Blod i urinen hos gammel hund

Denne artikkelen tar sikte på å gi en dyptgående oversikt over hematuri hos eldre hunder.

Å oppdage blod i urinen til en eldre hund, en tilstand kjent som hematuri, er et symptom som med rette skaper bekymring hos enhver hundeeier. Mens det kan skyldes relativt enkle og behandlbare årsaker, kan det også være et tegn på mer alvorlige underliggende sykdommer, spesielt hos seniorhunder. Å forstå de mulige årsakene, hvordan veterinæren stiller en diagnose, og hvilke behandlingsalternativer som finnes, er avgjørende for å sikre best mulig helse og livskvalitet for din firbente venn i dens senere år.

TOPPMODELL

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Denne artikkelen tar sikte på å gi en dyptgående oversikt over hematuri hos eldre hunder. Vi undersøker de vanligste og noen mindre vanlige årsaker, går i dybden på den diagnostiske prosessen, og ser på behandlingsstrategier og prognoser. Målet er å gi hundeeiere den kunnskapen de trenger for å gjenkjenne problemet, handle raskt og samarbeide effektivt med sin veterinær.

Hva er hematuri og hvorfor er det spesielt bekymringsfullt hos eldre hunder?

Hematuri betyr ganske enkelt tilstedeværelsen av røde blodceller i urinen. Dette kan være synlig for det blotte øye (makroskopisk hematuri), hvor urinen får en rosa, rød eller brunaktig farge, eller det kan kun oppdages ved mikroskopisk undersøkelse av urinen (mikroskopisk hematuri) under en veterinærkontroll. Uansett om blodet er synlig eller ikke, indikerer det at det er en blødning et sted i hundens urinveier – som består av nyrene, urinlederne (rørene fra nyrene til blæren), urinblæren og urinrøret (røret fra blæren og ut av kroppen).

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hos yngre hunder er urinveisinfeksjoner eller blærestein vanlige årsaker til hematuri. Selv om disse også forekommer hos eldre hunder, øker alderen risikoen for andre, ofte mer alvorlige tilstander. Eldre hunder har et immunsystem som kanskje ikke er like robust som før, og de er mer utsatt for aldersrelaterte sykdommer som kronisk nyresykdom og ulike former for kreft. Derfor er det spesielt viktig å ta hematuri på alvor hos en seniorhund og ikke anta at det er en bagatellmessig infeksjon. Tidlig diagnostikk og behandling kan være avgjørende for utfallet.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

FÅ TILBUDET >>

LAVPRIS!

Mulige årsaker til blod i urinen hos eldre hunder

Spekteret av mulige årsaker til hematuri hos geriatriske hunder er bredt. Veterinæren vil vurdere hundens alder, rase, kjønn, symptomer og sykehistorie for å innsnevre mulighetene. Her ser vi nærmere på de vanligste årsakene:

Urinveisinfeksjon (UVI)

Selv om det er vanlig i alle aldre, kan eldre hunder være mer utsatt for UVI. Dette kan skyldes flere faktorer:

• Nedsatt immunforsvar: Aldring kan svekke immunsystemets evne til å bekjempe infeksjoner.
• Endret urinsammensetning: Sykdommer som diabetes mellitus eller Cushings syndrom (hyperadrenokortisisme), som er vanligere hos eldre hunder, kan endre urinens pH og konsentrasjon, noe som gjør det lettere for bakterier å vokse.
• Ufullstendig tømming av blæren: Nevrologiske problemer, smerter fra leddgikt, eller prostataforstørrelse hos hannhunder kan føre til at blæren ikke tømmes helt, og stillestående urin er et ideelt vekstmedium for bakterier.
• Nedsatt lukkemuskelfunksjon: Hos eldre, steriliserte tisper kan svekkelse av lukkemuskelen i urinrøret (urethral sfinktersvikt) føre til urinlekkasje og økt risiko for oppadstigende infeksjoner.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Symptomer på UVI inkluderer ofte hyppig vannlating (pollakisuri), anstrengelse ved vannlating (stranguri), smerter ved urinering (dysuri), ukontrollert vannlating (inkontinens), og slikking på kjønnsorganene, i tillegg til synlig blod i urinen. Diagnosen stilles vanligvis ved urinalyse og urindyrkning for å identifisere bakterien og bestemme riktig antibiotika.

