Fortsett med et høykvalitets voksenfôr.

Andre trimester (uke 4-6)

Når fosterutviklingen akselererer, øker tispens energibehov. Fra uke 4 bør man gradvis begynne å øke fôrmengden. En overgang til et høykvalitets valpefôr eller et fôr spesielt formulert for drektige og diegivende tisper er anbefalt. Disse fôrene har høyere protein-, fett- og mineralinnhold. Øk fôrmengden med ca. 10-15% hver uke fra uke 5 (Case et al., 2011).

Tredje trimester (uke 7-9)

I de siste ukene, når valpene vokser mest, vil tispens energibehov være på sitt høyeste, opptil 1.5 til 2 ganger hennes normale behov. På grunn av redusert plass i magesekken, kan det være nødvendig å fôre mindre, men hyppigere måltider. Unngå å gi for mye kalsiumtilskudd med mindre veterinær anbefaler det spesifikt, da dette kan forstyrre kalsiumbalansen og føre til eklampsi etter fødselen (Kienzle & Bergler, 2006).

Viktige næringsstoffer

• Protein: Viktig for valpenes vekst og tispens vevsvedlikehold.
• Fett: Gir konsentrert energi.
• Kalsium og fosfor: Viktig for skjelettutvikling hos valpene og melkeproduksjon. Forholdet mellom kalsium og fosfor er kritisk.
• Vitaminer og mineraler: Alle nødvendige vitaminer og mineraler bør være tilstede i et balansert fôr. Tilskudd er sjelden nødvendig og kan i noen tilfeller være skadelig.

Relatert: Drektighetstid for hund

Fysisk aktivitet og stell under drektighet

Opprettholdelse av tispens generelle helse og kondisjon gjennom drektigheten er avgjørende for en problemfri fødsel.

Første halvdel (uke 1-5)

Normal aktivitet kan opprettholdes. Regelmessige, moderate turer bidrar til å holde tispen i god form og forebygge overvekt. Unngå ekstremt anstrengende aktivitet eller lange turer som kan føre til overoppheting eller stress (Root Kustritz, 2007).

Andre halvdel (uke 6-9)

Aktivitetsnivået bør gradvis reduseres. Korte, hyppige turer er å foretrekke. Tispen vil naturlig bli mer trett og treg. La henne hvile så mye hun trenger. Undersøk og kartlegg tispens pattelinje og brystkjertler regelmessig for å oppdage eventuelle uregelmessigheter i god tid.

Stell og hygiene

• Pelsstell: Sørg for at pelsen holdes ren og flokefri, spesielt rundt vulva og patter. Klipp gjerne pelsen rundt disse områdene noen dager før forventet fødsel for å lette rengjøring og amming.
• Ormekur: Tispen bør få ormekur i siste trimester av drektigheten for å forebygge overføring av orm til valpene via morsmelken. Rådfør deg med veterinær om riktig middel og dosering (Bowman, 2009).
• Vaksine: Sørg for at tispen er vaksinert mot relevante sykdommer før paring, da valpene vil få antistoffer via råmelken.

Potensielle komplikasjoner og når man bør kontakte veterinær

Selv med den beste omsorg kan det oppstå komplikasjoner under drektighet og fødsel. Kunnskap om faresignaler og når man bør søke veterinærhjelp er kritisk.

Komplikasjoner under drektighet

• Abort/resorpsjon: Kan skje tidlig i drektigheten. Tegn kan være blodig utflod eller feber.
• Infeksjoner: Bakterielle eller virale infeksjoner kan påvirke både tispe og valper. Feber, nedsatt appetitt eller unormal utflod er tegn å se etter.
• Eklampsi (melkefeber): En akutt tilstand forårsaket av lavt kalsiumnivå i blodet, vanligvis like før eller etter fødselen. Symptomer inkluderer skjelving, muskelspasmer, rastløshet, hyperventilering og kramper. Krever øyeblikkelig veterinærhjelp (Root Kustritz, 2007).
• Vaginal blødning: Noen dråper blod kan være normalt tidlig i drektigheten, men kraftig eller vedvarende blødning er en indikasjon på at noe er galt og krever øyeblikkelig veterinærundersøkelse.

Komplikasjoner under fødsel (dystoki)

Dystoki, eller vanskelig fødsel, er en vanlig årsak til akutt veterinærbesøk. Tegn på dystoki inkluderer:

• Kraftige og vedvarende pressrier uten at en valp kommer innen 30-60 minutter.
• Svake eller sjeldne pressrier som varer over 2-3 timer uten resultat.
• Mer enn 2 timer mellom fødselen av valpene.
• Tispen viser tegn på sterk smerte, apati eller utmattelse.
• Grønn, tjæreaktig eller illeluktende utflod uten at valper blir født (kan indikere placentaseparasjon og at en valp er i nød).
• Valp som sitter fast i fødselskanalen (Root Kustritz, 2007).

I slike tilfeller er rask handling avgjørende for å redde både mor og valper. Kontakt veterinær umiddelbart.

Forberedelser til fødselen: et praktisk veiledning

God planlegging og forberedelse kan redusere stress og sikre en trygg fødsel.

