ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Behandling av sopp i øret hos hund

Denne artikkelen går i dybden på temaet soppinfeksjon i øret hos hund.

Øreproblemer er blant de vanligste årsakene til at hundeeiere oppsøker veterinær. Blant disse er ørebetennelser hyppige, og en betydelig andel av disse involverer en overvekst av sopp, spesielt gjærsoppen Malassezia pachydermatis. Selv om sopp i øret kan være plagsomt og smertefullt for hunden, er det i de fleste tilfeller en tilstand som kan behandles effektivt med riktig diagnose og tilnærming. Imidlertid er det sjelden så enkelt som å bare behandle selve soppinfeksjonen; ofte ligger det underliggende årsaker bak som også må identifiseres og håndteres for å oppnå varig bedring og forebygge tilbakefall.

Denne artikkelen går i dybden på temaet soppinfeksjon i øret hos hund. Vi ser på hva det innebærer, hvordan man gjenkjenner symptomene, hva som forårsaker problemet, og ikke minst, hvordan veterinæren stiller diagnosen og hvilke behandlingsalternativer som finnes. Videre undersøker vi viktigheten av forebygging og hva prognosen er for hunder som rammes. Målet er å gi hundeeiere en grundig forståelse av tilstanden, slik at de kan samarbeide best mulig med sin veterinær for å sikre hundens ørehelse og velvære. Vi tar sikte på å gi praktiske råd og innsikt basert på faglig kunnskap, for å hjelpe deg med å navigere i behandlingen av denne vanlige plagen.

Hva er sopp i øret hos hund?

Når vi snakker om sopp i øret hos hund, refererer vi nesten utelukkende til en overvekst av gjærsopp, og da spesielt arten Malassezia pachydermatis. Dette er en mikroorganisme som naturlig finnes på huden og i øregangene hos de fleste friske hunder, uten å forårsake problemer. Den lever i symbiose med andre mikroorganismer som bakterier, og bidrar til ørets normale mikrobiom. Problemet oppstår når balansen i dette mikromiljøet forstyrres, slik at Malassezia får mulighet til å formere seg ukontrollert. Denne overveksten fører til irritasjon og betennelse i øregangen, kjent som otitis externa (ytre ørebetennelse).

Malassezia pachydermatis: Den vanligste årsaken

Malassezia pachydermatis er en lipofil (fettelskende) gjærsopp. Dette betyr at den trives i miljøer rike på fettstoffer, som talgkjertlene i hundens hud og øreganger produserer. Når forholdene i øret endres – for eksempel ved økt fuktighet, økt talgproduksjon, betennelse fra allergi, eller endringer i pH-verdien – kan denne normalt harmløse soppen begynne å formere seg raskt. Soppen produserer enzymer og avfallsstoffer som irriterer huden i øregangen, noe som fører til kløe, rødhet, hevelse og økt voks-/sekretproduksjon. Kroppens immunrespons på soppen bidrar ytterligere til betennelsesreaksjonen. Det er viktig å forstå at Malassezia-otitt sjelden er et primærproblem. Det er nesten alltid et sekundært problem som oppstår på grunn av en underliggende årsak som har endret miljøet i øregangen.

Forskjellen mellom soppinfeksjon og bakteriell infeksjon

Ørebetennelse hos hund kan forårsakes av sopp, bakterier, eller ofte en kombinasjon av begge. Symptomene kan overlappe betydelig, noe som gjør det umulig å skille mellom dem kun basert på ytre tegn. Både sopp- og bakterieinfeksjoner kan gi kløe, rødhet, smerte, vond lukt og sekret. Imidlertid kan typen og fargen på sekretet noen ganger gi en pekepinn. Malassezia-infeksjoner er ofte assosiert med et mørkebrunt, tørt eller litt fettete, voksaktig sekret og en karakteristisk søtlig eller “gjæraktig” lukt. Bakterielle infeksjoner, spesielt med visse typer bakterier som Pseudomonas, kan gi et mer gulgrønt, pussaktig og ofte illeluktende sekret.

Det er imidlertid avgjørende at veterinæren tar prøver fra øret for mikroskopisk undersøkelse (cytologi) for å identifisere hvilke mikroorganismer som er til stede og i hvilket omfang. Dette er nødvendig for å velge riktig behandling. En infeksjon som primært skyldes sopp krever soppdrepende midler, mens en bakteriell infeksjon krever antibiotika. Ved blandingsinfeksjoner trengs ofte en kombinasjonsbehandling. Feil behandling, for eksempel bruk av kun antibiotika ved en ren soppinfeksjon, vil ikke bare være ineffektivt, men kan potensielt forverre soppveksten ved å redusere konkurransen fra bakterier.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Symptomer på soppinfeksjon i øret

Symptomene på en soppinfeksjon (Malassezia-otitt) i hundens øre kan variere i intensitet fra milde til svært alvorlige, avhengig av graden av overvekst og betennelse, samt hundens individuelle smertetoleranse. Det er viktig for hundeeiere å være oppmerksomme på tidlige tegn, da rask behandling kan forhindre at tilstanden blir kronisk eller fører til komplikasjoner.