Blærestein (Urolithiasis)

Blærestein er krystallinske ansamlinger som dannes i urinblæren. Eldre hunder kan utvikle steiner av ulike typer, hvor struvitt og kalsiumoksalat er de vanligste. Dannelsen av steiner kan påvirkes av diett, urinens pH, genetisk predisposisjon, og tilstedeværelsen av kroniske urinveisinfeksjoner (spesielt for struvittsteiner).

Steinene kan irritere blæreveggen og forårsake betennelse og blødning, som resulterer i hematuri. Andre symptomer ligner på UVI: hyppig og anstrengt vannlating. Små steiner kan noen ganger passere ut gjennom urinrøret, men større steiner kan forårsake en fullstendig blokkering av urinrøret. Dette er en akutt og livstruende tilstand som krever øyeblikkelig veterinærhjelp, da hunden ikke får tisset og avfallsstoffer hopes opp i kroppen. Diagnostikk involverer vanligvis røntgenbilder eller ultralyd av buken, samt urinalyse. Behandlingen avhenger av steintypen; noen (struvitt) kan løses opp med spesialdiett, mens andre (kalsiumoksalat) vanligvis krever kirurgisk fjerning (cystotomi).

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Kronisk nyresykdom (CKD)

CKD er en progressiv og irreversibel nedsettelse av nyrefunksjonen som er svært vanlig hos eldre hunder. Nyrene spiller en kritisk rolle i å filtrere avfallsstoffer fra blodet, regulere blodtrykk, produsere hormoner og opprettholde væske- og elektrolyttbalansen. Når nyrefunksjonen svikter, kan dette føre til en rekke symptomer, inkludert økt tørste og urinering (polydipsi/polyuri), vekttap, nedsatt appetitt, oppkast, og slapphet.

Hematuri kan forekomme ved CKD av flere grunner:

• Skade på nyrenes filtreringssystem (glomeruli): Dette kan føre til lekkasje av blodceller ut i urinen.
• Høyt blodtrykk (hypertensjon): Vanlig sekundært til CKD, og kan skade blodkar i nyrene.
• Økt risiko for nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt): En infeksjon i nyrene som kan forårsake blødning.

Diagnostikk av CKD involverer blodprøver (for å måle nyreverdier som kreatinin og SDMA), urinalyse (for å vurdere urinens konsentrasjonsevne og se etter protein), og ofte blodtrykksmåling og ultralyd av nyrene. Behandlingen fokuserer på å bremse sykdomsprogresjonen og håndtere symptomer gjennom spesialdiett, medisiner, og eventuelt væskebehandling.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Prostataproblemer (hos ukastrerte hannhunder)

Prostata er en kjertel som ligger rundt urinrøret ved blærehalsen hos hannhunder. Med alderen er ukastrerte hannhunder svært utsatt for prostataproblemer, hvorav de vanligste er:

• Godartet prostatahyperplasi (BPH): En hormonell betinget forstørrelse av prostata som er ekstremt vanlig hos eldre, intakte hannhunder. Den forstørrede kjertelen er mer blodrik og sårbar for blødninger eller sekundær infeksjon.
• Prostatitt: Betennelse eller infeksjon i prostata, ofte som en komplikasjon til BPH.
• Prostatacyster: Væskefylte hulrom i eller rundt prostata.
• Prostatakreft: Mindre vanlig enn BPH, men en alvorlig tilstand. Prostatakreft hos hund er ofte aggressiv.

