Denne artikkelen går i dybden på Lagottoens temperament, årsakene til at aggresjon kan oppstå hos denne rasen, hvordan man kan forebygge det, og hva man bør gjøre hvis man opplever problemer.

Lagotto Romagnolo, ofte bare kalt Lagotto, har på få år blitt en svært populær hunderase i Norge og mange andre land. Med sitt sjarmerende utseende, krøllete pels som minner om en teddybjørn, og et rykte som en intelligent og hengiven familiehund, er det lett å forstå hvorfor mange faller for rasen. Men som med alle hunderaser, dukker det opp spørsmål rundt temperament og potensielle atferdsproblemer. Et sentralt spørsmål mange potensielle eller nåværende eiere stiller seg, er: Kan Lagotto Romagnolo være aggressiv?

Svaret er ikke et enkelt ja eller nei. Aggresjon er en kompleks atferd som kan oppstå hos enhver hund, uavhengig av rase. Selv om Lagotto Romagnolo generelt anses for å være en vennlig og sosial rase, finnes det individer som kan utvise aggressiv atferd under visse omstendigheter. Denne artikkelen går i dybden på Lagottoens temperament, årsakene til at aggresjon kan oppstå hos denne rasen, hvordan man kan forebygge det, og hva man bør gjøre hvis man opplever problemer. Målet er å gi en nyansert og grundig forståelse basert på faglig innsikt og praktisk erfaring.

Lagotto Romagnolo: Rasens natur og temperament

For å forstå potensialet for aggresjon hos en Lagotto, må vi først se på rasens opprinnelse, formål og generelle temperament slik det er beskrevet i rasestandarden og observert av eiere og oppdrettere.

Historisk bakgrunn og opprinnelig bruksområde

Lagotto Romagnolo er en gammel italiensk rase med røtter som strekker seg hundrevis, kanskje tusenvis, av år tilbake. Opprinnelig var den en vannapporterende hund, brukt til jakt på vannfugl i de myrlendte områdene i Romagna-regionen i Nord-Italia. Navnet “Lagotto” kommer trolig fra det lokale dialektordet “càn lagòt”, som betyr “vannhund”. Pelsen ga god beskyttelse mot kulde og fuktighet, og dens gode luktesans og intelligens gjorde den til en dyktig arbeidshund.

Etter hvert som myrområdene ble drenert og tradisjonell vannfugljakt avtok, fant rasen et nytt bruksområde: som trøffelhund. Lagottoens eksepsjonelle luktesans, kombinert med dens lærevillighet og fokus, viste seg å være perfekt for å lokalisere de verdifulle underjordiske soppene. Denne overgangen fra vannhund til trøffelhund har preget rasens utvikling og gemytt. Den er fortsatt en aktiv og arbeidsvillig hund som trives best når den får bruke både hodet og kroppen.

Generelt temperament: Hva sier rasestandarden?

Ifølge den offisielle rasestandarden fra FCI (Fédération Cynologique Internationale) skal en Lagotto Romagnolo ha et naturlig anlegg for søk, og dens luktesans er høyt utviklet. Den skal være arbeidsvillig, ivrig, skarp, hengiven og lettlært. Den beskrives videre som en utmerket selskapshund som også egner seg som vakthund. Temperamentet skal være stabilt og vennlig.

Viktige stikkord fra standarden er altså:

• Intelligent og lærevillig: De tar raskt til seg ny kunnskap og kommandoer.
• Hengiven: De knytter sterke bånd til familien sin.
• Arbeidsvillig: De har et iboende ønske om å jobbe og løse oppgaver.
• God luktesans: Sentralt i deres natur, både historisk og i dag.
• Vaktsom: De kan varsle når det kommer fremmede, men skal ikke være overdrevent mistenksomme eller aggressive.

Standarden nevner spesifikt at skyhet eller overdreven aggresjon er diskvalifiserende feil, noe som understreker at dette ikke er ønskede trekk ved rasen.