De vanligste symptomene inkluderer:

  • Intens kløe: Dette er ofte det mest fremtredende symptomet. Hunden klør seg i eller rundt øret med poten, gnir hodet mot møbler eller gulvet, eller rister på hodet hyppig. Kløen skyldes irritasjonen fra soppen og den påfølgende betennelsesreaksjonen.
  • Risting på hodet: Hyppig og noen ganger voldsom risting på hodet er et klassisk tegn på ubehag i ørene.
  • Rødhet og hevelse: Innsiden av øreflippen (pinna) og selve øregangen blir ofte rød (erytem) og kan hovne opp på grunn av betennelsen.
  • Sekret fra øret: Ved Malassezia-infeksjoner ser man typisk et mørkebrunt til svart, tørt eller voksaktig sekret. Mengden kan variere fra lite til betydelig. Noen ganger kan sekretet være mer gulbrunt eller gråaktig, spesielt hvis det også er en bakteriell komponent.
  • Vond lukt: En karakteristisk søtlig, muggen eller “gjæraktig” lukt fra øret er vanlig ved soppinfeksjoner. Lukten kan være ganske sterk og ubehagelig.
  • Smerte og ømhet: Øret kan være smertefullt ved berøring, spesielt rundt ørebasis. Hunden kan klynke eller trekke seg unna når man prøver å undersøke eller rense øret. Noen hunder kan bli irritable eller nedstemte på grunn av smerten.
  • ** skorpedannelse og hårtap:** Huden på innsiden av øreflippen og rundt øreåpningen kan bli fortykket, skjellete, og det kan dannes skorper. Kronisk kløing og betennelse kan føre til hårtap i området.
  • Endringer i adferd: Noen hunder kan vise mer subtile tegn som nedsatt appetitt, generell slapphet, eller unngåelse av kontakt, spesielt hvis smerten er betydelig.
  • Hørselstap: I alvorlige eller kroniske tilfeller, spesielt hvis øregangen blir svært hoven eller fylt med sekret, kan hørselen bli midlertidig redusert.
  • Hoderisting som fører til blodøre (ørehematom): Intens risting på hodet kan føre til at blodkar i øreflippen sprekker, noe som resulterer i en blodansamling mellom huden og brusken – et ørehematom. Dette ser ut som en myk, væskefylt hevelse på øreflippen og krever egen behandling.

Det er viktig å merke seg at disse symptomene ikke er eksklusive for soppinfeksjoner og kan sees ved andre øreproblemer, inkludert bakteriell otitt, øremidd, fremmedlegemer eller allergiske reaksjoner. Derfor er en nøyaktig diagnose fra en veterinær helt nødvendig. Hvis du observerer noen av disse tegnene hos hunden din, bør du bestille en time hos veterinæren for en grundig undersøkelse.

Årsaker og risikofaktorer for øresopp hos hund

Som nevnt tidligere, er overvekst av Malassezia i øret nesten alltid et sekundært problem. Det betyr at det finnes en underliggende årsak som har endret mikromiljøet i øregangen og tillatt soppen å formere seg. Å identifisere og håndtere denne primærårsaken er avgjørende for vellykket behandling og for å forhindre tilbakevendende øreproblemer.

Underliggende årsaker: Mer enn bare sopp

Flere faktorer kan predisponere en hund for Malassezia-otitt. Disse kan deles inn i primære årsaker (som direkte starter betennelsesprosessen) og predisponerende faktorer (som øker risikoen for at problemer oppstår). I tillegg kan vedlikeholdende faktorer (som oppstår som følge av betennelsen) bidra til å gjøre problemet kronisk.

Allergier: En hyppig trigger

Allergier er den desidert vanligste underliggende årsaken til tilbakevendende ørebetennelser hos hund, inkludert de forårsaket av Malassezia. Både fôrallergi/intoleranse og atopisk dermatitt (allergi mot miljømessige allergener som pollen, husstøvmidd, muggsopp) kan føre til betennelse i huden, inkludert huden i øregangene. Denne betennelsen endrer forholdene i øret – økt talgproduksjon, endret pH, økt fuktighet – og skaper et ideelt miljø for gjærsopp å trives. Ofte er ørebetennelse det første, eller til og med det eneste, tegnet på en underliggende allergi hos noen hunder. Uten å adressere allergien, vil øreproblemene sannsynligvis komme tilbake gang på gang, selv med effektiv soppbehandling.