Symptomer på prostatasykdom kan inkludere blod i urinen (ofte sett som bloddråper uavhengig av urinering), anstrengelse ved urinering eller avføring (prostata presser på endetarmen), smerter, og noen ganger generell sykdomsfølelse ved infeksjon. Diagnostikk innebærer rektal palpasjon (kjenne på prostata via endetarmen), ultralyd av prostata, og eventuelt celleprøver eller biopsi. Behandling av BPH og de fleste tilfeller av prostatitt er kastrering, da dette fjerner den hormonelle stimuleringen. Antibiotika brukes ved infeksjon. Prognosen for prostatakreft er dessverre ofte dårlig.

Kreft (Neoplasi) i urinveiene

Kreft er en viktig differensialdiagnose ved hematuri hos eldre hunder. Den vanligste typen kreft i urinveiene hos hund er overgangsepitelkarsinom (Transitional Cell Carcinoma, TCC). TCC oppstår oftest i urinblæren (spesielt i trigonområdet nær urinrørsåpningen) og/eller urinrøret. Denne krefttypen er lokalt invasiv og har en tendens til å spre seg (metastasere) til lymfeknuter og andre organer som lunger og bein.

Andre, mindre vanlige kreftformer kan også ramme urinveiene, inkludert svulster i nyrene eller metastaser fra kreft andre steder i kroppen som sprer seg til urinveiene.

Symptomer på urinveiskreft ligner ofte på de ved UVI eller blærestein: hematuri, anstrengt og hyppig vannlating, og noen ganger urininkontinens. Fordi symptomene er uspesifikke, kan diagnosen bli forsinket. Diagnostikk krever vanligvis en kombinasjon av:

• Ultralyd: Kan visualisere masser i blæreveggen eller nyrene.
• Kontrastrøntgen: Kan hjelpe med å fremstille svulster.
• Cystoskopi: Innføring av et lite kamera i blæren for direkte visualisering og biopsitaking.
• Biopsi/Celleprøve: Nødvendig for å bekrefte kreftdiagnosen og bestemme celletypen. Spesielle tester på urin (f.eks. BRAF-mutasjonstest) kan noen ganger gi en sterk mistanke om TCC.

Behandling av urinveiskreft er utfordrende. Kirurgisk fjerning er sjelden kurativt for TCC i blæren på grunn av lokalisering og invasiv vekst, men kan være aktuelt for enkelte nyresvulster. Medisinsk behandling med cellegift og/eller betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som piroksikam eller firokoksib, som har vist effekt mot TCC) brukes ofte for å bremse veksten og lindre symptomer. Strålebehandling kan også være et alternativ i noen tilfeller. Prognosen er generelt avventende til dårlig for TCC.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Traume

Selv om det kanskje ikke er det første man tenker på, kan fysisk traume mot buken, for eksempel fra et fall, påkjørsel eller et kraftig slag, forårsake skade på nyrer, blære eller urinrør, og resultere i blødning og hematuri. Andre tegn på traume vil ofte være til stede. Diagnosen baseres på hundens historikk, kliniske funn og bildediagnostikk (røntgen, ultralyd).

Koagulasjonsforstyrrelser (Blødningssykdommer)

Sykdommer som påvirker blodets evne til å koagulere (levre seg) kan føre til spontane blødninger, inkludert blødning i urinveiene. Dette kan skyldes:

• Forgiftning: Spesielt inntak av rottegift (antikoagulantia).
• Leversvikt: Leveren produserer mange av koagulasjonsfaktorene.
• Immunmediert trombocytopeni (ITP): Immunsystemet ødelegger blodplatene, som er nødvendige for koagulasjon.
• Andre systemiske sykdommer: F.eks. spredt intravaskulær koagulasjon (DIC) som følge av alvorlig sykdom eller sepsis.
• Medfødte koagulasjonsdefekter: Sjelden at dette debuterer i høy alder, men det kan forekomme.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Ved mistanke om en koagulasjonsforstyrrelse vil hunden ofte ha tegn på blødning andre steder også (neseblod, blod i avføring, blåmerker, bleke slimhinner). Diagnostikk innebærer blodprøver for å måle koagulasjonstider (PT, aPTT) og antall blodplater. Behandlingen rettes mot den underliggende årsaken (f.eks. vitamin K1 ved rottegiftforgiftning, immunsuppressiver ved ITP).