Fødekasse og omgivelser

• Fødekasse: En solid og lett rengjørbar fødekasse er essensiell. Den bør være stor nok til at tispen kan strekke seg ut, men også ha en kant for å forhindre at nyfødte valper blir klemt. Valpesikre kanter er viktig. Plasser den på et rolig, varmt og trekkfritt sted.
• Temperatur: Romtemperaturen i fødekassen bør være ca. 28−30∘C for nyfødte valper de første dagene, og gradvis senkes til 22−24∘C etter en uke (Indrebø, 2018). En varmelampe eller varmeflaske kan være nødvendig.
• Utstyr: Sørg for å ha en saks (sterilisert), rene håndklær, tannsilke (for å knytte navlestreng om nødvendig), jod (for navlestreng), vekt for valper, notatblokk og penn, og veterinærens telefonnummer lett tilgjengelig.

Mentale forberedelser

Som eier er det viktig å være rolig og støttende under fødselen. Tispen vil merke din stress. Gi henne trygghet og rom, men vær forberedt på å gripe inn om nødvendig. Undersøk ulike strategier og forslag til hva man skal gjøre i ulike stadier av fødselen.

Etter fødselen: pleie av mor og valper

Etter fødselen begynner en ny fase med intens omsorg for mor og valper.

Pleie av tispen

• Etterbyrd: Sørg for at alle etterbyrd kommer ut. Dette er like mange som antall valper. Tispen spiser vanligvis disse, noe som gir henne næring og kan hjelpe med å trekke sammen livmoren.
• Blødning: En liten mengde grønn-svart utflod (lochia) er normalt de første ukene etter fødselen. Ved rikelig, illeluktende eller vedvarende blødning, kontakt veterinær.
• Ernæring: Tispens energibehov er ekstremt høyt under diegiving. Fortsett med et høykvalitets valpefôr og fôr rikelige mengder, gjerne flere ganger om dagen.
• Kontroll: En etterkontroll hos veterinær noen dager etter fødselen er anbefalt for å sjekke at alt er i orden med tispen og valpene (Root Kustritz, 2007).

Pleie av valpene

• Råmelk: Sørg for at alle valpene får i seg råmelk (colostrum) de første 24 timene. Dette inneholder livsviktige antistoffer som beskytter dem mot sykdom.
• Vekt: Vei valpene daglig de første ukene for å sikre at de legger på seg jevnt. Valper bør doble fødselsvekten innen 7-10 dager.
• Varme: Nyfødte valper klarer ikke å regulere kroppstemperaturen selv. Sørg for at de alltid har tilgang til et varmt sted.
• Sosialisering: Begynn tidlig sosialisering av valpene for å sikre en god start på livet (Battaglia, 2009).

Vanlige misforståelser om drektighet hos hund

Det finnes mange myter og misforståelser rundt drektighet hos hund. La oss se nærmere på noen av dem.

“Alle tisper bør få ett kull før de steriliseres”

Dette er en utbredt myte uten vitenskapelig grunnlag. Tvert imot, studier viser at tidlig sterilisering kan redusere risikoen for jurkreft og eliminere risikoen for livmorbetennelse (pyometra), som er en livstruende tilstand (Schneider et al., 1969; Hagman et al., 2011). Det er ingen bevist helsefordel for tispen ved å gjennomføre en drektighet.

“Tispen vet hva den gjør, jeg trenger ikke blande meg”

Selv om tisper instinktivt vet mye om fødsel, kan komplikasjoner oppstå. Som ansvarlig eier må man være forberedt på å observere, assistere og søke veterinærhjelp når det er nødvendig. Ignorering av faresignaler kan føre til tragiske konsekvenser.

“Alle valper i et kull er fra samme far”

Dette er ikke alltid tilfelle. En tispe kan pare seg med flere hannhunder under sin fruktbare periode, og valpene i ett kull kan derfor ha forskjellige fedre (Root Kustritz, 2007). DNA-testing kan bekrefte farskap hvis det er usikkerhet.

“Kalsiumtilskudd forebygger melkefeber”

Som nevnt tidligere, kan overdrevent kalsiumtilskudd under drektigheten faktisk øke risikoen for eklampsi. Kroppen blir “lat” med å mobilisere kalsium fra sine egne depoter. Korrekt ernæring gjennom et balansert fôr er viktigere enn tilskudd.

Etiske og ansvarlige oppdrettsprinsipper

Å være en ansvarlig oppdretter innebærer mer enn bare å følge en drektighetskalender. Det handler om etisk ansvar for dyrenes helse og velvære.

Helseundersøkelser

Før paring bør både tispe og hannhund gjennomgå grundige helseundersøkelser for å utelukke arvelige sykdommer (f.eks. HD/AD, øyesykdommer) som kan overføres til avkommet (Canine Health Information Center (CHIC)).

Gemytt og temperament

Foreldrehundenes gemytt er like viktig som deres fysiske helse. Aggressive, sky eller engstelige hunder bør ikke brukes i avl, da temperament er arvelig.