Anatomiske faktorer: Ørets form betyr noe

Hundens øreanatomi spiller en betydelig rolle. Raser med lange, tunge hengeører (f.eks. Cocker Spaniel, Basset Hound, Labrador Retriever) har dårligere luftsirkulasjon i øregangene. Dette skaper et varmt, fuktig miljø som er gunstig for vekst av både sopp og bakterier. Hunder med trange øreganger (f.eks. Shar Pei) eller hunder med mye hårvekst inne i øregangene (f.eks. Poodles, Schnauzere) er også predisponerte. Håret kan fange opp voks og fuktighet, og ytterligere hindre luftgjennomstrømning.

Fuktighet: Soppens beste venn

Overdreven fuktighet i øregangen er en viktig risikofaktor. Hunder som svømmer mye eller bader ofte uten at ørene tørkes grundig etterpå, er spesielt utsatt. Fuktigheten endrer det normale mikromiljøet og fremmer vekst av mikroorganismer. Selv høy luftfuktighet i omgivelsene kan bidra hos sensitive individer.

Andre faktorer

Flere andre forhold kan også bidra til utviklingen av Malassezia-otitt:

  • Primære hudsykdommer: Tilstander som påvirker hudens normale funksjon og fornyelse (keratiniseringsdefekter), som seboreisk dermatitt, kan endre miljøet i øregangen.
  • Hormonelle lidelser: Sykdommer som hypotyreose (lavt stoffskifte) eller Cushings syndrom (hyperadrenokortisisme) kan påvirke hudens helse og immunsystemets funksjon, og dermed øke sårbarheten for infeksjoner.
  • Immunsystemproblemer: Nedsatt immunforsvar, enten på grunn av sykdom eller medisinering (f.eks. langvarig bruk av steroider), kan gjøre hunden mer mottakelig for opportunistiske infeksjoner som Malassezia.
  • Fremmedlegemer: Gressaks, frø eller annet rusk som setter seg fast i øregangen kan forårsake irritasjon, betennelse og sekundær infeksjon.
  • Øremidd (Otodectes cynotis): Selv om det er vanligere hos valper og kattunger, kan øremidd også ramme voksne hunder og forårsake intens kløe og betennelse som baner vei for sekundære sopp- eller bakterieinfeksjoner. Sekretet ved øremidd er typisk mørkt og tørt, liknende det ved Malassezia, noe som understreker behovet for nøyaktig diagnose.
  • Overdreven eller feilaktig ørerens: Ironisk nok kan for hyppig eller for aggressiv ørerensing, spesielt med irriterende løsninger, skade den følsomme huden i øregangen og forstyrre den normale mikrofloraen, noe som kan føre til problemer.
  • Polypper eller svulster i øregangen: Selv om det er mindre vanlig, kan vekster i øregangen blokkere normal drenasje og lufting, og skape et miljø for infeksjon.

Forståelsen av disse ulike årsakene og risikofaktorene er nøkkelen. Veterinæren vil ikke bare fokusere på å behandle den akutte soppinfeksjonen, men også på å utrede og håndtere eventuelle underliggende problemer for å gi hunden best mulig langsiktig ørehelse.

Diagnose: Hvordan veterinæren stiller diagnosen

En korrekt diagnose er helt fundamental for effektiv behandling av øreproblemer hos hund. Siden symptomene på soppinfeksjon kan ligne på andre tilstander, og fordi det ofte er underliggende årsaker som må identifiseres, vil veterinæren gjennomføre en systematisk undersøkelse.

Anamnese og klinisk undersøkelse

Diagnostiseringen starter med en grundig samtale med eier (anamnese). Veterinæren vil spørre om hundens symptomer (hva, når startet det, hvor alvorlig er det?), tidligere øreproblemer, generell helse, kosthold, eventuelle kjente allergier, bade- og svømmevaner, og hvilken behandling som eventuelt har blitt gitt tidligere. Denne informasjonen gir verdifulle ledetråder.

Deretter følger en generell klinisk undersøkelse for å vurdere hundens allmenntilstand og se etter tegn på andre hudproblemer eller systemiske sykdommer som kan være relatert til øreproblemene (f.eks. tegn på allergi andre steder på kroppen). Veterinæren vil nøye inspisere utsiden av øret, øreflippen (pinna) og området rundt øreåpningen for rødhet, hevelse, sår, skorper, hårtap og tegn på smerte.

Otoskopi: Et blikk inn i øregangen

Det neste steget er otoskopi. Veterinæren bruker et otoskop, et instrument med lys og forstørrelse, for å visualisere innsiden av øregangen og trommehinnen. Dette er en kritisk del av undersøkelsen. Veterinæren ser etter:

  • Graden av betennelse: Rødhet og hevelse i øregangen.
  • Type og mengde sekret: Utseende, farge og konsistens på voksen/sekretet.
  • Tilstanden til øregangen: Eventuelle sår, polypper, svulster eller fortykkelse av huden (stenose).
  • Fremmedlegemer: Som gressaks eller rusk.
  • Trommehinnens integritet: Det er viktig å vurdere om trommehinnen er hel. En sprukket trommehinne (ruptur) har betydning for valg av medisiner og kan indikere en mellomørebetennelse.