Er Lagotto en “myk” eller “hard” hund?

Dette er en vanlig måte å kategorisere hunders mentalitet på, selv om det er en forenkling. Generelt sett kan Lagotto beskrives som en relativt “myk” hund. Det betyr at de ofte er sensitive for eierens sinnsstemning og kan reagere negativt på hardhendt behandling eller kjefting. De responderer best på positiv forsterkning og en tålmodig, konsekvent oppdragelse. Samtidig har de ofte en sterk egenvilje og kan være sta hvis de ikke blir motivert på riktig måte. Deres intelligens gjør også at de fort kan kjede seg eller finne på egne “oppgaver” hvis de ikke får tilstrekkelig mental stimulering.

Typiske atferdstrekk hos Lagotto

Utover det generelle temperamentet, har Lagottoer noen typiske atferdstrekk det er verdt å merke seg:

• Bjeffing: Som vakthunder kan de ha lett for å varsle med bjeffing, enten det er lyder utenfor, folk som nærmer seg huset, eller bare for å uttrykke glede eller frustrasjon. Dette er en atferd som kan trenes og håndteres, men det ligger latent i rasen.
• Graving: Med en fortid som trøffelsøkere, er det ikke uvanlig at Lagottoer har en viss interesse for å grave i hagen eller på tur.
• Vanninteresse: Selv om de ikke lenger primært brukes som vannhunder, har mange Lagottoer fortsatt en sterk dragning mot vann og elsker å bade.
• Søkinteresse: Nesearbeid er dypt forankret. De elsker å bruke nesen, enten det er på sporsøk, i søksleker eller på trøffeljakt. Å tilfredsstille dette behovet er viktig for deres trivsel.

Disse trekkene er i seg selv ikke problematiske, men det er viktig å være klar over dem og kanalisere dem inn i ønskede aktiviteter.

Forståelse av aggresjon hos hunder

Før vi går dypere inn på årsakene til aggresjon spesifikt hos Lagotto, er det viktig å ha en grunnleggende forståelse av hva aggresjon hos hunder egentlig innebærer.

Hva er egentlig aggresjon?

Aggresjon er ikke en diagnose i seg selv, men en samlebetegnelse for atferd som involverer trusler, angrep eller skade. Det er en form for kommunikasjon som hunder bruker i ulike situasjoner. Aggressiv atferd kan variere i intensitet, fra subtile signaler som stiv kroppsholdning og hardt blikk, til mer åpenbare handlinger som knurring, flekking av tenner, utfall og bitt.

Det er viktig å skille mellom normal, kontekstavhengig aggresjon (f.eks. forsvare seg selv ved reell fare) og problematisk eller uønsket aggresjon som oppstår upassende, uforutsigbart eller med overdreven intensitet. Det er den sistnevnte formen vi vanligvis bekymrer oss for hos familiehunder. Aggresjon er ofte et symptom på et underliggende problem, som frykt, smerte, usikkerhet eller frustrasjon.

Ulike typer aggresjon

Aggresjon kan klassifiseres på ulike måter, basert på årsak eller kontekst. Noen vanlige typer inkluderer:

• Fryktaggresjon: Kanskje den vanligste formen. Hunden føler seg truet og ser ingen annen utvei enn å “angripe” for å få trusselen til å forsvinne. Kan rettes mot mennesker, andre hunder eller spesifikke objekter/situasjoner.
• Smerteaggresjon: En hund som har vondt, kan reagere aggressivt ved berøring eller håndtering, eller generelt ha lavere terskel for irritasjon.
• Ressursforsvar: Hunden forsvarer noe den anser som verdifullt, som mat, leker, tyggebein, soveplass, eller til og med eieren.
• Territorialaggresjon: Hunden forsvarer sitt opplevde territorium (hjem, hage, bil) mot inntrengere (mennesker eller dyr).
• Dominansaggresjon: Et noe omdiskutert begrep. Tidligere ble mye aggresjon forklart med dominans, men moderne etologi fokuserer mer på usikkerhet, ressursforsvar og kommunikasjonssvikt. Reell statusrelatert aggresjon forekommer, men er trolig sjeldnere enn antatt.
• Lekaggresjon: Valper og unghunder kan vise overdreven voldsomhet i lek, med biting og knurring som går utover normal lek.
• Omdirigert aggresjon: Hunden blir frustrert eller opphisset av noe den ikke kan nå (f.eks. en hund bak et gjerde) og retter aggresjonen mot nærmeste tilgjengelige mål (f.eks. en annen hund i huset eller eieren).
• Predatorisk aggresjon: Ikke aggresjon i tradisjonell forstand, men jaktatferd rettet mot mindre dyr. Kan være problematisk hvis den rettes mot f.eks. katter eller små hunder.
• Maternell aggresjon: Tisper som beskytter valpene sine.

En hund kan vise flere typer aggresjon, og årsakene kan være sammensatte.

Aggresjonens kommunikasjonsstige

Hunder ønsker sjelden å havne i konflikt. De har et rikt repertoar av signaler de bruker for å unngå konfrontasjon, ofte kalt dempende signaler (snuse i bakken, slikke seg på nesen, snu hodet bort, gjespe). Hvis disse signalene ignoreres eller ikke fører frem, kan hunden gradvis eskalere sin kommunikasjon oppover “aggresjonsstigen”: Stivne, stirre, knurre, flekke tenner, gjøre utfall (snappe i luften), og til slutt bite. Å straffe en hund for å knurre kan være farlig, da man fjerner et viktig varselsignal og hunden kan lære seg å gå rett til bitt neste gang. Å forstå og respektere hundens tidlige signaler er avgjørende for å forebygge eskalering.

Relatert: Lagotto valp

Årsaker til aggressiv atferd hos Lagotto Romagnolo

Selv om rasestandarden beskriver en vennlig hund, kan altså enkelte Lagottoer utvikle aggressiv atferd. Årsakene er ofte et komplekst samspill mellom arv, miljø, læring og helse. La oss se nærmere på de vanligste faktorene:

Genetikk og avl

Temperament har en arvelig komponent. Valper etter foreldre med et stabilt og trygt gemytt har større sjanse for å utvikle et godt temperament selv. Useriøs avl, der man ikke tar hensyn til gemyttet hos avlsdyrene, kan føre til at fryktsomhet, nervøsitet eller et høyt stressnivå videreføres til neste generasjon. Dette kan igjen øke risikoen for utvikling av fryktbasert aggresjon. En ansvarlig oppdretter vil teste gemyttet til avlsdyrene og være ærlig om linjenes mentale egenskaper. De vil også legge ned en betydelig innsats i tidlig sosialisering av valpene.

Mangelfull sosialisering og habituering

Dette er en av de aller vanligste årsakene til atferdsproblemer, inkludert aggresjon, hos alle raser. Sosialisering handler om å gi valpen positive erfaringer med ulike mennesker, hunder, andre dyr og miljøer i den kritiske sosialiseringsperioden (ca. 3-16 uker). Habituering handler om å venne valpen til ulike syn og lyder i omgivelsene, slik at den ikke blir redd for dem senere i livet.

En Lagotto-valp som vokser opp isolert, uten tilstrekkelig positiv eksponering for verden utenfor, kan utvikle frykt og usikkerhet overfor alt som er nytt og ukjent. Denne frykten kan senere manifestere seg som aggresjon når hunden føler seg truet eller presset i møte med fremmede mennesker, hunder, høye lyder eller uvante situasjoner. Siden Lagottoen kan være noe reservert av natur, er en grundig og positiv sosialisering spesielt viktig for denne rasen.