Medikamentindusert hematuri

Noen medikamenter kan potensielt forårsake irritasjon i blæren eller skade på nyrene, noe som kan føre til hematuri. Eksempler inkluderer visse typer cellegift (f.eks. cyklofosfamid, som kan gi steril hemoragisk cystitt) eller høye doser av enkelte smertestillende og betennelsesdempende midler (NSAIDs), spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Veterinæren vil vurdere hundens medisinliste som en del av utredningen.

Relatert: Gammel hund mister tenner

Diagnostisk tilnærming hos veterinæren

Når du kommer til veterinæren med en eldre hund som har blod i urinen, vil en systematisk tilnærming bli brukt for å finne årsaken. Prosessen involverer vanligvis flere trinn:

1. Grundig sykehistorie (Anamnese)

Veterinæren vil stille detaljerte spørsmål om:

• Når symptomene startet.
• Fargen på urinen (rosa, rød, mørk?).
• Om blodet sees i starten, slutten, eller gjennom hele urineringen.
• Hyppighet av vannlating.
• Tegn på smerte eller anstrengelse ved vannlating.
• Endringer i drikke- eller spisevaner.
• Vekttap, slapphet eller andre tegn på sykdom.
• Tidligere helseproblemer.
• Medisiner eller kosttilskudd hunden får.
• For hannhunder: Er den kastrert?

2. Klinisk undersøkelse

En fullstendig fysisk undersøkelse er viktig. Veterinæren vil:

• Vurdere hundens allmenntilstand, slimhinner (blekhet?), hydreringsstatus.
• Palpere (kjenne på) buken for å vurdere nyrer, blære (størrelse, form, smerte, fortykket vegg, steiner?), og andre organer.
• Hos hannhunder: Utføre en rektal undersøkelse for å palpere prostata (størrelse, symmetri, ømhet).
• Undersøke ytre kjønnsorganer.

3. Urinanalyse (Urinstiks og sedimentundersøkelse)

En urinprøve er helt sentral i utredningen. Ideelt sett tas prøven sterilt direkte fra blæren med en tynn nål (cystocentese) for å unngå forurensning fra nedre urinveier. Urinprøven analyseres for:

• Farge og klarhet: Indikerer tilstedeværelse av blod, puss, krystaller.
• Spesifikk vekt (USG): Måler urinens konsentrasjon, en viktig indikator på nyrenes funksjonsevne. Lav USG hos en dehydrert hund er et dårlig tegn.
• Kjemisk analyse (urinstiks): Påviser blod, protein, glukose (sukker), ketoner, bilirubin og måler pH. Funn av protein kan indikere nyreskade eller betennelse. Glukose kan tyde på diabetes.
• Mikroskopisk undersøkelse av sediment: Etter sentrifugering undersøkes bunnfallet under mikroskop for å se etter røde blodceller (bekrefter hematuri), hvite blodceller (tegn på betennelse/infeksjon), bakterier, krystaller (tyder på risiko for steindannelse), epitelceller (kan være normale eller tyde på irritasjon/kreft), og sylindere (støpninger fra nyretubuli, kan indikere nyreskade).

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

4. Urindyrkning og resistensbestemmelse

Hvis urinalysen viser tegn til infeksjon (bakterier, hvite blodceller), bør det utføres en urindyrkning. Urinen dyrkes i et laboratorium for å identifisere den spesifikke bakterien som forårsaker infeksjonen, og for å teste hvilke antibiotika denne bakterien er følsom for (resistensbestemmelse). Dette sikrer riktig antibiotikavalg og reduserer risikoen for resistensutvikling.