I noen tilfeller, spesielt hvis øret er svært smertefullt eller hunden er lite samarbeidsvillig, kan det være nødvendig med sedasjon eller lett narkose for å få utført en grundig otoskopi og rengjøring.

Cytologi: Mikroskopisk undersøkelse av ørevoks

Cytologi er kanskje den viktigste diagnostiske testen for å bekrefte en soppinfeksjon og skille den fra eller identifisere en samtidig bakteriell infeksjon. Veterinæren tar en prøve av sekretet fra øregangen med en bomullspinne. Prøven strykes ut på et objektglass, farges med spesielle fargestoffer, og undersøkes under mikroskop.

Under mikroskopet kan veterinæren identifisere og kvantifisere:

  • Gjærsopp: Malassezia pachydermatis har et karakteristisk utseende, ofte beskrevet som “peanøttformet” eller “fotavtrykkformet”. Et stort antall gjærsopp bekrefter en signifikant overvekst.
  • Bakterier: Ulike typer bakterier (kokker og staver) kan også sees. Mengden og typen bakterier noteres.
  • Betennelsesceller: Tilstedeværelsen av hvite blodceller (som nøytrofile granulocytter) indikerer aktiv betennelse og infeksjon.
  • Hudceller: Kan gi informasjon om hudens tilstand.
  • Øremidd: Noen ganger kan også øremidd eller egg fra disse påvises i prøven.

Resultatet av cytologien er avgjørende for å velge riktig type medikamentell behandling (soppdrepende, antibiotika, eller begge).

Dyrkning og resistensbestemmelse

I noen tilfeller, spesielt ved kroniske eller tilbakevendende bakterielle infeksjoner, eller hvis behandlingen ikke har forventet effekt, kan det være nødvendig å sende inn en prøve fra øret til et laboratorium for bakteriell dyrkning og resistensbestemmelse. Dette identifiserer nøyaktig hvilke bakterier som er til stede og hvilke antibiotika de er følsomme for. For rene Malassezia-infeksjoner er dyrkning vanligvis ikke nødvendig, da resistens mot vanlige soppdrepende midler er sjelden, men det kan være aktuelt i svært kompliserte eller behandlingsresistente tilfeller.

Identifisering av underliggende årsaker

Siden Malassezia-otitt ofte er sekundært til et annet problem, vil veterinæren også vurdere behovet for videre utredning for å finne den primære årsaken, spesielt ved tilbakevendende problemer. Dette kan inkludere:

  • Allergiutredning: Eliminasjonsdiett for å utelukke/bekrefte fôrallergi, eller blodprøver/prikktester for å identifisere miljøallergener (atopi).
  • Blodprøver: For å sjekke for hormonelle lidelser (f.eks. stoffskifte, Cushing).
  • Biopsi: Ved mistanke om svulster eller uvanlige hudlidelser i øregangen.
  • Bildediagnostikk (røntgen, CT, MR): Kan være nødvendig ved mistanke om mellomøre- eller indre ørebetennelse, eller for å vurdere omfanget av kroniske forandringer i øregangen.

En grundig diagnostisk tilnærming sikrer ikke bare at den aktuelle infeksjonen behandles korrekt, men legger også grunnlaget for en langsiktig plan for å håndtere eventuelle underliggende årsaker og forebygge fremtidige øreproblemer.

Behandling av soppinfeksjon i øret hos hund

Behandlingen av Malassezia-otitt har flere komponenter og må tilpasses den enkelte hunds situasjon, basert på diagnosen og eventuelle underliggende årsaker. Målet er ikke bare å eliminere soppoverveksten, men også å redusere betennelse, lindre smerte og ubehag, og adressere den primære årsaken for å forhindre tilbakefall.

Rengjøring av øret: Første og viktigste steg

Grundig rengjøring av øregangen er helt essensielt for vellykket behandling. Sekret, voks og debris i øregangen kan inaktivere medisiner og gi næring til mikroorganismene. Fjerning av dette materialet gjør at de medisinske øredråpene kommer i direkte kontakt med huden i øregangen og kan virke effektivt.

Veterinæren vil ofte utføre den første, grundige rengjøringen på klinikken. Dette kan innebære skylling med spesielle løsninger, noen ganger under sedasjon hvis øret er veldig smertefullt eller skittent. Eier vil deretter vanligvis få instruksjon om å fortsette med regelmessig ørerens hjemme under behandlingsperioden, og ofte som en del av den langsiktige forebyggingen.