Negativ læring og traumatiske opplevelser

Hunder lærer av sine erfaringer. En hund som har hatt en skremmende opplevelse med for eksempel en annen hund eller en person, kan utvikle frykt og aggresjon i lignende situasjoner senere. Bruk av straffbaserte treningsmetoder, spesielt fysisk avstraffelse eller utstyr som påfører smerte eller ubehag (f.eks. strupehalsbånd, strømhalsbånd), kan også føre til økt frykt, stress og aggresjon. Hunden kan begynne å assosiere eieren, treningssituasjoner eller spesifikke triggere med noe negativt, og reagere defensivt.

Smerte og sykdom

En plutselig endring i atferd, inkludert økt irritabilitet eller aggresjon, bør alltid føre til en grundig veterinærundersøkelse. Skjulte smerter fra leddproblemer (f.eks. hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi, som forekommer hos rasen), tannproblemer, ørebetennelse, magesmerter eller andre medisinske tilstander kan gjøre hunden mer vâr for berøring og generelt senke terskelen for aggressiv respons. Hormonelle ubalanser eller nevrologiske lidelser kan også påvirke atferden.

Frykt og usikkerhet

Som nevnt er frykt en svært vanlig underliggende årsak til aggresjon. En Lagotto som er usikker i møte med fremmede mennesker eller hunder, kan knurre, bjeffe eller gjøre utfall for å skape avstand og føle seg tryggere. Dette kan skyldes mangelfull sosialisering, dårlige erfaringer, eller en iboende usikkerhet. Det er viktig å ikke presse en redd hund inn i situasjoner den ikke mestrer, da dette kan forverre problemet.

Ressursforsvar

Noen Lagottoer kan utvikle ressursforsvar. Dette kan gjelde matskålen, tyggebein, leker, favorittplassen i sofaen, eller til og med eieren. Hunden kan knurre, stivne eller snappe hvis noen nærmer seg ressursen. Dette kan ha røtter i usikkerhet eller tidligere erfaringer der hunden har følt at den måtte kjempe for sine ressurser. God trening på byttehandel og å lære hunden at det lønner seg å gi fra seg ting frivillig, kan forebygge og behandle dette.

Territorialitet og vaktinstinkt

Lagottoen har et visst vaktinstinkt og kan varsle når noen kommer inn på dens territorium. Hos enkelte individer kan dette utvikle seg til problematisk territorialaggresjon, der hunden blir overdrevent beskyttende og aggressiv mot besøkende eller folk som passerer eiendommen. Dette kan forsterkes hvis hunden får lov til å “jage” folk vekk fra gjerdet eller vinduet gjentatte ganger.

Frustrasjon og manglende behovsdekning

Lagotto Romagnolo er en aktiv og intelligent rase som krever både fysisk mosjon og mental stimulering for å trives. En understimulert Lagotto kan bli frustrert, rastløs og utvikle problematferd, inkludert økt irritabilitet eller omdirigert aggresjon. Mangel på utløp for naturlig atferd som søk og problemløsning, kombinert med for lite mosjon, kan bidra til et høyt stressnivå som igjen kan senke terskelen for aggresjon. Kjedsomhet kan også føre til at hunden finner på egne, ofte uønskede, aktiviteter.

Eiers håndtering og trening

Eierens opptreden spiller en stor rolle. Inkonsistente regler, utydelig kommunikasjon, manglende grensesetting, eller misforståelse av hundens signaler kan skape usikkerhet og stress hos hunden. Hvis eieren selv er engstelig eller stresset i møte med andre hunder eller mennesker, kan dette smitte over på hunden og forsterke dens egen usikkerhet eller reaktivitet. Feil håndtering av en allerede eksisterende aggressiv tendens, for eksempel ved å straffe knurring eller presse hunden i situasjoner den frykter, kan forverre problemet betydelig.

Forebygging av aggresjon hos Lagotto Romagnolo

Heldigvis er det mye man kan gjøre for å minimere risikoen for at en Lagotto utvikler aggressiv atferd. Forebygging er alltid bedre enn behandling.