5. Blodprøver

Blodprøver gir viktig informasjon om hundens generelle helse og organfunksjon:

• Hematologi (Fullstendig blodtelling, CBC): Vurderer antall røde blodceller (anemi?), hvite blodceller (infeksjon/betennelse?), og blodplater (koagulasjonsevne?).
• Biokjemi (Serumprofil): Måler nivåer av stoffer som indikerer nyrefunksjon (kreatinin, urea/BUN, SDMA), leverfunksjon, proteinnivåer, elektrolytter, blodsukker, kalsium, fosfor etc. Dette er avgjørende for å diagnostisere eller utelukke systemiske sykdommer som CKD eller diabetes.

6. Bildediagnostikk

Bildediagnostikk er ofte nødvendig for å visualisere strukturene i urinveiene:

• Røntgen (Radiografi): Kan påvise mange typer blære- og nyrestein (de som er radiotette/synlige på røntgen). Kan også vurdere størrelse og form på nyrer og blære, samt se etter tegn på spredning av kreft til lunger eller skjelett. Kontraststudier (f.eks. cystografi, hvor kontrastmiddel sprøytes inn i blæren) kan brukes for å fremheve blæreveggen og påvise masser, polypper eller defekter som ikke synes på vanlige røntgenbilder.
• Ultralyd (Ultrasonografi): Er spesielt verdifull for å undersøke bløtvevsstrukturer. Ultralyd gir detaljerte bilder av nyrenes indre arkitektur, blæreveggens tykkelse, tilstedeværelse av svulster, polypper, blodkoagler eller steiner (inkludert de som ikke synes på røntgen, såkalte radiolusente steiner). Prostata kan også vurderes nøye med ultralyd. Ultralyd kan også brukes til å veilede prøvetaking (f.eks. finnålsaspirat eller biopsi fra en mistenkelig masse).

7. Videre diagnostikk (ved behov)

I noen tilfeller kan mer avansert diagnostikk være nødvendig:

• Cystoskopi: En tynn slange med kamera føres inn i urinrøret og blæren. Dette gir direkte visualisering av slimhinnen og mulighet for å ta vevsprøver (biopsier) fra mistenkelige områder, spesielt ved mistanke om kreft eller kronisk betennelse.
• Biopsi og histopatologi: En vevsprøve (tatt via cystoskopi, ultralydveiledet nål, eller kirurgi) sendes til et laboratorium for mikroskopisk undersøkelse (histopatologi). Dette er gullstandarden for å stille en definitiv diagnose ved kreftmistanke eller ved uklar betennelsestilstand.
• Koagulasjonsprofil: Spesifikke blodprøver (PT, aPTT, D-dimer, etc.) for å utrede blødningsforstyrrelser hvis dette mistenkes.
• Blodtrykksmåling: Viktig ved mistanke om eller påvist nyresykdom, da hypertensjon er en vanlig komplikasjon.

Valg av diagnostiske tester vil avhenge av funnene fra de innledende undersøkelsene og veterinærens mistanke om underliggende årsak.

Behandlingsstrategier for hematuri hos eldre hunder

Behandlingen avhenger helt av den underliggende årsaken som er identifisert gjennom den diagnostiske prosessen. Målet er å behandle den primære sykdommen og lindre symptomene.