Det er viktig å bruke en egnet, ikke-irriterende ørerens anbefalt av veterinæren. Valg av rensemiddel kan avhenge av om trommehinnen er intakt og type sekret. Noen rensemidler har også egenskaper som bidrar til å bryte ned voks eller har en lett antimikrobiell effekt. Riktig teknikk er også viktig: fyll øregangen med renseløsningen, masser forsiktig ved basis av øret i ca. 30-60 sekunder (det skal lage en “squishy” lyd), la hunden riste på hodet, og tørk deretter bort synlig løsning og løsnet sekret fra den ytre delen av øregangen og øreflippen med en myk bomullspad eller gasbind. Bruk aldri bomullspinner (Q-tips) nede i øregangen, da dette kan skyve rusk lenger inn og potensielt skade trommehinnen. Rensing bør vanligvis gjøres før påføring av medisinske øredråper, med mindre veterinæren gir annen beskjed (noen rensemidler krever en viss ventetid før medisinering).

Medikamentell behandling: Reseptbelagte øredråper

Den primære medisinske behandlingen for Malassezia-otitt er bruk av reseptbelagte øredråper som inneholder soppdrepende (antifungale) midler. Vanlige aktive ingredienser inkluderer:

  • Azoler: Klotrimazol, mikonazol, posakonazol.
  • Polyener: Nystatin.
  • Andre: Terbinafin (brukes også systemisk, men finnes i noen ørepreparater).

Mange veterinære ørepreparater er kombinasjonsprodukter som inneholder:

  1. Et soppdrepende middel: For å behandle Malassezia.
  2. Et antibiotikum: For å behandle eventuell samtidig bakteriell infeksjon (identifisert ved cytologi).
  3. Et kortikosteroid (f.eks. betametason, hydrokortison, mometason): For å redusere betennelse, kløe og hevelse raskt, noe som gir hunden betydelig lindring.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Veterinæren velger preparat basert på cytologifunn, alvorlighetsgrad, tidligere behandlingshistorikk og eventuelle spesielle forhold (f.eks. om trommehinnen er intakt). Det er helt avgjørende å følge veterinærens doseringsanvisning nøye (riktig mengde og hyppighet) og fullføre hele behandlingskuren, selv om symptomene ser ut til å bedre seg tidligere. For tidlig avslutning av behandlingen er en vanlig årsak til tilbakefall og utvikling av kroniske problemer. Behandlingslengden er typisk 7-14 dager eller lenger, avhengig av preparat og respons. Noen nyere preparater er langtidsvirkende og krever kun én eller to applikasjoner utført av veterinæren.

Systemisk behandling: Tabletter eller kapsler

I noen tilfeller er ikke lokal behandling med øredråper tilstrekkelig. Systemisk (oral) soppdrepende behandling kan være nødvendig hvis:

  • Infeksjonen er svært alvorlig eller har spredt seg til mellomøret (otitis media).
  • Øregangen er så hoven eller fortykket (stenotisk) at øredråper ikke når ned effektivt.
  • Hunden ikke tolererer lokal behandling.
  • Det er en samtidig alvorlig Malassezia-dermatitt (hudinfeksjon) andre steder på kroppen.

Vanlige systemiske soppdrepende midler som brukes hos hund inkluderer ketokonazol, itrakonazol og flukonazol. Disse medisinene krever resept og må brukes under veterinæroppsyn, da de kan ha potensielle bivirkninger (spesielt på leveren) og interaksjoner med andre medikamenter. Blodprøvekontroller kan være nødvendig under langvarig behandling. Systemisk behandling kombineres ofte med lokal behandling (rens og eventuelt dråper hvis mulig).

Behandling av underliggende årsaker

Som gjentatte ganger nevnt, er dette et kritisk punkt for langsiktig suksess. Hvis en underliggende årsak som allergi, hypotyreose eller anatomiske problemer ikke adresseres, vil soppinfeksjonen sannsynligvis komme tilbake. Behandlingen av den underliggende årsaken vil variere:

  • Allergier: Kan innebære eliminasjonsdiett, hypoallergent fôr, medisiner for å kontrollere kløe (f.eks. Apoquel, Cytopoint, kortikosteroider), allergivaksinering (immunterapi), eller unngåelse av kjente allergener.
  • Hormonelle lidelser: Krever spesifikk behandling for den aktuelle sykdommen (f.eks. tilskudd av skjoldbruskkjertelhormon ved hypotyreose).
  • Anatomiske problemer: I alvorlige tilfeller med kronisk fortykkede eller trange øreganger som ikke responderer på medisinsk behandling, kan kirurgi (f.eks. TECA-BO – Total Ear Canal Ablation and Bulla Osteotomy) være siste utvei for å fjerne den syke øregangen og gi permanent lindring.

Smertelindring

Ørebetennelse kan være svært smertefullt. Kortikosteroider i øredråpene bidrar til å redusere smerte ved å dempe betennelsen. I noen tilfeller kan veterinæren også anbefale systemiske smertestillende og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) i en kort periode for å øke hundens komfort, spesielt i starten av behandlingen.