Velg en ansvarlig oppdretter

Grunnlaget legges før valpen i det hele tatt kommer i hus. Velg en oppdretter som prioriterer helse og gemytt hos avlsdyrene. Spør om foreldrenes temperament, eventuelle gemyttester, og hvordan oppdretteren jobber med tidlig sosialisering og miljøtrening av valpene i de kritiske første ukene. En god oppdretter vil også kunne veilede deg i valg av valp basert på dine behov og erfaring, og vil være en ressurs gjennom hundens liv. Besøk gjerne oppdretteren og møt tispen (og om mulig hannhunden) for å få et inntrykk av deres gemytt.

Tidlig og grundig sosialisering

Når valpen kommer hjem (vanligvis ved 8 ukers alder), fortsetter den viktige sosialiseringsperioden. Introduser valpen gradvis og på en positiv måte for ulike typer mennesker (barn, voksne, eldre, folk med hatt, briller, rullestol etc.), trygge og vaksinerte hunder av ulike raser og størrelser, andre dyr (om relevant), og forskjellige miljøer (by, land, trafikk, ulike underlag). Sørg for at opplevelsene er positive og ikke overveldende. Kvalitet er viktigere enn kvantitet. Delta gjerne på valpekurs hos en kvalifisert instruktør som bruker positive metoder.

Positiv og belønningsbasert trening

Bruk treningsmetoder som bygger på positiv forsterkning (belønning av ønsket atferd) fremfor straff og korrigering. Dette bygger en god relasjon basert på tillit og samarbeid, og gjør treningen lystbetont for hunden. Lær inn grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli, og innkalling. Dette gir struktur og kontroll i hverdagen. Unngå metoder og utstyr som påfører smerte, frykt eller ubehag, da dette kan øke risikoen for aggresjon.

Tydelige grenser og forutsigbarhet

Selv om treningen skal være positiv, trenger hunder klare regler og grenser for hva som er akseptabel atferd. Vær konsekvent og forutsigbar i din håndtering. Dette skaper trygghet for hunden. Lær hunden hva du forventer i ulike situasjoner, for eksempel hvordan den skal hilse på folk eller oppføre seg når det kommer besøk.

Tilfredsstille hundens behov

En Lagotto trenger regelmessig fysisk aktivitet tilpasset alder og kondisjon. Daglige turer er viktig, men de trenger også å få løpe løs (på trygge områder) og bruke kroppen sin. Like viktig er mental stimulering. La Lagottoen få bruke sin fantastiske nese! Aktiviteter som sporsøk, feltsøk, nesearbeid-leker (nosework), eller til og med trøffelsøk (om mulig), er midt i blinken for denne rasen. Problemløsningsoppgaver, triks-trening og lydighetstrening bidrar også til å holde hodet i aktivitet. Sørg også for tilstrekkelig hvile og ro, samt sosial kontakt med familien. En hund som får dekket sine grunnleggende behov, er generelt mer harmonisk og mindre utsatt for atferdsproblemer.

Lær å lese hundens språk

Sett deg inn i hundens dempende signaler og stress-signaler. Lær å se når hunden din begynner å bli usikker, stresset eller ukomfortabel i en situasjon. Respekter disse signalene og trekk hunden ut av situasjonen før den føler behov for å eskalere til knurring eller utfall. Dette bygger tillit og viser hunden at du forstår og ivaretar dens behov.

Regelmessige helsesjekker

Ta med hunden til årlig helsesjekk hos veterinæren, og vær oppmerksom på eventuelle tegn på smerte eller ubehag. Tidlig oppdagelse og behandling av medisinske problemer kan forhindre utvikling av smerterelatert aggresjon.

Håndtering av eksisterende aggresjonsproblemer

Hvis din Lagotto allerede viser tegn til aggressiv atferd, er det viktig å ta tak i problemet så tidlig som mulig. Ignorering eller feil håndtering kan føre til at atferden forverres og blir farligere.