• Urinveisinfeksjon (UVI): Behandles med antibiotika basert på resultatene fra urindyrkning og resistensbestemmelse. Behandlingslengden er vanligvis 10-14 dager eller lengre for kompliserte infeksjoner eller nyrebekkenbetennelse. Smertestillende kan også være nødvendig. Det er viktig å fullføre hele antibiotikakuren, selv om symptomene forsvinner tidligere. Kontrollurinprøve etter avsluttet kur anbefales for å bekrefte at infeksjonen er borte.
• Blærestein: Behandlingen varierer med steintype. Struvittsteiner kan ofte løses opp med en spesiell veterinærdiett som surgjør urinen og har lavt innhold av magnesium, ammonium og fosfat. Kalsiumoksalatsteiner kan ikke løses opp med diett og må vanligvis fjernes kirurgisk (cystotomi). Andre metoder som laserbehandling (laser lithotripsy) eller skylling (voiding urohydropulsion) for små steiner kan være alternativer ved spesialiserte klinikker. Etter fjerning er forebyggende tiltak (ofte diett og økt vanninntak) viktig for å redusere risikoen for tilbakefall.
• Kronisk nyresykdom (CKD): Det finnes ingen kur for CKD, men behandlingen fokuserer på å bremse sykdomsutviklingen, håndtere symptomer og opprettholde god livskvalitet. Dette inkluderer vanligvis en spesiell nyrediett (lavt fosfor, moderat protein av høy kvalitet), medisiner for å kontrollere blodtrykk, redusere proteinuri (proteintap i urinen), behandle anemi, og eventuelt fosfatbindere. Subkutan væskebehandling hjemme kan være nødvendig i senere stadier. Regelmessig oppfølging er essensielt.
• Prostataproblemer: Kastrering er den mest effektive behandlingen for BPH og de fleste tilfeller av kronisk prostatitt hos ukastrerte hannhunder. Akutt bakteriell prostatitt krever også langvarig antibiotikabehandling. Prostatakreft har en dårligere prognose og behandles vanligvis palliativt med smertelindring, eventuelt kirurgi, stråling eller kjemoterapi avhengig av type og stadium.
• Kreft (f.eks. TCC): Behandlingen avhenger av krefttype, lokalisering og spredning. For TCC i blæren er kirurgi sjelden kurativt. Medisinsk behandling med NSAIDs (som piroksikam) alene eller i kombinasjon med kjemoterapi (f.eks. mitoxantron, vinblastin) kan forlenge overlevelsestiden og forbedre livskvaliteten hos mange hunder. Uretrale stenter (små rør som holder urinrøret åpent) kan være nødvendig hvis svulsten blokkerer urinstrømmen. Nyrekreft kan noen ganger behandles med kirurgisk fjerning av den affiserte nyren (nefrektomi) hvis kreften ikke har spredt seg. Palliativ behandling (lindrende) med fokus på smertekontroll og livskvalitet er alltid viktig.
• Koagulasjonsforstyrrelser: Behandlingen rettes mot årsaken: Vitamin K1 for rottegift, immunsuppressiv behandling for ITP, behandling av underliggende leversykdom, etc. Blodoverføringer kan være nødvendig ved alvorlig anemi eller blødning.
• Traume: Behandlingen avhenger av skadens art og omfang, og kan variere fra hvile og smertestillende til akutt kirurgi.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Uansett årsak er støttebehandling viktig. Dette kan inkludere smertestillende midler, kvalmestillende, væskebehandling, og ernæringsstøtte.

Relatert: Gammel hund peser

Prognose

Prognosen for en eldre hund med blod i urinen er svært variabel og avhenger helt av den underliggende diagnosen, alvorlighetsgraden av tilstanden, hundens generelle helse, og hvor tidlig behandlingen settes inn.

• God prognose: Ukompliserte urinveisinfeksjoner og mange typer blærestein har generelt en god prognose med riktig behandling. BPH responderer utmerket på kastrering.
• Variabel/Avventende prognose: Kronisk nyresykdom er en progressiv sykdom, men med god oppfølging og behandling kan mange hunder leve med god livskvalitet i måneder til år. Prognosen for TCC kan variere fra noen måneder til over et år med medisinsk behandling, avhengig av stadium og respons. Prostatitt kan kreve langvarig behandling.
• Dårlig prognose: Aggressiv eller metastatisk kreft (som prostatakreft eller TCC med spredning) og alvorlig, akutt nyresvikt har ofte en dårlig prognose. Alvorlige koagulasjonsforstyrrelser kan også være livstruende.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Det er viktig å ha en åpen dialog med veterinæren om prognosen i ditt spesifikke tilfelle, og å fokusere på hundens livskvalitet når man vurderer behandlingsalternativer, spesielt for kroniske eller uhelbredelige tilstander.