Oppfølging hos veterinær

Oppfølgingskontroller er en viktig del av behandlingsplanen. Veterinæren vil ønske å se hunden igjen mot slutten av eller etter avsluttet behandlingskur for å:

  • Vurdere klinisk respons: Se om rødhet, hevelse, sekret og smerte er redusert.
  • Utføre kontroll-otoskopi: Inspisere øregangen og trommehinnen.
  • Ta ny cytologiprøve: Bekrefte at antall gjærsopp (og eventuelle bakterier) har normalisert seg. Dette er viktig, da øret kan se bedre ut klinisk før infeksjonen er helt borte mikroskopisk.

Basert på oppfølgingsfunnene vil veterinæren avgjøre om behandlingen skal forlenges, endres, eller om man kan gå over til en forebyggende strategi. Uten bekreftelse på at infeksjonen er borte, er risikoen for raskt tilbakefall høy.

Relatert: Blod i urinen hos gammel hund

Forebygging av øresopp hos hund

Å forebygge tilbakevendende Malassezia-otitt handler i stor grad om å kontrollere de faktorene som disponerer hunden for problemet. Siden soppovervekst ofte er sekundært til andre forhold, er en helhetlig tilnærming nødvendig.

Regelmessig ørerens

For hunder som er utsatt for øreproblemer, spesielt de med hengeører, trange øreganger, mye hår i ørene, eller underliggende allergier, kan regelmessig ørerens være en viktig del av forebyggingen. Hyppigheten må tilpasses individuelt i samråd med veterinær – det kan variere fra et par ganger i måneden til en eller to ganger i uken. Målet er å fjerne overskudd av voks og fuktighet, og opprettholde et sunt miljø i øregangen, uten å irritere den. Bruk alltid en mild, veterinæranbefalt ørerens. Det er viktig å ikke overdrive rensingen; for hyppig eller aggressiv rens kan virke mot sin hensikt og irritere øret. Hvis øret ser rent og friskt ut, er det ikke nødvendigvis behov for rens.

Håndtering av fuktighet

Fuktighet er en kjent trigger for Malassezia-vekst. For hunder som svømmer eller bades ofte, er det viktig å tørke ørene grundig etterpå. Bruk en bomullspad eller et mykt håndkle til å tørke den ytre delen av øregangen og innsiden av øreflippen. For hunder som svømmer mye, kan veterinæren anbefale å bruke en spesifikk ørerens med uttørkende egenskaper etter svømming. Å unngå at vann kommer direkte inn i ørene under bading kan også hjelpe (bomullsdotter kan forsiktig plasseres i øreåpningen under bading, men husk å fjerne dem etterpå).

Kontroll av underliggende årsaker

Dette er det aller viktigste forebyggende tiltaket for hunder med tilbakevendende problemer. Hvis hunden har en påvist allergi (fôr eller atopi), er konsekvent og langsiktig håndtering av denne avgjørende. Dette kan innebære:

  • Fôrallergi: Streng overholdelse av en hypoallergen diett eller en diett basert på nye proteinkilder som hunden ikke har spist før. Unngåelse av alle andre matkilder, inkludert godbiter som ikke er en del av dietten.
  • Atopisk dermatitt: Håndtering kan inkludere medisiner for å kontrollere kløe og betennelse (som Apoquel, Cytopoint, kortikosteroider), allergivaksinering (immunterapi) for å gjøre hunden mindre sensitiv for allergenene over tid, og tiltak for å redusere eksponering for kjente allergener (f.eks. hyppig vask av sengetøy, luftrensere). Regelmessig medisinsk bading med spesialsjampo kan også hjelpe hudbarrieren.

Hvis hunden har andre underliggende sykdommer som hypotyreose, må disse behandles og følges opp nøye.

Riktig kosthold

Selv om direkte kobling mellom vanlig kommersielt fôr og gjærsoppinfeksjoner (utover fôrallergi) er omdiskutert, kan et høykvalitets, balansert kosthold bidra til generell hudhelse og et velfungerende immunsystem. Noen studier antyder at tilskudd med essensielle fettsyrer (omega-3 og omega-6) kan støtte hudbarrieren og ha en viss betennelsesdempende effekt, noe som kan være gunstig for hunder med allergiske hudproblemer. Diskuter eventuelle kostholdsendringer eller tilskudd med veterinæren din.

Hårfjerning fra øregangen

For raser som har mye hårvekst inne i øregangene (f.eks. Puddel, Bichon Frisé), kan forsiktig napping av dette håret (utført av veterinær eller erfaren hundefrisør) forbedre luftsirkulasjonen og redusere opphopning av voks og fuktighet. Dette er imidlertid kontroversielt, da selve nappingen også kan forårsake mikroskopiske sår og irritasjon som potensielt kan føre til betennelse. Det bør kun gjøres hvis det er et tydelig problem med tett hårvekst som bidrar til ørebetennelser, og alltid i samråd med veterinær.