Observer og kartlegg atferden

Før du søker hjelp, prøv å kartlegge problemet så nøye som mulig.

• Når skjer aggresjonen? (I hvilke situasjoner?)
• Mot hvem eller hva rettes den? (Fremmede mennesker, spesifikke personer, andre hunder, familiemedlemmer?)
• Hva skjer rett før den aggressive responsen? (Hva er triggeren?)
• Hvordan ser aggresjonen ut? (Knurring, bjeffing, utfall, biting?)
• Hvilke signaler viser hunden før den blir aggressiv? (Stivner den, stirrer, slikker seg på nesen, legger ørene bakover?)

Jo mer informasjon du har, jo lettere er det for profesjonelle å hjelpe deg.

Søk profesjonell hjelp

Aggresjon er et alvorlig problem som krever kompetent hjelp.

1. Veterinær: Det aller første steget er en grundig undersøkelse hos veterinæren for å utelukke eventuelle medisinske årsaker til atferdsendringen.
2. Kvalifisert atferdsterapeut/hundetrener: Hvis medisinske årsaker er utelukket, kontakt en kvalifisert og erfaren atferdskonsulent eller hundetrener som har spesialisert seg på aggresjonsproblemer og bruker moderne, positive treningsmetoder. Vær kritisk til hvem du velger – se etter formell utdanning innen atferd, gode referanser og medlemskap i anerkjente organisasjoner. Unngå trenere som anbefaler straffbaserte metoder for aggresjon, da dette ofte forverrer problemet.

En profesjonell vil kunne hjelpe deg med å analysere årsakene til aggresjonen, utarbeide en skreddersydd trenings- og håndteringsplan, og veilede deg trygt gjennom prosessen.

Håndteringsstrategier (management)

Mens man jobber med årsakene til aggresjonen gjennom trening, er det avgjørende å implementere håndteringsstrategier for å forhindre at hunden havner i situasjoner der den utagerer. Dette handler om å unngå triggerne og sikre omgivelsene for å hindre farlige situasjoner. Eksempler kan være:

• Gå tur på tider og steder der man møter færre folk/hunder.
• Bruke en godt tilpasset sele og et fast bånd (ikke fleksiline) for bedre kontroll.
• Bruke grind eller et eget rom for hunden når det kommer besøk.
• Introdusere bruk av munnkurv (på en positiv måte) for økt sikkerhet i visse situasjoner.
• Unngå å utsette hunden for situasjoner du vet den ikke mestrer.

Håndtering løser ikke selve problemet, men det forhindrer at hunden får øvd på den uønskede atferden og reduserer risikoen for skade.

Motbetinging og desensitivisering

Dette er vanlige teknikker som brukes i atferdsterapi for å endre hundens følelsesmessige respons og atferd i møte med en trigger.

• Desensitivisering: Gradvis eksponere hunden for triggeren på en avstand eller intensitet der den ikke reagerer negativt.
• Motbetinging: Endre hundens assosiasjon til triggeren fra negativ til positiv ved å koble triggeren med noe hunden elsker (f.eks. ekstra gode godbiter).

Disse teknikkene krever presisjon, god timing og tålmodighet, og bør utføres under veiledning av en kvalifisert profesjonell for å unngå å gjøre vondt verre.

Realistiske forventninger og tålmodighet

Å endre etablert aggressiv atferd tar tid, innsats og tålmodighet. Det finnes ingen raske løsninger. Fremgangen kan variere, og det kan komme tilbakefall. Det er viktig å ha realistiske forventninger. Noen hunder kan bli betydelig bedre med riktig trening og håndtering, mens andre kanskje aldri blir helt trygge i alle situasjoner og vil kreve livslang tilrettelegging. Eierens dedikasjon og vilje til å følge opp treningsplanen er avgjørende.