Forebygging og hjemmeomsorg

Selv om ikke alle årsaker til hematuri kan forebygges, spesielt aldersrelaterte sykdommer som CKD og kreft, er det flere ting eiere kan gjøre for å støtte urinveienes helse hos sin eldre hund og oppdage problemer tidlig:

• Oppmuntre til rikelig væskeinntak: Sørg for at hunden alltid har tilgang til friskt vann. Bruk gjerne flere vannskåler, vannfontener, eller tilsett litt vann i tørrfôret for å øke inntaket. God hydrering bidrar til å “skylle” urinveiene og redusere konsentrasjonen av stoffer som kan danne krystaller/steiner.
• Regelmessige lufteturer: Gi hunden hyppige muligheter til å tisse, slik at urin ikke blir stående lenge i blæren.
• Riktig kosthold: Diskuter fôrvalg med veterinæren. Spesialdietter kan være nødvendig for hunder med historikk med blærestein eller ved påvist nyresykdom. Unngå å gi store mengder “menneskemat” eller godbiter som kan påvirke urinens sammensetning.
• Observer urinering: Vær oppmerksom på endringer i hundens tissevaner: hyppighet, mengde, farge, anstrengelse, smerteytringer, eller inkontinens. Tidlig oppdagelse av symptomer er nøkkelen.
• Regelmessige veterinærkontroller: Eldre hunder (vanligvis definert som over 7-8 år, avhengig av rase) bør ha helsekontroller minst to ganger i året. Disse kontrollene inkluderer ofte blodprøver og urinalyse, som kan avdekke problemer som CKD eller mikroskopisk hematuri før symptomene blir tydelige.
• Kastrering/Sterilisering: Kastrering av hannhunder eliminerer risikoen for BPH og reduserer risikoen for prostatitt. Sterilisering av tisper eliminerer risikoen for livmorbetennelse (pyometra), som også kan påvirke nyrene.
• God hygiene: Hold hundens ytre kjønnsorganer rene, spesielt hos langhårede raser eller hunder med hudfolder.
• Følg veterinærens råd: Gi medisiner og følg diettanbefalinger nøyaktig som foreskrevet.

Når er det akutt?

Mens all hematuri krever en veterinærundersøkelse, er noen situasjoner mer akutte enn andre. Søk øyeblikkelig veterinærhjelp hvis din eldre hund:

• Anstrenger seg for å tisse uten at det kommer urin (eller bare noen få dråper): Dette kan tyde på en urinveisobstruksjon (f.eks. fra en stein eller svulst), som er en livstruende nødsituasjon.
• Viser tegn på sterk smerte: Klynking, skjelving, krummet rygg, motvilje mot å bli tatt på magen.
• Er plutselig veldig slapp, kollapser, eller har bleke slimhinner: Kan indikere alvorlig blodtap, sjokk, eller akutt nyresvikt.
• Har andre tegn på alvorlig sykdom: Gjentatt oppkast, pusteproblemer, nevrologiske symptomer.

Konklusjon

Blod i urinen hos en gammel hund er et symptom som aldri må ignoreres. Det signaliserer et underliggende problem i urinveiene eller potensielt en systemisk sykdom. Spekteret av mulige årsaker er bredt, fra behandlbare infeksjoner og steiner til mer alvorlige tilstander som kronisk nyresykdom og kreft, som er vanligere i denne aldersgruppen. En grundig diagnostisk utredning hos veterinæren er avgjørende for å identifisere den nøyaktige årsaken. Behandlingen og prognosen vil variere betydelig avhengig av diagnosen. Tidlig intervensjon, tett samarbeid med veterinæren, og fokus på hundens livskvalitet er essensielt for å håndtere hematuri hos våre eldre firbente følgesvenner og gi dem best mulig omsorg i deres seniorår.