Tidlig intervensjon

Vær oppmerksom på de tidlige tegnene på øreproblemer (økt kløe, risting på hodet, lett rødhet, endret lukt). Jo tidligere en begynnende ørebetennelse oppdages og behandles, desto lettere er den å håndtere, og desto mindre er risikoen for at den utvikler seg til et kronisk problem. Ikke vent med å kontakte veterinæren hvis du mistenker at noe er galt. Unngå å bruke gamle øredråper eller reseptfrie midler uten å ha fått en fersk diagnose, da dette kan forsinke riktig behandling eller til og med forverre tilstanden.

Forebygging er en kontinuerlig prosess som krever samarbeid mellom hundeeier og veterinær. En skreddersydd plan basert på hundens individuelle risikofaktorer og historikk gir de beste sjansene for å holde øreproblemene i sjakk.

Prognose og mulige komplikasjoner

Prognosen for en enkelt episode med Malassezia-otitt er generelt god, forutsatt at diagnosen stilles korrekt og behandlingen gjennomføres som forskrevet av veterinæren. De fleste ukompliserte tilfeller responderer godt på lokal behandling med rengjøring og soppdrepende øredråper.

Prognose

For hunder der en underliggende årsak (som allergi) kan identifiseres og håndteres effektivt, er den langsiktige prognosen for å kontrollere øreproblemene også god, selv om det kan kreve livslang behandling eller håndtering av primærårsaken og regelmessig forebyggende ørepleie. Målet blir da å holde ørene så friske som mulig og raskt gripe inn ved tegn til nye utbrudd.

Prognosen blir mer avventende eller dårligere i følgende situasjoner:

  • Hvis den underliggende årsaken ikke kan identifiseres eller kontrolleres effektivt.
  • Ved svært kroniske tilfeller der det har oppstått permanente forandringer i øregangen.
  • Hvis infeksjonen har spredt seg til mellomøret eller indre øret.
  • Ved utvikling av resistens mot antimikrobielle midler (mer vanlig ved bakterielle infeksjoner, men kan forekomme).

Kroniske øreproblemer

Hvis ørebetennelser (både sopp- og bakteriebaserte) blir et gjentakende eller vedvarende problem, kan det føre til kroniske forandringer i øregangen. Huden i øregangen kan bli permanent fortykket og ruglete (hyperplastisk og lichenifisert). Talg- og svettekjertlene kan forstørres. Bruskvevet i øregangen kan forkalkes og bli hardt. Til sammen kan disse forandringene føre til en permanent innsnevring av øregangen (stenose). En trang øregang gjør det vanskeligere å rense og behandle øret effektivt, fanger opp sekret og fuktighet, og skaper et miljø der infeksjoner lett blusser opp igjen. I svært alvorlige tilfeller av stenose kan øregangen bli nesten helt lukket, og kirurgi kan være den eneste løsningen.

Mellomøre- og indre ørebetennelse

Hvis en ytre ørebetennelse (otitis externa) ikke behandles, eller hvis trommehinnen sprekker, kan infeksjonen spre seg til mellomøret (otitis media). Dette er en mer alvorlig tilstand som kan kreve lengre og mer intensiv behandling, ofte med systemiske antibiotika og/eller soppdrepende midler. Symptomer på otitis media kan inkludere smerte ved gaping, motvilje mot å tygge, hodevipping mot den affiserte siden, og noen ganger tegn på nerveskade (f.eks. lammelse i ansiktsmusklene på samme side, tørre øyne).

I sjeldne tilfeller kan infeksjonen spre seg videre til det indre øret (otitis interna), som huser balanse- og hørselsorganene. Dette kan føre til mer alvorlige nevrologiske symptomer som uttalt hodevipping, sirkelgang, ustøhet (ataksi), ufrivillige øyebevegelser (nystagmus) og hørselstap. Otitis interna krever umiddelbar og aggressiv behandling.

Ørehematom (Blodøre)

Som nevnt tidligere, kan den intense kløen og hoderistingen assosiert med ørebetennelse føre til at blodkar i øreflippen sprekker. Dette resulterer i et ørehematom, en hevelse fylt med blod. Selv om det ikke er en direkte komplikasjon av selve infeksjonen, er det en vanlig følge av symptomene. Ørehematomer krever egen behandling, som kan innebære drenering, medikamentell behandling eller kirurgi for å forhindre permanent fortykkelse og deformering (“blomkåløre”).

Å forstå disse mulige komplikasjonene understreker viktigheten av tidlig diagnose, korrekt behandling av både infeksjonen og den underliggende årsaken, og nøye oppfølging hos veterinær for å sikre at problemet løses fullstendig og for å minimere risikoen for langvarige plager for hunden.

Når bør man kontakte veterinær?