Myter og fakta om Lagotto og aggresjon

Det sirkulerer ulike oppfatninger om hunderasers temperament. La oss se på noen vanlige myter knyttet til Lagotto og aggresjon:

• Myte: Lagottoer er aldri aggressive, de er bare snille familiehunder.
  • Fakta: Selv om de fleste Lagottoer er vennlige, kan enhver hund, uansett rase, utvikle aggresjon under gitte omstendigheter (genetikk, sosialisering, helse, traumer, miljø etc.). Ingen rase kommer med en garanti mot aggresjon.
• Myte: Hvis en Lagotto er aggressiv, skyldes det alltid en dårlig eier.
  • Fakta: Eiers håndtering er en viktig faktor, men aggresjon er et resultat av et komplekst samspill mellom mange faktorer. Genetikk, tidlig sosialisering hos oppdretter, helseproblemer og traumatiske hendelser kan spille en stor rolle, selv med en ansvarlig og kjærlig eier.
• Myte: En Lagotto som knurrer er en “dårlig” eller dominant hund som må settes på plass.
  • Fakta: Knurring er viktig kommunikasjon. Det er hundens måte å si “Jeg er ukomfortabel” eller “Gå unna”. Å straffe knurring kan fjerne advarselen, slik at hunden biter uten forvarsel neste gang. Man må adressere årsaken til at hunden knurrer (frykt, smerte, ressursforsvar), ikke straffe selve signalet.

Konklusjon

Så, kan en Lagotto Romagnolo være aggressiv? Ja, det kan den, akkurat som enhver annen hund. Rasen er imidlertid ikke kjent for å være spesielt aggressiv; tvert imot beskrives den generelt som vennlig, intelligent og hengiven. Aggressiv atferd hos en Lagotto er oftere et resultat av ytre faktorer enn av en iboende aggressiv natur. Mangelfull sosialisering, dårlige erfaringer, helseproblemer, manglende behovsdekning, genetisk predisposisjon for frykt eller usikkerhet, og feil håndtering er alle potensielle bidragsytere.

Ansvaret for å forebygge aggresjon ligger i stor grad hos eieren, og starter allerede ved valg av en seriøs oppdretter som prioriterer gemytt. Videre er grundig sosialisering, positiv trening, tydelige grenser, og ikke minst dekning av rasens behov for både fysisk og mental aktivitet helt avgjørende. Å lære å forstå hundens språk og respektere dens signaler er nøkkelen til et trygt og harmonisk hundehold. Skulle problemer likevel oppstå, er det essensielt å søke profesjonell hjelp fra veterinær og kvalifisert atferdsterapeut tidlig. Med riktig kunnskap, innsats og tilrettelegging kan Lagotto Romagnolo være en fantastisk følgesvenn for den rette eier.

Referanser

1. American Kennel Club. (u.å.). Lagotto Romagnolo. Hentet fra https://www.akc.org/dog-breeds/lagotto-romagnolo/
2. Association of Professional Dog Trainers. (u.å.). Dominance and Dog Training. Hentet fra https://apdt.com/resource-center/dominance-and-dog-training/
3. Fédération Cynologique Internationale. (2016). FCI-Standard N° 298: Lagotto Romagnolo. Hentet fra https://www.fci.be/Nomenclature/Standards/298g08-en.pdf
4. Horowitz, A. (2009). Inside of a Dog: What Dogs See, Smell, and Know. Scribner.
5. Norsk Kennel Klub. (u.å.). Lagotto Romagnolo. Hentet fra https://www.nkk.no/hunderaser-og-kjop-av-hund/rasevelger/raser/lagotto-romagnolo
6. Overall, K. L. (2013). Manual of Clinical Behavioral Medicine for Dogs and Cats. Elsevier Mosby.
7. Pet Professional Guild. (u.å.). Guiding Principles. Hentet fra https://www.petprofessionalguild.com/Guiding-Principles
8. Rugaas, T. (2006). På talefot med hunden: De dempende signalene. ¹ Canis Forlag.