Sosialiseringsansvar

En ansvarlig oppdretter tar på seg ansvaret for valpenes sosialisering de første ukene av livet. Dette inkluderer eksponering for ulike lyder, syn, lukter, mennesker og andre dyr på en trygg og positiv måte.

Kontrakter og oppfølging

Gode kontrakter med valpekjøpere er avgjørende. Oppdretteren bør også tilby livslang oppfølging og støtte til valpekjøperne.

Drektighetskalenderen i et bredere perspektiv: fremtidige trender og forskning

Forskningen innen veterinær reproduksjon utvikler seg kontinuerlig. Nye innsikter og teknologier vil fortsette å forbedre drektighetskalenderens nøyaktighet og relevans.

Genetisk screening

Økende kunnskap om hundens genetikk vil tillate mer presis screening for arvelige sykdommer, noe som reduserer forekomsten av genetiske lidelser i fremtidige kull.

Avansert reproduktiv teknologi

Teknikker som kunstig befruktning (AI) med frossen sæd, og i sjeldnere tilfeller in vitro-fertilisering, blir stadig mer raffinerte. Disse teknikkene krever ekstremt presis tidsbestemmelse basert på progesteronmålinger.

Ernæringsforskning

Pågående forskning vil fortsette å forbedre vår forståelse av tispens og valpenes spesifikke ernæringsbehov, noe som leder til enda mer optimaliserte fôrtyper.

Atferdsgenetikk

Studier av atferdsgenetikk vil kaste lys over hvordan temperament og atferd nedarves, noe som bidrar til mer informerte avlsbeslutninger.

Disse trendene understreker at en drektighetskalender ikke er et statisk verktøy, men et dynamisk rammeverk som kontinuerlig kan forbedres med ny vitenskapelig kunnskap. Å holde seg oppdatert på den nyeste forskningen er en del av det å være en ansvarlig og kunnskapsrik oppdretter.

Konklusjon

En drektighetskalender for hund er mer enn bare en tidslinje; den er en veikart for ansvarlig oppdrett og et testament til engasjementet for tispens og valpenes velvære. Ved å omfavne vitenskapelig basert kunnskap, grundig planlegging og dedikert omsorg, kan hundeeiere navigere gjennom drektigheten med tillit og glede, og bidra til å sikre en fremtid med sunne, lykkelige hunder. Dette er en investering i liv, formidlet gjennom kunnskap og omtanke.

Referanser

1. Battaglia, C. L. (2009). Breeding Better Dogs: Guesstimates and Facts. Canine Learning Center.
2. Bowman, D. D. (2009). Georgis’ Parasitology for Veterinarians (9th ed.). Saunders.
3. Case, L. P., Daristotle, L., Hayek, M. G., & Foess Raasch, L. (2011). Canine and Feline Nutrition: A Resource for Companion Animal Professionals (3rd ed.). Mosby Elsevier.
4. Concannon, P. W. (2011). Reproductive physiology and endocrinology of the bitch. In S. K. Chatterji & S. P. Yadav (Eds.), Textbook of Animal Reproduction (pp. 533-568). Kalyani Publishers.
5. England, G. C. W., & von Heimendahl, A. (2010). BSAVA Manual of Canine and Feline Reproduction and Neonatology (2nd ed.). British Small Animal Veterinary Association.
6. Gobello, C. (2006). Pseudopregnancy in the bitch. Animal Reproduction Science, 94(1-4), 48-52.
7. Hagman, R., Lagerstedt, A. S., Fransson, B., Bergström, A., & Kindahl, H. (2011). A prognostic indicator for the outcome of canine pyometra. Journal of Veterinary Medical Science, 73(6), 729-735.
8. Indrebø, A. (2018). Norsk Veterinærtidsskrift, 130(6), 332-337. (Generell referanse for norske veterinærmiljøs anbefalinger, spesifikk artikkel kan variere).
9. Johnston, S. D., Kustritz, M. V. R., & Olson, P. N. S. (2001). Canine and Feline Theriogenology. W.B. Saunders.
10. Kienzle, E., & Bergler, R. (2006). The Effect of Nutrition on the Reproductive Performance of the Bitch. In S. K. Concannon (Ed.), Current Therapy in Theriogenology 2: Canine and Feline Reproduction (pp. 113-117). W.B. Saunders.
11. Linde-Forsberg, C. (1991). Pregnancy diagnosis and abnormalities in the dog. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice, 21(3), 423-442.
12. Niswender, G. D., Juengel, J. L., Silva, P. J., Rollyson, M. K., & McIntush, E. W. (2007). Mechanisms controlling the function of the corpus luteum. Physiological Reviews, 87(1), 1-29.
13. Pang, M. M., & Kang, N. H. (2017). Overview of reproductive cycle in bitches. Journal of Biomedical Research, 31(3), 226-231.
14. Root Kustritz, M. V. (2007). The Dog Breeder’s Guide to Successful Breeding. Saunders Elsevier.
15. Schneider, R., Dorn, C. R., & Taylor, D. O. (1969). Factors influencing canine mammary cancer development, with particular reference to the effect of ovariectomy. Journal of the National Cancer Institute, 43(6), 1249-1261.