Det er alltid best å være på den sikre siden når det gjelder hundens helse, spesielt med tanke på øreproblemer, som kan være smertefulle og raskt bli verre. Du bør kontakte veterinæren din hvis du observerer noen av følgende tegn hos hunden din:

  • Kløe i eller rundt ørene: Hyppig kloring med poten, gnikking av hodet mot underlaget.
  • Risting på hodet: Mer enn bare sporadisk risting.
  • Rødhet eller hevelse: Synlig irritasjon på innsiden av øreflippen eller rundt øreåpningen.
  • Sekret fra øret: Enhver form for unormalt sekret, enten det er mørkt og voksaktig, gult, grønt eller blodtilblandet.
  • Vond lukt fra ørene: En uvanlig eller ubehagelig lukt.
  • Smerte eller ømhet: Hunden viser tegn til smerte ved berøring av øret eller hodet, klynker, eller trekker seg unna.
  • Endringer i adferd: Hunden virker nedstemt, irritabel, har nedsatt appetitt, eller holder hodet på skakke.
  • Balanseproblemer eller nevrologiske tegn: Ustøhet, sirkelgang, hodevipping, ufrivillige øyebevegelser. Dette kan indikere en mer alvorlig mellomøre- eller indre ørebetennelse og krever umiddelbar oppmerksomhet.
  • Hevelse på øreflippen: Kan være tegn på et ørehematom (blodøre).
  • Tilbakevendende problemer: Hvis hunden din har hatt ørebetennelse før, og symptomene kommer tilbake.
  • Manglende bedring: Hvis du allerede behandler en ørebetennelse etter veterinærens anvisning, men ikke ser bedring innen noen dager, eller hvis tilstanden ser ut til å forverres.

Husk at tidlig diagnose og behandling er nøkkelen til å unngå kroniske problemer og komplikasjoner. Veterinæren har de nødvendige verktøyene og kunnskapen til å stille en nøyaktig diagnose og igangsette riktig behandling. Ikke forsøk å behandle øreproblemer hjemme med reseptfrie midler eller gamle medisiner uten en fersk undersøkelse og diagnose fra veterinæren.

Konklusjon

Sopp i øret, primært forårsaket av gjærsoppen Malassezia pachydermatis, er en vanlig årsak til ørebetennelse hos hund. Tilstanden gir plagsomme symptomer som intens kløe, rødhet, sekret og vond lukt, og kan betydelig redusere hundens livskvalitet. Det er imidlertid avgjørende å forstå at Malassezia-otitt sjelden er et isolert problem, men heller et symptom på et underliggende problem som har forstyrret det normale mikromiljøet i øregangen. Allergier, anatomiske faktorer og fuktighet er blant de hyppigste bakenforliggende årsakene.

En nøyaktig diagnose stilt av veterinær, basert på klinisk undersøkelse, otoskopi og mikroskopisk undersøkelse (cytologi) av øresekret, er fundamental for riktig behandling. Behandlingen involverer typisk grundig ørerens og bruk av reseptbelagte øredråper som inneholder soppdrepende midler, ofte i kombinasjon med antibiotika og betennelsesdempende steroider. Systemisk behandling kan være nødvendig i alvorlige tilfeller. Like viktig som å behandle selve infeksjonen, er det å identifisere og håndtere den underliggende årsaken for å oppnå varig bedring og forhindre tilbakefall. Forebyggende tiltak, som regelmessig ørepleie og kontroll med primærårsaken, er essensielt for hunder som er disponert for øreproblemer. Selv om prognosen for en enkelt episode ofte er god med riktig behandling, understreker potensialet for kroniske forandringer og komplikasjoner viktigheten av tidlig intervensjon og tett samarbeid med veterinæren. Ved tegn på øreproblemer, søk alltid profesjonell hjelp.

Referanser

  1. Gross, T. L., Ihrke, P. J., Walder, E. J., & Affolter, V. K. (2005). Skin diseases of the dog and cat: Clinical and histopathologic diagnosis (2nd ed.). Blackwell Publishing.
  2. Miller, W. H., Griffin, C. E., & Campbell, K. L. (2013). Muller and Kirk’s small animal dermatology (7th ed.). Saunders.
  3. Ollivry, T., Bizikova, P., Skor, J., & Walsh, K. (2015). Skin and ear infections in canine atopic dermatitis: Findings from a clinical cohort and guidelines for management. Veterinary Dermatology, 26(2), 114–e34. https://doi.org/10.1111/vde.12163
  4. Nuttall, T., & Cole, L. K. (2008). Disorders of the ear. In C. E. Griffin & W. H. Miller (Eds.), Small animal clinical dermatology (3rd ed., pp. 189–204). Wiley-Blackwell.
  5. Moriello, K. A., & DeGrauw, D. (2016). Otitis externa: Otic cytology, treatment, and prevention. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice, 46(2), 219–232. https://doi.org/10.1016/j.cvsm.2015.10.010

Om forfatteren

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Close the CTA